Skifteprosessens kompleksitet og formelle krav kan være en kilde til forvirring og usikkerhet for mange. Dette skyldes i stor grad den omfattende reguleringen av tvister som oppstår i forbindelse med arveoppgjør. Hva som konkret behandles som skiftetvist, er av avgjørende betydning for rettssikkerheten til de involverte parter.
En grundig gjennomgang av regelverket viser at skiftetvister omfatter en rekke ulike situasjoner. Dette inkluderer tvister om åpningen av offentlig skifte, rettigheter til arv, omfanget av arvekrav, samt krav som er rettet mot arvelaterens bo. Videre inkluderes tvister om spesifikke eiendeler som er en del av boet eller i besittelse av en gjenlevende ektefelle. Også krav mot boet, samt boets krav mot tredjepersoner, behandles som skiftetvist.
Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle tvister automatisk blir behandlet som skiftetvist. Visse unntak gjelder, for eksempel når tvisten overføres til allmennprosess etter spesifikke bestemmelser, eller når den hører under en annen domstol i henhold til ufravikelige vernetingsregler. Videre behandles ikke tvister som allerede er anlagt ved en annen domstol før det åpnes offentlig skifte.
Når det gjelder selve behandlingen av skiftetvister, er det avgjørende å forstå at skifteprosessen er eksklusiv. Dette betyr at tvister skal behandles av den domstolen som forvalter boet, og at vernetingsregler ikke gjelder. Likevel er det adgang til å fortsette skiftetvister ved tilbakelevering av boet.
I tillegg til de nevnte tvistetypene, er det viktig å være oppmerksom på at retten til å reise tvist, samt hvem som kan reise den, reguleres av tvistelovens bestemmelser om rettslig interesse. Dette sikrer en korrekt og rettferdig behandling av tvister i skifteprosessen.
Samlet sett gir regelverket en detaljert ramme for håndtering av skiftetvister, med klare retningslinjer for hvordan ulike situasjoner skal behandles. Dette bidrar til å sikre en effektiv og rettferdig skifteprosess som ivaretar interessene til alle involverte parter.