oppreisning

Reparasjon av fortidens urettferdigheter

27. januar 2024 av Advokaten

velferdsvederlag, særordning, samer, kvener, rettferdsvederlag, tap av skolegang, fornorskingspolitikk, andre verdenskrig, historiske urettferdigheter, kompensasjon, oppreisning, samisk, kvensk, norsk, morsmål, dokumentasjon, symbolsk gest, anerkjennelse, samfunnsgrupper, rådgivning, juridisk hjelp, individuell vurdering, helbredelse, fortiden, rettferdighet, søkerettigheter, kulturell identitet, historisk urett, samfunnsansvar, søknadsprosess, utdanningstap.

Historien er bærer av mange hendelser og avgjørelser som i dag kan virke uforståelige og urettferdige. Når slike urettferdigheter har skjedd mot spesifikke samfunnsgrupper, er det en plikt for ethvert samfunn å rette opp feilene og gi de berørte en form for oppreisning. Stortinget har derfor vedtatt en spesiell vederlagsordning som har til hensikt å kompensere samer og kvener for tapet av skolegang som følge av andre verdenskrig og fornorskingspolitikken.

Rettferdsvederlag for tap av skolegang

Denne særordningen omfatter samer og kvener som har lidd tap av skolegang som en direkte konsekvens av andre verdenskrig og den norske fornorskingspolitikken. For å kunne søke om rettferdsvederlag må du kunne dokumentere at du har tapt minst 1,5 års skolegang i perioden under eller umiddelbart etter andre verdenskrig. Videre må du ha hatt samisk eller kvensk/finsk som morsmål og derfor ikke ha behersket norsk tilfredsstillende.

En spesifikk kompensasjon

Rettferdsvederlaget som tildeles i henhold til denne særordningen, er en form for kompensasjon som anerkjenner den urett som har blitt begått. Det er en symbolsk gest av anerkjennelse fra samfunnet for de historiske lidelsene som samer og kvener har blitt påført.

Det er viktig å merke seg at hver søknad blir vurdert individuelt, og utfallet kan variere avhengig av de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Derfor er det tilrådelig å søke rådgivning eller juridisk hjelp for å sikre at din søknad er riktig utarbeidet og støttet av nødvendig dokumentasjon.

Tomtefeste: Retten til å leie og kjøpe

22. desember 2023 av Advokaten

Tomtefeste, Leie av tomt, Innløsning, Tomtefesteloven, Grunneier, Leieforhold, Fristoversittelse, Oppreisning, Punktavtale, Fritidshus, Statsforvaltaren, Klageprosess, Sivilrettsforvaltning, Saksbehandlingstid, Juridisk avtale, Rettigheter, Forpliktelser, Tomtefesteavtale, Innløsningsvilkår, Eiendomsrett, Klagefrist, Søknadsprosedyrer, Oppmåling, Unnskyldelig grunn, Innløsningsavtale.

Tomtefeste er en juridisk avtale der en person leier en tomt fra en grunneier for en bestemt tidsperiode. Den som leier tomten har visse rettigheter og forpliktelser i henhold til Tomtefesteloven, som regulerer disse avtalene. En av de viktige rettighetene som leietakeren har, er muligheten til å kreve forlengelse av leieforholdet eller å innløse tomten, som betyr å kjøpe den av grunneieren.

Når det gjelder forlengelse og innløsning av festetomter, er det viktige tidsfrister som må overholdes. Hvis en leietaker overser disse fristene, kan det virke som om muligheten er gått tapt. Imidlertid gir Tomtefesteloven en mulighet for å søke om oppreisning for fristoversittelse hvis det er en unnskyldelig grunn for fristoversittelsen. Dette betyr at selv om du har oversittet fristen, kan kravet om forlengelse eller innløsning fortsatt bli vurdert.

Når det gjelder innløsning av en tomt, kan det være spørsmål om hva som skal følge med i avtalen. Dette blir spesielt viktig i tilfeller der arealet ikke er nøyaktig oppmålt, men er angitt som et punkt på eiendommen. I slike tilfeller kan det være behov for å søke Statsforvaltaren for å avgjøre hva som skal inkluderes i innløsningsavtalen. Dette sikrer en rettferdig avtale mellom leietaker og grunneier.

Hvis du er uenig i en avgjørelse tatt av Statsforvaltaren, har du rett til å klage. Klagen skal sendes til den samme Statsforvaltaren som behandlet søknaden din. Det er viktig å merke seg at klagefristen er tre uker fra tidspunktet da avgjørelsen ble mottatt. Å klage på en avgjørelse gir en mulighet til å få saken vurdert på nytt og eventuelt korrigert hvis det er nødvendig.

Mange lurer på hvor lang tid det tar å få en klage behandlet. Som en generell retningslinje vil klagen normalt bli avgjort innen 4-8 uker etter at Sivilrettsforvaltningen har mottatt klagen, og eventuell nødvendig tilleggsdokumentasjon er innhentet. Dette gir en viss forutsigbarhet når det gjelder tidsrammer for saksbehandling.

Når fortiden krever anerkjennelse

13. desember 2023 av Advokaten

Historien kan være en mørk og smertefull vei for enkelte samfunnsgrupper, og det er en plikt for ethvert samfunn å anerkjenne de historiske urettferdighetene som er begått. En slik anerkjennelse kan manifestere seg gjennom spesielle ordninger som gir de berørte en mulighet til å få rettferdighet og oppreisning. En slik ordning er velferdsvederlaget, spesielt skapt for tatere og romanifolk som har vært utsatt for en uheldig og fornedrende fortid.

Mobbing

For tatere som har blitt offer for mobbing på grunn av sitt opphav, finnes det en særordning som gir håp om rettferdighet. Denne ordningen gjelder for mobbing som har funnet sted i årene frem til og med 1997. Her vektlegges søkerens egenerklæring, deres personlige fortelling om de smertefulle hendelsene de har blitt utsatt for. Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har, i henhold til praksis, innvilget kr 20 000 basert på en troverdig egenerklæring om mobbing.

For de som kan dokumentere at mobbingen har resultert i fysisk eller psykisk skade, kan et høyere vederlag bli tildelt. Denne dokumentasjonen kan inkludere legeerklæringer, journaler eller epikriser. Det er imidlertid viktig å merke seg at utgiftene i forbindelse med innhenting av slik dokumentasjon normalt må dekkes av søkeren selv.

Svanviken arbeidskoloni

Svanviken arbeidskoloni er en del av historien som ikke må glemmes. Personer som har blitt plassert ved denne institusjonen, har en mulighet til å søke om rettferdsvederlag for opplevelsene de har hatt der. For å kunne bli tilkjent rettferdsvederlag, må oppholdet kunne dokumenteres grundig.

Tvangssterilisering

Tvangssterilisering er en av de mest skammelige hendelsene i vår historie. Tatere som har blitt utsatt for denne umenneskelige praksisen, har rett til å søke om rettferdsvederlag. Dokumentasjon som beviser steriliseringen, er en nødvendighet for å kunne søke om vederlag.

Det er viktig å forstå at hver søknad blir vurdert individuelt, og utfallet kan variere avhengig av de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Derfor er det tilrådelig å søke rådgivning eller juridisk hjelp for å sikre at din søknad er riktig utarbeidet og støttet av nødvendig dokumentasjon.

Velferdsvederlaget er ikke bare økonomisk kompensasjon, det er også en symbolsk gest av anerkjennelse for tidligere urettferdigheter. Det er en måte å be om unnskyldning fra samfunnet, og et skritt på veien mot helbredelse og rettferdighet.

Velferdsvederlag – Unik ordning for tidligere barnehjemsbarn før 1980

13. desember 2023 av Advokaten

velferdsvederlag, barnehjemsbarn, rettferdsvederlag, særordning, kritikkverdige forhold, institusjonsopphold, opplevelser, oppreisning, rettferdighet, dokumentasjon, egenerklæring, bevisbyrde, klar sannsynlighetsovervekt, Stortingets vedtak, kompensasjon, grense for vederlag, tidligere opphold, individuell vurdering, symbolsk gest, anerkjennelse, erstatningssaker, overgrep, fosterhjem, verneskoler, spesialskoler, atferdsvansker, opplevelser, historie, fortid, heling.

Historien er preget av mørke kapitler, og en av de mest hjerteskjærende involverer de som vokste opp i barnehjem, fosterhjem, verneskoler og spesialskoler for barn med atferdsvansker. For mange av dem ble opplevelsen preget av kritikkverdige forhold som aldri burde ha funnet sted. Heldigvis har Stortinget trådt inn og vedtatt en spesiell ordning som gir disse individene en mulighet til å søke om rettferdighet og en form for oppreisning. Men denne ordningen har sine særegenheter.

Begrensninger i tid

Den spesielle ordningen som tilbys, gjelder kun for de som var plassert i nevnte institusjoner før den 1. januar 1980. De som har erfaringer fra og med denne datoen og fremover, blir henvist til den vanlige rettferdsvederlagsordningen. Dette gjelder også for de som har hatt opphold i andre typer institusjoner som ikke faller inn under denne spesielle kategorien.

Bevisbyrden

I saker som involverer institusjonsopphold, er det en mer fleksibel tilnærming til beviskravene. Det stilles ikke like strenge krav til dokumentasjon av omsorgssvikt eller overgrep som i andre erstatningssaker. Her blir din egenerklæring, din egen beskrivelse av hendelsene, tillagt stor vekt. Det er derfor av avgjørende betydning at denne egenerklæringen er så detaljert og omfattende som mulig. Du må klart og tydelig beskrive hva du har blitt utsatt for, hvor og når hendelsene fant sted, og hvem som skal ha stått bak de kritikkverdige handlingene.

Dersom søknaden din omhandler overgrep i fosterhjem, blir beviskravet skjerpet til klar sannsynlighetsovervekt. Dette betyr at din forklaring må være støttet av annen relevant dokumentasjon.

Vederlaget

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har makt til å innvilge rettferdsvederlag med en øvre grense på kr 300 000 i saker som faller inn under denne spesielle ordningen. Dette beløpet, selv om det kan virke symbolsk, representerer en viktig gest av anerkjennelse for det som tidligere har skjedd og en form for kompensasjon.

Det er viktig å huske at hver søknad blir nøye vurdert individuelt, og utfallet kan variere avhengig av de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Derfor kan det være hensiktsmessig å søke rådgivning eller juridisk hjelp for å sikre at din søknad er riktig utarbeidet og støttet av nødvendig dokumentasjon.

7. juli 2020 av Marita Pedersen

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 kan det gis erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art.

Dette gjelder den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person, eller som har krenket eller utvist mislig atferd som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3,

Retten kan pålegge tiltalte å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

For enkelte typer lovbrudd har man gjennom rettspraksis klarlagt standardiserte erstatningssummer. Det er imidlertid viktig å vite at disse er veiledende, og at forholdene i den enkelte sak vil kunne påvirke erstatningens størrelse.

Erstatning ved henleggelse og frifinnelse

20. juli 2018 av Advokaten

Den som har vært siktet i en straffesak som er blitt henlagt, og den som er blitt frifunnet i en rettskraftig dom, kan kreve oppreisningerstatning for den påkjenningen som etterforskningen har medført. I slike saker har man krav på fri rettshjelp for å skrive erstatningssøknaden. Etter straffeprosessloven § 446 andre ledd kan en slik søknad ikke avslås på grunn av at politiet tror vedkommende har utvist straffeskyld.

Har man vært pågrepet eller varetektsfengslet i mer enn 4 timer har man krav på erstatning etter fastsatte satser etter § 447 første ledd.

Hvis det er rimelig har man også krav på erstatning uten å ha vært varetekstfengslet etter § 447 andre ledd. Som regel vil det være rimelig med erstatning hvis man er blitt beskyldt for noe alvorlig.

Fri rettshjelp for voldsoffer

2. mai 20182. mai 2018 av Advokaten

Det er ulike måter et voldsoffer kan få dekket advokatbistand på. Hvis saken blir en straffesak vil det i mange saker bli oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede. Bistandsadvokaten vil da fremme erstatningskravet i forbindelse med straffesaken. Det er imidlertid ikke alltid at voldssaker blir straffesaker. Det kan være at det strafferettslige beviskrav ikke er oppfylt og at politiet derfor henlegger saken. Sakene kan dreie seg om voldtektssaker med ord mot ord og ingen andre til stede, eller slåsskamper på byen der det er uklart hva som skjedde fordi alle vitnene var beruset. Selv om man kan sannsynliggjøre at man er blitt utsatt for vold av en gjerningsperson, vil politiet henlegge saken hvis det er rimelig tvil som kan komme gjerningspersonen til gode.

Hvis politiet henlegger saken kan man fremme et sivilrettslig erstatningssøksmål mot gjerningspersonen. Voldsoffer har etter rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 4 krav på fritt rettsråd i forbindelse med erstatningssak mot gjerningspersonen. Voldsofferet må sannsynliggjøre at det har fått en personskade. Personskade inkluderer både fysiske og psykiske skader. En legeerklæring eller utskrift av legejournal vil normalt være tilstrekkelig dokumentasjon for å sannsynliggjøre dette. Fritt rettsråd i en slik sak innebærer grovt sett at et voldsoffer kan få en gratis vurdering av advokat for å finne ut om han eller hun har en mulig erstatningssak, selv om politiet har henlagt saken. Bistanden fra advokaten kan også inkludere å innhente bevis i saken og å sette i gang prosessen mot et søksmål.

For selve erstatningssøksmålet mot gjerningspersonen har voldsofferet krav på fri saksførsel etter § 16. Dette innebærer i korte trekk at voldsofferet kan få dekket kostnadene til advokat i erstatningssaken. Det er ikke et vilkår at man vinner erstatningssaken. Dette kommer klart frem av Borgarting lagmannsretts kjennelse LB-2009-182426.

Rettshjelp for erstatningssak mot gjerningsperson er ikke behovsprøvd. Dette innebærer at voldsofferet har krav på rettshjelp uavhengig av inntekt. Det er ingen egenandeler ved denne rettshjelpen.

Rettshjelp ved søknad om voldsoffererstatning er behovsprøvd og gis bare personer som er under inntektsgrensen fastsatt i rettshjelpsforskriften.

Voldsoffererstatningsloven

19. september 2016 av Advokaten

voldsoffererstatningen Voldsoffererstatningsloven er fra 2001 og den «som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her.» (Voldsoffererstatningsloven § 1)

Hvordan fremsettes søknad om voldsoffererstatning?

«Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad. Søknaden fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på skjema fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om søknadens innhold.» (Voldsoffererstatningsloven § 3)

Nettsiden til voldsoffererstatningskontoret finner du her: Kontoret for voldsoffererstatning

Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett og har lang erfaring som bistandsadvokat.