ekteskapets juridiske aspekter

Vergemål og Ekteskap: En grundig gjennomgang av Ekteskapsloven § 2 og Vergemålsloven

av
vergemål, ekteskapsloven, vergemålsloven, samtykke, ekteskapsinngåelse, personlig autonomi, juridisk beskyttelse, norske lover, umyndige personer, Statsforvalterens rolle, frivillighet i ekteskap, ekteskapets juridiske aspekter, samtykke fra verger, psykisk utviklingshemming og ekteskap, ekteskap og lovlig kompetanse, personlig forståelse av ekteskap, nektelse av samtykke, ekteskapelig velferd, personlige forhold, ekteskapets betydning.

I Norge gir både Ekteskapsloven og Vergemålsloven veiledning for personer som er satt under vergemål og ønsker å inngå ekteskap. Disse lovene inneholder viktige bestemmelser for å balansere rettighetene til personer med begrenset juridisk kapasitet med nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte deres interesser.

Ifølge Ekteskapsloven § 2, krever en person under vergemål samtykke fra sin verge for å inngå ekteskap. Dette forutsetter at vergens oppdrag eksplisitt omfatter å gi slikt samtykke. Gitt den personlige naturen til et ekteskap, vil det imidlertid sjelden være aktuelt å inkludere samtykke til ekteskapsinngåelse i vergeoppdraget. Dette ble påpekt i forarbeidene til Vergemålsloven, hvor det ble uttalt at dette «for eksempel [vil] kunne være aktuelt for enkelte yngre personer med psykisk utviklingshemming».

Selv i tilfeller hvor samtykke til ekteskapsinngåelse er inkludert i vergens mandat, er det viktig å merke seg at partene i ekteskapet også må gi sitt samtykke. Vergemålsloven § 21 fjerde ledd bekrefter dette ved å bestemme at et vergemål ikke kan omfatte kompetansen til å inngå ekteskap, eller kompetansen i andre særlig personlige forhold. Dette er i tråd med Ekteskapsloven § 1b, som fremhever absolutt frivillighet som et krav for ekteskapsinngåelse.

I tillegg til samtykke, er det et krav at personen har evnen til å forstå hva et ekteskap innebærer. Dette er presisert i Ekteskapsloven § 9.

Skulle det være slik at en verge nekter å gi samtykke til ekteskapsinngåelse, kan Statsforvalteren gi tillatelse til ekteskapsinngåelse hvis det ikke er en rimelig grunn for nektelsen. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis nektelsen ikke er basert på hensynet til den umyndiges velferd og interesser, men på uvedkommende motiver.

I sum, både Ekteskapsloven og Vergemålsloven har som mål å sikre både autonomi og beskyttelse for personer under vergemål som ønsker å inngå ekteskap. Lovene anerkjenner den personlige og betydningsfulle naturen til ekteskapsinngåelse, og har derfor strenge bestemmelser for å sikre at alle ekteskap er basert på et fullstendig og informert samtykke.

Ekteskapsloven § 11 – «Fremgangsmåten ved vigsel»

av
ektefellers underholdsplikt, ekteskapsloven § 38, gjensidig økonomisk ansvar, husholdningsutgifter, felles økonomi i ekteskap, oppfostring av barn, ektefellers juridiske ansvar, økonomisk bidrag i ekteskapet, økonomisk samarbeid mellom ektefeller, familieøkonomi, forsørgelsesplikt, ektefellers plikter i ekteskapet, rettigheter og plikter i ekteskap, økonomiske rettigheter i ekteskapet, økonomisk trygghet i ekteskapet, rettslige spørsmål i ekteskap, samarbeid om økonomi, bidrag til felles utgifter, underhold av barn, økonomisk forpliktelse i ekteskap, avtaler om økonomi i ekteskapet, rettferdig fordeling av økonomiske byrder, samlivsbrudd og økonomi, juridisk rådgivning om ekteskapsøkonomi, familiejuss, rettslige spørsmål ved separasjon, økonomiske avtaler ved samlivsbrudd, barnebidrag etter skilsmisse, rettigheter ved ekteskapelig separasjon, skilsmisseavtaler, økonomisk beskyttelse ved samlivsbrudd.

I det vi navigerer gjennom labyrinten av våre daglige liv, er det flere milepæler som markerer vår reise. En slik markant hendelse er inngåelsen av ekteskap, en tradisjon med røtter dypt forankret i vår samfunnsmessige struktur. I Norge reguleres dette av ekteskapsloven, som gir en omfattende veiledning om betingelsene og prosedyrene knyttet til inngåelse av ekteskap. I denne artikkelen vil vi dykke dypt inn i en spesifikk bestemmelse av ekteskapsloven, nemlig § 11, som omhandler «Fremgangsmåten ved vigsel».

Paragraf 11 i ekteskapsloven spesifiserer hvordan et ekteskap formelt skal inngås. Ifølge denne paragrafen må de to som skal gifte seg, det vil si brudefolkene, møte for en vigsler. Begge må være til stede og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Vigsleren skal da, i nærværet av minst to vitner, erklære dem som ektefolk.

Her er det viktig å merke seg en nøkkeldetalj – vigsleren og vitnene skal være fysisk tilstede under seremonien. Dette betyr at ekteskap inngått i Norge via stedfortreder, eller gjennom digitale løsninger som telefon eller Skype, ikke er gyldig ifølge loven. Dette er en streng regel og det finnes ingen unntak.

Vitnenes rolle i denne prosessen er like viktig, da de fungerer som uavhengige bekreftelser på at seremonien har funnet sted i henhold til loven. Ekteskapsloven krever at minst to vitner over 18 år skal være til stede under vigselen. Disse kan, men trenger ikke å være, forloverne til brudefolkene.

Dersom noen av kravene i Ekteskapsloven § 11 ikke overholdes, er vigselen ugyldig ifølge § 16.

Gjennom denne diskusjonen kan vi se at loven legger vekt på personlig deltakelse, ærlighet og klar hensiktserklæring fra brudefolkene, samt bekreftelse fra uavhengige vitner. Dette bidrar til å sikre at ekteskapet er basert på samtykke og fri vilje, verdier som er av grunnleggende betydning for det norske samfunnet.

I en tid hvor digitalisering har gjennomtrengt nesten alle aspekter av livet, kan det virke restriktivt å nekte muligheten for virtuelle bryllup. Men loven forsøker å opprettholde ekteskapets grunnleggende prinsipper, og sikrer at begge parter har en likeverdig mulighet til å uttrykke sin vilje til å binde seg i denne hellige foreningen.

Ring oss