Rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeie

Ekteskapsloven gir ektefellene adgang til å avtale at hele eller deler av formuen skal holdes utenfor deling ved samlivsbrudd. Slike avtaler må gjøres i ektepaktsform for å være gyldige.

Ekteskapsloven åpner imidlertid for at til tross for ektepakt om særeie kan en ektefelle få rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeiemidler:

§ 74.Rett til bolig og innbo.

Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende

Etter bestemmelsen kan en ektefelle enten tilkjennes den andres særeie eller gis bruksrett til boligen. Vilkåret er for begge tilfeller at det foreligger «sterke grunner». Ordlyden taler for at det er høy terskel og må ses i sammenheng med at partene som utgangspunkt har avtalt at midlene skal holdes utenfor delingen.

I vurderingen av hvorvidt ektefellen bør tilkjennes boligen veier hensynet til barna tungt. Dersom den annen ektefelle har fått omsorgen for barna kan det være riktig å la dem fortsatt bli boende i sitt opprinnelige hjem. Dette hensynet kan imidlertid i stor utrekning ivaretas ved at ektefellen gis bruksrett til boligen.