arverettsadvokat

Hvor skal jeg gjøre av testamentet?

av

Det er ikke noe krav til et testaments gyldighet at du oppbevarer det i et register eller på en annen særskilt plass. Du kan oppbevare testamentet hvor du synes det er best. Det kan være i nattbordskuffen, safen hjemme eller i en bankboks.

Tingrettene har en tjeneste hvor de oppbevarer testamenter mot et gebyr. Gebyret er pr 29.10.18 på kr. 904,- Dersom du ønsker å endre testamentet eller ønsker å lage et nytt testament som erstatter det gamle og da fortsatt oppbevare det hos tingretten, så tilkommer det på nytt et gebyr på kr. 904,-.

Grunnen til at mange velger å registrere testamentet i tingretten er at det skal være en viss sikkerhet for at testamentet blir kjent ved vedkommendes død. Domstolene vil da besørge for at testamentet blir gjort kjent ved dødsfall.

Les mer her: Oppbevaring av testament

 

Vi i Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring i å bistå med utforming av testament eller arvetvister rundt testament. Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren, så hjelper vi deg.

Hvem arver deg hvis du ikke har barn?

av

Dersom du ikke er gift og ikke har barn er det dine foreldre som arver deg. Dette følger av arveloven § 2

Arveloven § 2. 

Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans.

Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein.

Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum.

Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III.

Hva hvis dine foreldre ikke lever? Da går arven til dine besteforeldre eller til deres etterkommere.

Arveloven § 3.

Har arvelataren ikkje livsarving1 eller ektemake, og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.

Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida.

Testamentsvitner

av

testament

Når du skriver testament er kravet at det skal være to vitner tilstede. Vitnene skal være tilstede samtidig som du skriver under testamentet. Vitnene skal skrive under på at de har vært tilstede samtidig og sett at du har skrevet under testamentet i deres nærvær. Vitnene må vite at det er et testament de bevitner og de må være ønsket som vitner av testator.

 

Arveloven § 49.
Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske.

Har vitna gitt testamentet påskrift om at reglane i første ledd er følgde, er dette prov nok, når ikkje særlege tilhøve gir grunn til å tvile på innhaldet i påskrifta.

Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).

Arveloven§ 50.
Testamentsvitna bør i påskrift på dokumentet opplyse om testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Påskrifta bør innehalde yrket og adresse til vitna. Testamentet bør også daterast.
Ring oss