Viktige overveielser ved opprettelse av fremtidsfullmakt

Framtidsfullmakt, Juridiske krav, Eiendomssalg, Gavedisposisjoner, Fullmaktsformular, Fullmaktsgiver, Fullmektig, Fast eiendom, Fremtidsplanlegging, Økonomisk beslutningsmyndighet, Personlige forhold, Juridisk rådgivning, Fullmaktsgjennomgang, Gavegiver, Eiendomsoverdragelse, Eiendomsidentifikasjon, Borettslagsleiligheter, Fremtidige eiendomskjøp, Gaveklarhet, Uklarheter i fullmakt, Juridisk ekspertise, Vergemålsloven, Fullmaktshåndtering, Fremtidsbeslutninger.

Når du tar skrittet for å opprette en fremtidsfullmakt, er det en rekke betydningsfulle aspekter som krever spesiell oppmerksomhet. I dette innlegget vil vi utforske hva du bør være spesielt oppmerksom på når du utformer en fremtidsfullmakt.

Salg eller overdragelse av fast eiendom

Dersom fremtidsfullmakten omfatter salg eller overdragelse av eiendom, er det essensielt at det klart fremgår hvilke eiendommer fullmektigen har myndighet til å selge. Hvis du ønsker at fullmektigen skal kunne selge primærboligen din, en fritidseiendom eller en tomt, må dette tydelig spesifiseres i fullmakten. Det samme gjelder for andre disposisjoner knyttet til eiendom, som utleie eller overdragelse til fullmektigen.

Identifikasjon av fast eiendom bør inkludere gårds- og bruksnummer, eventuelt seksjons- og festenummer, samt kommunen hvor eiendommen ligger. For borettslagsleiligheter må fullmakten inneholde andelsnummer, navnet på borettslaget og borettslagets organisasjonsnummer. Det er også viktig å vurdere muligheten for at du kan erverve nye eiendommer i tiden fra fremtidsfullmakten opprettes til den eventuelt trer i kraft. Hvis dette er en mulighet, kan det være fornuftig å inkludere en bestemmelse som gjør at fullmakten gjelder også for fremtidige eiendomskjøp, arv eller overtakelser.

Spesielle overveielser om gavedisposisjoner

Ofte ønsker fullmaktsgivere at fullmektigen skal ha myndighet til å gi gaver til sine nærmeste, spesielt i forbindelse med bursdager og høytider. For å unngå uklarheter i forhold til omfanget av gaver og mottakere, bør fullmakten tydelig definere hva gaven skal bestå av og hvem den skal gis til. Dette er spesielt viktig når det dreier seg om gaver som går utover det som anses som vanlig.

Begrensninger i fullmakten

Det er viktig å merke seg at det er visse områder som ikke kan reguleres med en fremtidsfullmakt. Fullmakten kan for eksempel ikke gi fullmektigen myndighet til å avgi stemme ved valg, inngå ekteskap, anerkjenne farskap, gi samtykke til organdonasjon, opprette eller tilbakekalle testament, eller gi samtykke til tvangsbehandling eller kompetanseavgjørelser i andre svært personlige forhold uten spesiell lovhjemmel, som fastsatt i vergemålsloven § 80 tredje ledd.

Fremtidsfullmakt: Planlegg for fremtiden din med trygghet

Fremtidsfullmakt, Demens, Fullmaktsgiver, Framtidsfullmektig, Vergemålsloven, Juridisk bistand, Privatrettslig, Interesser, Helseutfordringer, Svekket helse, Advokat, Planlegging, Trygghet, Helse, Beslutning, Kontroll, Sinnslidelse, Alvorlig sykdom, Fremtidsplanlegging, Omsorg, Selvbestemmelse, Fullmaktsordning, Rettigheter, Beskyttelse, Fremtidssikring, Helseforvaltning, Juridisk veiledning, Livsplanlegging, Fullmaktspapir, Sårbarhet, Eldreomsorg.

Når livet fører oss gjennom ulike stadier, er det klokt å være forberedt på det som kan komme. For enkelte av oss kan fremtiden innebære helsemessige utfordringer som demens eller alvorlig sykdom. I slike tilfeller kan en fremtidsfullmakt være den avgjørende forskjellen mellom å bevare ens interesser og å miste kontrollen over dem.

Hva er egentlig en fremtidsfullmakt?

Vergemålsloven gir en klar definisjon: En fremtidsfullmakt er en fullmakt gitt til en eller flere personer, med formål om å representere fullmaktsgiveren når vedkommende grunnet sinnslidelse, inkludert demens, eller alvorlig svekket helse, ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innenfor de områdene som fullmakten dekker.

Hvordan fungerer det i praksis?

I denne sammenhengen er du fullmaktsgiveren. Du velger en person, som blir omtalt som «fullmektig» eller «framtidsfullmektig,» til å ivareta dine interesser når du selv ikke lenger kan. Dette er en viktig beslutning som krever nøye overveielse.

Det er viktig å merke seg at opprettelsen av en fremtidsfullmakt er i utgangspunktet kostnadsfri. Du har muligheten til å utforme fullmakten selv, men hvis du ønsker juridisk bistand, kan du velge å engasjere en advokat, som vil ta betalt for sine tjenester.

Framtidsfullmakt: Et privatrettslig alternativ

Framtidsfullmakt representerer et alternativ til det mer formelle vergemålet. Det gir deg en mer skreddersydd tilnærming til hvordan dine interesser skal ivaretas når du ikke lenger er i stand til å gjøre det selv. Planlegging er nøkkelen til å sikre din fremtidige trygghet.

Hvis du vurderer å opprette en fremtidsfullmakt, oppfordrer vi deg til å ta deg tid til å sette deg grundig inn i temaet. Informasjonen du trenger finner du på denne siden, hvor du kan utforske ulike aspekter ved fremtidsfullmakten. Du kan enkelt navigere gjennom menyen til venstre for å få svar på dine spørsmål og veiledning gjennom prosessen.

Å ta beslutningen om en fremtidsfullmakt er en viktig del av planleggingen for din fremtidige trygghet. Ved å forstå hva det innebærer og hvordan det fungerer, kan du ta styringen over din egen skjebne, selv når omstendighetene blir utfordrende.

Vergemål og Ekteskap: En grundig gjennomgang av Ekteskapsloven § 2 og Vergemålsloven

vergemål, ekteskapsloven, vergemålsloven, samtykke, ekteskapsinngåelse, personlig autonomi, juridisk beskyttelse, norske lover, umyndige personer, Statsforvalterens rolle, frivillighet i ekteskap, ekteskapets juridiske aspekter, samtykke fra verger, psykisk utviklingshemming og ekteskap, ekteskap og lovlig kompetanse, personlig forståelse av ekteskap, nektelse av samtykke, ekteskapelig velferd, personlige forhold, ekteskapets betydning.

I Norge gir både Ekteskapsloven og Vergemålsloven veiledning for personer som er satt under vergemål og ønsker å inngå ekteskap. Disse lovene inneholder viktige bestemmelser for å balansere rettighetene til personer med begrenset juridisk kapasitet med nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte deres interesser.

Ifølge Ekteskapsloven § 2, krever en person under vergemål samtykke fra sin verge for å inngå ekteskap. Dette forutsetter at vergens oppdrag eksplisitt omfatter å gi slikt samtykke. Gitt den personlige naturen til et ekteskap, vil det imidlertid sjelden være aktuelt å inkludere samtykke til ekteskapsinngåelse i vergeoppdraget. Dette ble påpekt i forarbeidene til Vergemålsloven, hvor det ble uttalt at dette «for eksempel [vil] kunne være aktuelt for enkelte yngre personer med psykisk utviklingshemming».

Selv i tilfeller hvor samtykke til ekteskapsinngåelse er inkludert i vergens mandat, er det viktig å merke seg at partene i ekteskapet også må gi sitt samtykke. Vergemålsloven § 21 fjerde ledd bekrefter dette ved å bestemme at et vergemål ikke kan omfatte kompetansen til å inngå ekteskap, eller kompetansen i andre særlig personlige forhold. Dette er i tråd med Ekteskapsloven § 1b, som fremhever absolutt frivillighet som et krav for ekteskapsinngåelse.

I tillegg til samtykke, er det et krav at personen har evnen til å forstå hva et ekteskap innebærer. Dette er presisert i Ekteskapsloven § 9.

Skulle det være slik at en verge nekter å gi samtykke til ekteskapsinngåelse, kan Statsforvalteren gi tillatelse til ekteskapsinngåelse hvis det ikke er en rimelig grunn for nektelsen. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis nektelsen ikke er basert på hensynet til den umyndiges velferd og interesser, men på uvedkommende motiver.

I sum, både Ekteskapsloven og Vergemålsloven har som mål å sikre både autonomi og beskyttelse for personer under vergemål som ønsker å inngå ekteskap. Lovene anerkjenner den personlige og betydningsfulle naturen til ekteskapsinngåelse, og har derfor strenge bestemmelser for å sikre at alle ekteskap er basert på et fullstendig og informert samtykke.

Hvordan fungerer vergemål og samtykke i helsevesenet?

ektefellers underholdsplikt, ekteskapsloven § 38, gjensidig økonomisk ansvar, husholdningsutgifter, felles økonomi i ekteskap, oppfostring av barn, ektefellers juridiske ansvar, økonomisk bidrag i ekteskapet, økonomisk samarbeid mellom ektefeller, familieøkonomi, forsørgelsesplikt, ektefellers plikter i ekteskapet, rettigheter og plikter i ekteskap, økonomiske rettigheter i ekteskapet, økonomisk trygghet i ekteskapet, rettslige spørsmål i ekteskap, samarbeid om økonomi, bidrag til felles utgifter, underhold av barn, økonomisk forpliktelse i ekteskap, avtaler om økonomi i ekteskapet, rettferdig fordeling av økonomiske byrder, samlivsbrudd og økonomi, juridisk rådgivning om ekteskapsøkonomi, familiejuss, rettslige spørsmål ved separasjon, økonomiske avtaler ved samlivsbrudd, barnebidrag etter skilsmisse, rettigheter ved ekteskapelig separasjon, skilsmisseavtaler, økonomisk beskyttelse ved samlivsbrudd.

I helsevesenet er det viktig å forstå hvordan vergemål og samtykkefunksjoner. Dette har stor betydning for pasienters rettigheter og autonomi.

Vilkår for vergemål

Ifølge vergemålsloven § 20 kan en person settes under vergemål dersom de på grunn av sinnslidelse, inkludert demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred, ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Dette er en viktig lovmessig mekanisme som brukes for å beskytte sårbare individer.

En person som settes under vergemål, må normalt gi skriftlig samtykke til opprettelsen av vergemålet, omfanget av vergemålet og hvem som skal være verge. Dette er for å respektere pasientens autonomi og rettigheter. Imidlertid kreves det ikke samtykke hvis vergemålet omfatter fratakelse av den rettslige handleevnen.

Det er også mulig å opprette vergemål for personer under 18 år i spesielle tilfeller når dette anses nødvendig for å beskytte deres interesser når de når myndighetsalderen, som beskrevet i samme paragraf.

Vurdering for vergemål

I forarbeidet til vergemålsloven, Ot.prp.nr 110(2008-2009), beskrives hvordan man skal vurdere om en person trenger verge. Hovedvurderingen er om personen er i stand til å ivareta seg selv og sine interesser på en tilfredsstillende måte i forhold til det som anses som normalt. Det gjøres en helhetsvurdering med fokus på å bevare personens integritet. Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, og det må tilpasses personens spesifikke hjelpebehov. Vergemålet må også være skriftlig dokumentert.

Samtykke og samtykkekompetanse

Normalt sett må en person samtykke til vergemålet, men dette kravet bortfaller dersom personen ikke er i stand til å forstå hva samtykke innebærer. I slike tilfeller vil personen bli fratatt sin rettslige handleevne, og en verge vil bli oppnevnt av statsforvalteren, i henhold til vergemålsloven § 25.

Fremtidsfullmakt som alternativ

En person har også muligheten til å opprette en fremtidsfullmakt. Dette er en fullmakt som gir noen fullmakt til å handle på vegne av personen i fremtiden. En slik fullmakt kan trekkes tilbake eller endres så lenge personen har samtykkekompetanse og kan handle på egne vegne. Når personen ikke lenger kan ivareta sine egne interesser, blir fullmakten aktivert. Dette gir personen en viss grad av kontroll over hvem som skal handle på deres vegne.

Viktigheten av riktig vurdering

En sak omtalt på sivilombudet.no illustrerer viktigheten av korrekt vurdering. I denne saken ble en søster fratatt retten til å være verge for sin bror etter en bekymringsmelding fra kommuneoverlegen. Statsforvalteren besluttet dette, men sivilombudsmannen kom til at dette ikke var en gyldig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven. Det ble påpekt at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å frata søsteren vergeoppdraget, og at flere opplysninger burde vært kartlagt før beslutningen ble tatt. Dette viser hvor nøye vurderinger må være, og at vergemålsprosessen må ivareta pasientens rettigheter og integritet.

Hvordan søkes det om verge?

verge, oppnevning av verge, vergeordning, søknad om verge, personlig verge, økonomisk verge, statsforvalteren, vergemålsloven, medisinsk vurdering, samtykke til verge, vergeforslag, behov for verge, rettslig handleevne, sakkyndig erklæring, beskyttelse av interesser, sivilrettsforvaltning, samtykkekompetanse, nødvendig hjelp, personlig beskyttelse, juridisk prosess, medisinske vilkår, opprettelse av verge, behov for assistanse, komplett søknad, utførlig begrunnelse, personlige interesser, økonomiske interesser, rettigheter og behov, vergeportal, oppnevning av vergeperson, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Når en enkeltperson av ulike årsaker ikke lenger kan ivareta sine personlige og/eller økonomiske interesser på en adekvat måte, kan behovet for å oppnevne en verge oppstå. Prosessen med å søke om verge er nøye regulert for å sikre at den berørte personens rettigheter og behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig forståelse av hvordan man søker om verge og hvilke trinn som må følges for å initiere denne viktige prosessen.

Oppnevning av verge: En oversikt

Oppnevning av verge er en juridisk prosess som sikrer at en person som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser får den nødvendige hjelpen og beskyttelsen. Den myndigheten som er ansvarlig for å opprette og administrere vergeordninger er nå kjent som statsforvalteren. Tidligere referert til som fylkesmannen, har statsforvalteren autoritet til å behandle saker som omhandler vergemål i henhold til loven om vergemål fra 26. mars 2010, nummer 9 (vergemålsloven).

Innhenting av verge: Hvordan går man frem?

For å søke om opprettelse av verge eller endringer i en eksisterende vergeordning, finnes det et dedikert søknadsskjema som må benyttes. Dette skjemaet er tilgjengelig via Statens sivilrettsforvaltning, den sentrale myndigheten for vergemål. Skjemaene er tilgjengelige på nettet og kan fylles ut elektronisk, med nødvendig sikker identifikasjon. Alternativt kan skjemaene skrives ut og fylles ut manuelt før de sendes inn.

Hva må inkluderes i søknaden?

En komplett søknad om verge må inneholde grundige opplysninger om personen som har behov for verge. Dette inkluderer personens navn, fødselsnummer, kontaktinformasjon, samt både folkeregistrert adresse og faktisk bostedsadresse om disse er ulike. Videre må opplysninger om personens sivilstand inkluderes, og eventuelle relevante detaljer knyttet til boforhold, pårørende og innsender av skjemaet må også oppgis. Dersom meldingsskjemaet brukes, er det viktig å oppgi kontaktperson ved den aktuelle institusjonen.

Avgjørende begrunnelse

Selve søknaden må begrunnes på en utførlig måte. Dette innebærer å gi en detaljert beskrivelse av personens nåværende tilstand som antas å kreve en verge. Det er også essensielt å identifisere de spesifikke områdene der personen trenger assistanse. Dette kan involvere både personlige og/eller økonomiske interesser, samt behov for støtte knyttet til juridiske saker, som dødsbo, separasjon eller andre rettssaker.

Medisinsk vurdering: En viktig faktor

Statsforvalteren må basere sine beslutninger om verge på en solid medisinsk vurdering. Dette innebærer å få en erklæring fra en lege eller en annen kvalifisert sakkyndig. Denne erklæringen skal belyse om personen oppfyller vilkårene for å bli underlagt en vergeordning i henhold til vergemålsloven. Det er også nødvendig å vurdere om personen har kapasitet til å forstå og samtykke til opprettelsen av vergeordningen.

Samtykke og vergeforslag

Når det er mulig, må samtykke innhentes fra personen som skal få en verge. Dette samtykket må inkludere informasjon om omfanget av vergeordningen og hvem som skal bli utnevnt som verge. Dersom personen ikke kan gi samtykke, må dette dokumenteres i den medisinske erklæringen.

Søknaden må også inkludere forslag til en eller flere personer som kan være aktuelle som verge. Disse foreslåtte vergene må inkluderes med fullt navn, kontaktinformasjon, fødselsnummer og yrke. Samtidig må deres tilknytning til personen som trenger verge spesifiseres. Det er også viktig å avklare om de nærmeste pårørende støtter valget av foreslått verge.

Viktigheten av fullstendighet

For at søknaden om verge skal behandles korrekt og rettidig, er det avgjørende at skjemaet fylles ut så detaljert og utfyllende som mulig. All nødvendig dokumentasjon, inkludert medisinske erklæringer, må legges ved. Søknaden må signeres og datert av innsenderen.

Klage på avgjørelser om opprettelse av vergemål

voldgiftsklausuler, Husleietvistutvalget, tvistesaker, tvisteløsning, voldgiftsavtale, rettsvirkninger, søksmål, tingretten, domstol, takstnemnd, rettskraftig avgjørelse, forlik, tvisteprosess, konfliktløsning, tvisteloven, klagebehandling, rettssystem, juridisk prosess, rettslig avgjørelse, forliksråd, rettigheter, tvistens status, juridisk bistand, tvisteprosedyre, avtalerett, tvistemål, bindende avgjørelse, søksmålsfrist, rettssak

Klage på avgjørelser om opprettelse av vergemål er en viktig rettighet som sikrer individets autonomi og rettigheter. Dersom du ikke ønsker eller er uenig i opprettelsen av vergemål, har du muligheten til å klage på vedtaket. Det er viktig å være klar over at klageretten er utvidet i slike saker, og flere parter har rett til å klage.

Klagefristen er satt til tre uker fra du mottar vedtaket, og klagen skal sendes til Statsforvalteren. Statsforvalteren har myndighet til å omgjøre vedtaket eller videresende klagen til Sivilrettsforvaltningen, som fungerer som tilsynsmyndighet og klageinstans for vedtak truffet av Statsforvalteren.

Det er viktig å merke seg at for andre vedtak enn opprettelse av vergemål følges vanlig klagerett i henhold til reglene i forvaltningsloven. For eksempel vil klage på valg av verge reguleres av de generelle reglene i forvaltningsloven og ikke de spesifikke reglene i vergemålsloven.

Dersom du er misfornøyd med vergens ivaretakelse av din økonomi eller rettigheter, har du rett til å klage på vergen til Statsforvalteren. Statsforvalteren vil undersøke om vergen har begått feil og vurdere om det er hensiktsmessig å utpeke en annen verge for å sikre dine interesser. Statsforvalteren skal også veilede vergen og vurdere tiltak for å forbedre vergemålet ditt. Hvis du ønsker at vergen skal fratas oppdraget, vil det vanligvis bli utnevnt en ny verge for deg. Det er imidlertid viktig å merke seg at du ikke alltid kan velge hvem som blir din verge. Hvis Statsforvalteren vurderer at den vergen du ønsker ikke er egnet til å være verge for deg, kan det hende at en annen person blir utpekt som verge.

Statsforvalteren har også myndighet til å bytte verge for en person på eget initiativ. Dette kan skje dersom vergen for eksempel ikke sender inn nødvendig regnskapsdokumentasjon eller annen relevant informasjon som blir forespurt. I visse tilfeller kan det også avdekkes at vergen har gjort disposisjoner som ikke er godkjent av Statsforvalteren, og som kan være uheldige eller i sjeldne tilfeller ulovlige. I slike situasjoner vil det alltid bli vurdert om det er til vergehavers beste å få utpekt en ny verge.

Hva er en fremtidsfullmakt?

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78:

§ 78. Definisjon

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80:

§ 80.Fullmaktens innhold og omfang

En fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder.

Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i § 78. 

Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov.

Hvis ikke noe annet følger av fremtidsfullmakten, kan fullmektigen samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens område.

Det finnes to hovedtyper av fremtidsfullmakter.

Ren fremtidsfullmakt:

En ren fremtidsfullmakt er en fullmakt som skal gjelde fra et tidspunkt i fremtiden dersom handleevnen går tapt.

Vedvarende fremtidsfullmakt:

Det er også mulig å opprette en fullmakt som skal tre i kraft umiddelbart etter opprettelsen eller fra et annet bestemt tidspunkt i fremtiden, men før fullmaktsgiveren mister handleevnen. Denne type fullmakt vil fortsette å gjelde også etter at handleevnen er tapt. At det er mulig å la en fremtidsfullmakt få virkning allerede fra opprettelsen, har kommet noe uklart til uttrykk i lovteksten. Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene at også denne type fullmakt omfattes.

 Det gjelder samme formkrav til fremtidsfullmakt som ved opprettelse av testament.

§ 81.Formkrav

En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske.

Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens​ ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.

Er reglene i paragrafen her ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.

I tillegg til de absolutte kravene finner man i vergemålsloven § 82 forslag til andre opplysninger som bør innarbeides i fullmakten.

§ 82.Opplysninger fullmakten bør inneholde

En fremtidsfullmakt bør dateres.

Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen, og om eventuelle andre forhold som kan ha betydning for fullmaktens gyldighet. Påskriften bør inneholde opplysning om vitnenes fødselsdato og adresse.

Det er ingen krav til eller system for registrering av opprettede eller ikrafttrådte fremtidsfullmakter. . Det er imidlertid mulig for fullmektigen å be fylkesmannen stadfeste ikrafttredelsen av fullmakten:

§ 84.Stadfesting

Fullmektigen kan be fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt.​ Stadfesting skal skje hvis fullmakten er opprettet i samsvar med § 81 første ledd, og fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78.

Stadfesting skal likevel ikke skje hvis

a) det er klart at fullmaktsgiveren ikke hadde fylt 18 år eller manglet evnen til å forstå disposisjonens betydning når fremtidsfullmakten ble opprettet, jf. § 79 første ledd,
b) det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd, eller
c) det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget.

Fullmektigen skal legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet, jf. § 83 annet ledd, og en legeerklæring om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Slik legeerklæring kan fullmektigen innhente uten hinder av taushetsplikt. Fylkesmannen sørger for sakens opplysning ellers.

Blir ikrafttredelsen stadfestet, skal fullmektigen motta en attest om dette. Stadfestingen skal registreres i samsvar med § 77.

Kongen kan gi nærmere regler om stadfesting og registrering av stadfestingen.

Fremtidsfullmakten kan trekkes tilbake, så lenge fullmaktsgiveren er i stand til å forstå hva dette innebærer. Dette følger av vergemålsloven § 89:

§ 89.Tilbakekall av fremtidsfullmakt

Et løfte om ikke å tilbakekalle en fremtidsfullmakt​1 er ikke bindende.

Fullmaktsgiveren​2 kan tilbakekalle fremtidsfullmakten hvis han eller hun har evnen til å forstå betydningen av dette.

Tilbakekall skjer ved at fullmaktsgiveren krever fullmakten tilbake eller får den ødelagt. Fullmektigen plikter etter krav fra fullmaktsgiveren å levere fullmakten tilbake. Har en tredjeperson fått en særskilt erklæring om at fremtidsfullmakten er tilbakekalt, gjelder dette som tilbakekall overfor ham eller henne.

Ta gjerne kontakt hvis det ønskelig med en nærmere gjennomgang og hjelp til utforming av en fremtidsfullmakt.

Ring oss