forvaltningsloven – Advokatfirmaet Wulff

Forhåndsvarsel etter plan- og bygningsloven

13. april 2024 av Advokaten

Hvilke krav følger av forvaltningsloven ved forhåndsvarsel? Hva er formålet med § 32-2 i plan- og bygningsloven? Hvor lang skal fristen være for forhåndsvarsel i henhold til lovteksten? Hvilken rettssikkerhet gir forhåndsvarsel i byggesaker? Hvordan kan kommunen effektivisere ulovlighetsoppfølgingen? Hva er konsekvensene av å ikke etterkomme forhåndsvarselet? Når kan tvangsmulkt fastsettes i forbindelse med forhåndsvarsel? Hva skjer dersom det ikke kommer inn en søknad om godkjennelse etter forhåndsvarsel? Hvem skal varsles før pålegg gis i henhold til lovteksten? Hvordan kan man sikre rettssikkerheten til den ansvarlige part? Hvilke vedtak omfattes av forhåndsvarsel i byggesaker? Hvordan kan fristen for forhåndsvarsel forlenges? Hvilken rolle spiller forhåndsvarsel i ulovlighetsoppfølgingen? Hva er formålet med å sende forhåndsvarsel? Hvilken lovhjemmel gir kommunen rett til å sende forhåndsvarsel? Hva er de formelle kravene til innholdet i forhåndsvarsel? Hvordan kan man sikre en effektiv koordinering av klagesaker? Hvilke typer sanksjoner kan følge av ulovligheter i byggesaker? Hvordan sikrer man at forhåndsvarsel oppfyller kravene til rettssikkerhet? Hvordan påvirker forhåndsvarsel prosessen med retting av ulovlige forhold? Hvilken betydning har forhåndsvarsel i samordningen av klagesaksbehandling? Hvordan kan forhåndsvarsel bidra til å redusere antall klagesaker per ulovlighetssak? Hvilke konsekvenser kan følge av å ikke sende forhåndsvarsel ved pålegg om øyeblikkelig stans? Hvordan kan forhåndsvarsel bidra til å sikre kommunikasjonen mellom partene i byggesaker? Hvilke rettigheter har den ansvarlige part i forbindelse med forhåndsvarsel? Hvordan kan man sikre at forhåndsvarselet oppfyller kravene til skriftlighet? Hvilke ulovligheter kan følges opp med forhåndsvarsel i byggesaker? Hvordan kan man sikre at forhåndsvarselet gir tilstrekkelig informasjon til den ansvarlige parten?

I samsvar med Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 32-2 skal den ansvarlige for ulovligheter varsles før pålegg gis, tvangsmulkt vedtas eller forelegg utferdiges. Varselet skal gis skriftlig og inneholde nødvendig informasjon angående konsekvensene av manglende retting innen fristen. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre en effektiv ulovlighetsoppfølging samtidig som den enkeltes rettssikkerhet ivaretas.

Et forhåndsvarsel sendes ut med en frist på minimum tre uker, og denne fristen kan forlenges etter behov. Varselet gir den ansvarlige tidlig informasjon om situasjonen og oppfyller kravene til forhåndsvarsel for samtlige aktuelle enkeltvedtak i rettingsprosessen. Eventuelle overtredelsesgebyr varsles separat, vanligvis etter at rettingssaken er avsluttet.

Dersom forhåndsvarselet fører til en søknad om å få godkjent det ulovlige tiltaket i ettertid, og søknaden avslås, kan bygningsmyndighetene gi pålegg om retting og fastsette tvangsmulkt samtidig. I tilfeller der flere vedtak påklages, kan klagesakene koordineres til én prosess for å spare tid og ressurser.

I tilfeller der kommunen ikke mottar noen søknad om å få godkjent det ulovlige tiltaket, kan tvangsmulkt fastsettes samtidig med pålegg om retting. Forhåndsvarsel er imidlertid ikke påkrevd ved pålegg om øyeblikkelig stans i samsvar med § 32-4. Denne bestemmelsen bidrar til å sikre en smidig og rettferdig ulovlighetsoppfølging i tråd med lovens intensjoner.

Hva skjer hvis en overtredelse av plan- og bygningsloven anses å være av mindre betydning?

12. april 2024 av Advokaten

Hvilke plikter har kommunen i henhold til plan- og bygningsloven?, Hvordan defineres "mindre betydning" i loven?, Hva skjer hvis en overtredelse anses å være av mindre betydning?, Er kommunens beslutning om å forfølge ulovligheter et enkeltvedtak?, Hva sier tolkningsuttalelsen om tilsyn etter plan- og bygningsloven?, Hva er prosessledende beslutninger i denne sammenhengen?, Hvilke krav stilles til tilsynet etter loven?, Hvordan påvirker tilsynsbeslutningen rettsstillingen til den som undersøkes?, Hvordan tolkes begrepet "mindre betydning" av kommunen?, Hvilke hensyn skal tas ved vurderingen av mindre betydning?, Er det klagerett knyttet til kommunens beslutninger om ulovlighetsoppfølgning?, Hva sier forvaltningsloven om enkeltvedtak?, Hvordan vurderer fylkesmannen klager på avvisningsvedtak?, Er det noen øvre grense for hva som anses som mindre betydning?, Hva er formålet med plan- og bygningsloven?, Hva er konsekvensene av å avstå fra å forfølge ulovligheter?, Hvordan påvirker lovens tolkning kommunal praksis?, Hvordan sikres etterlevelse av regelverket?, Hvilke hensyn er loven satt til å beskytte?, Hvordan tolkes ulovlighetsoppfølgningen i lys av rettsregler?, Hva sier Sivilombudet om kommunens plikt til å forfølge ulovligheter?, Hvordan påvirker tolkningene av loven håndhevelsespraksisen?, Hvilken betydning har tidligere lovgivning for dagens tolkninger?, Er kommunen forpliktet til å følge opp mindre betydningsfulle overtredelser?, Hvilken betydning har kommunens tolkning for enkeltpersoners rettsstilling?, Hvordan påvirker lovens tolkning rettighetene til enkeltpersoner?, Hvilken rolle spiller fylkesmannen i klageprosessen?, Hva er konsekvensene av ulovlighetsoppfølgning for enkeltpersoner?, Hvordan påvirker kommunens håndhevelsespraksis samfunnet som helhet?, Hva er formålet med ulovlighetsoppfølgningen etter plan- og bygningsloven?, Hvordan påvirker lovens tolkning kommunens avgjørelser?, Hva er hovedregelen når det gjelder forfølgelse av ulovligheter?, Hvordan påvirker tolkningene av loven kommunenes rettigheter?, Hva sier loven om kommunens plikt til å følge opp ulovligheter?, Hvordan sikrer loven etterlevelse av reglene?, Hva er konsekvensene av å avstå fra å forfølge mindre betydningsfulle overtredelser?, Hvilken betydning har tolkningene av loven for rettssikkerheten til enkeltpersoner?, Hva er de sentrale hensynene loven er ment å beskytte?, Hvordan påvirker tolkningene av loven kommunens myndighetsutøvelse?, Hvilken betydning har lovens tolkning for kommunens praksis?, Hva er formålet med ulovlighetsoppfølgningen etter plan- og bygningsloven?, Hvordan påvirker tolkningene av loven kommunenes håndhevelsespraksis?, Hva er konsekvensene av å avstå fra å forfølge mindre betydningsfulle overtredelser?, Hvordan sikrer loven etterlevelse av reglene?, Hva er de sentrale hensynene loven er ment å beskytte?, Hvordan påvirker tolkningene av loven kommunens myndighetsutøvelse?, Hvilken betydning har lovens tolkning for kommunens praksis?

Plan- og bygningsloven § 32-1 pålegger kommunene plikt til å forfølge overtredelser av bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven. Dersom overtredelsen anses som av «mindre betydning», har kommunen muligheten til å avstå fra å forfølge ulovligheten. Denne beslutningen er imidlertid ikke å betrakte som et enkeltvedtak.

I følge loven gir § 32-1 andre ledd kommunene et visst handlingsrom når det gjelder å velge hvilke ulovligheter som skal forfølges. Begrepet «mindre betydning» har vært gjenstand for tolkning og diskusjon, og det har vært en utvikling fra tidligere lovgivning hvor det kun var mulig å avstå fra å forfølge «bagatellmessige» overtredelser.

En tolkningsuttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har understreket at en beslutning om å føre tilsyn etter plan- og bygningsloven ikke anses som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Et tilsyn innebærer ikke noen endring i rettsstillingen til den som undersøkes, og derfor anses beslutningen om å føre tilsyn som en prosessledende beslutning.

Det er likevel viktig å understreke at selv om kommunen kan avstå fra å forfølge overtredelser av mindre betydning, skal hovedregelen om at plan- og bygningsmyndighetene har plikt til å forfølge ulovligheter sikre etterlevelse og respekt for regelverket og de hensyn reglene er satt til å beskytte.

I praksis kan det være utfordrende å avgjøre hva som anses som en overtredelse av «mindre betydning». Det er ingen klare retningslinjer i loven eller forarbeidene som angir kriteriene for dette. Likevel vil overtredelser som innebærer manglende oppfyllelse av krav til sikkerhet, helse og miljø ikke kunne anses som mindre betydningsfulle. Sentrale interesser som plan- og bygningsloven er ment å ivareta, vil være avgjørende ved vurderingen av om en overtredelse er av mindre betydning.

Klagerett knyttet til kommunens beslutninger om ulovlighetsoppfølgning er også et tema som har vært gjenstand for vurdering. Sivilombudsmannen har kommet til at kommunens beslutninger knyttet til ulovlighetsoppfølgning ikke er å betrakte som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Dette innebærer at fylkesmannen kun skal prøve om kommunen har rett til å avvise klagen, og ikke om det foreligger en ulovlighet og om denne eventuelt er av «mindre betydning».

Denne praksisen kan imidlertid endres i lys av ombudsmannens uttalelse, og det forventes at fylkesmennene vil tilpasse sin praksis deretter.

Innsikt i situasjoner der anerkjennelse er aktuelt

11. desember 2023 av Advokaten

Anerkjennelse, Gjengifte, Fylkesmannen, Ekteskapsloven, Utenlandsk ekteskap, Familieinnvandring, Bigami, Utenlandsk skilsmisse, Utenlandsk separasjon, Anerkjennelsesloven, Ugyldig vedtak, Forvaltningsloven, Folketrygdloven, Stønad til enslig mor eller far, Formell separasjon, Sivilstatus, NAV, Barnetrygd, Utlendingslovgivningen, Familie- og sivilrettslige saker

Anerkjennelse er et begrep som ofte kommer i spill når det gjelder juridiske spørsmål. I dette innlegget skal vi fokusere på hvordan og når anerkjennelse kommer til anvendelse i forskjellige scenarioer, hovedsakelig i forbindelse med skilsmisse og ekteskap, og spesielt i tilfeller der internasjonale elementer er involvert.

Et av de mest åpenbare scenarioene for anerkjennelse er gjengifte. Når et individ ønsker å inngå ekteskap for andre gang, krever ekteskapsloven § 10 anerkjennelse fra Fylkesmannen for utstedelse av prøvingsattest. En annen situasjon som ofte oppstår er når anerkjennelse av et ekteskap inngått i utlandet er avhengig av om en av partene tidligere har oppnådd skilsmisse fra en annen ektefelle.

I slike tilfeller vil det være nødvendig å anerkjenne den utenlandske skilsmissen for å vurdere søknaden om anerkjennelse av det nye ekteskapet. Hvis den utenlandske skilsmissen blir anerkjent, vil det bekrefte at det nyinngåtte ekteskapet ikke er bigamt, og det kan fortsettes med søknaden om anerkjennelse av ekteskapet.

I noen tilfeller har partene også oppnådd norsk skilsmisse etter å ha inngått et nytt ekteskap. Dette skaper en situasjon hvor parten har blitt skilt to ganger, først i utlandet og deretter i Norge. I disse situasjonene vil den utenlandske skilsmissen fortsatt måtte realitetsbehandles for å unngå å betrakte det nye ekteskapet som inngått i strid med norsk lov.

Når det gjelder folketrygdloven kapittel 15 (stønad til enslig mor eller far), har det også vært tilfeller hvor det er søkt om anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse eller separasjon. Dette er viktige eksempler på hvordan anerkjennelsesprinsippet kan spille en rolle i videre søknadsprosesser.

Når det gjelder ekteskapssaker, er bestemmelsene i anerkjennelsesloven først og fremst gitt med tanke på ekteskapsinngåelse eller ekteskapssak i Norge. Disse reglene kan ikke fullt ut imøtekomme stønadssøkere og trygdeetatens behov ved behandling av stønadssaker.

Det er også verdt å merke seg at søknad om anerkjennelse kan oppstå i en rekke andre sammenhenger. For eksempel kan folkeregistermyndigheten ønske anerkjennelse før det tas stilling til hvorvidt en utenlandsk skilsmisse eller separasjon skal registreres.

Til syvende og sist er anerkjennelse et komplekst juridisk begrep som kan ha betydelige konsekvenser for enkeltpersoners liv og status i samfunnet. Det er viktig å forstå betydningen og anvendelsen av dette begrepet for å kunne navigere effektivt i juridiske scenarier.

Hvordan fungerer vergemål og samtykke i helsevesenet?

22. september 2023 av Advokaten

ektefellers underholdsplikt, ekteskapsloven § 38, gjensidig økonomisk ansvar, husholdningsutgifter, felles økonomi i ekteskap, oppfostring av barn, ektefellers juridiske ansvar, økonomisk bidrag i ekteskapet, økonomisk samarbeid mellom ektefeller, familieøkonomi, forsørgelsesplikt, ektefellers plikter i ekteskapet, rettigheter og plikter i ekteskap, økonomiske rettigheter i ekteskapet, økonomisk trygghet i ekteskapet, rettslige spørsmål i ekteskap, samarbeid om økonomi, bidrag til felles utgifter, underhold av barn, økonomisk forpliktelse i ekteskap, avtaler om økonomi i ekteskapet, rettferdig fordeling av økonomiske byrder, samlivsbrudd og økonomi, juridisk rådgivning om ekteskapsøkonomi, familiejuss, rettslige spørsmål ved separasjon, økonomiske avtaler ved samlivsbrudd, barnebidrag etter skilsmisse, rettigheter ved ekteskapelig separasjon, skilsmisseavtaler, økonomisk beskyttelse ved samlivsbrudd.

I helsevesenet er det viktig å forstå hvordan vergemål og samtykkefunksjoner. Dette har stor betydning for pasienters rettigheter og autonomi.

Vilkår for vergemål

Ifølge vergemålsloven § 20 kan en person settes under vergemål dersom de på grunn av sinnslidelse, inkludert demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred, ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Dette er en viktig lovmessig mekanisme som brukes for å beskytte sårbare individer.

En person som settes under vergemål, må normalt gi skriftlig samtykke til opprettelsen av vergemålet, omfanget av vergemålet og hvem som skal være verge. Dette er for å respektere pasientens autonomi og rettigheter. Imidlertid kreves det ikke samtykke hvis vergemålet omfatter fratakelse av den rettslige handleevnen.

Det er også mulig å opprette vergemål for personer under 18 år i spesielle tilfeller når dette anses nødvendig for å beskytte deres interesser når de når myndighetsalderen, som beskrevet i samme paragraf.

Vurdering for vergemål

I forarbeidet til vergemålsloven, Ot.prp.nr 110(2008-2009), beskrives hvordan man skal vurdere om en person trenger verge. Hovedvurderingen er om personen er i stand til å ivareta seg selv og sine interesser på en tilfredsstillende måte i forhold til det som anses som normalt. Det gjøres en helhetsvurdering med fokus på å bevare personens integritet. Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, og det må tilpasses personens spesifikke hjelpebehov. Vergemålet må også være skriftlig dokumentert.

Samtykke og samtykkekompetanse

Normalt sett må en person samtykke til vergemålet, men dette kravet bortfaller dersom personen ikke er i stand til å forstå hva samtykke innebærer. I slike tilfeller vil personen bli fratatt sin rettslige handleevne, og en verge vil bli oppnevnt av statsforvalteren, i henhold til vergemålsloven § 25.

Fremtidsfullmakt som alternativ

En person har også muligheten til å opprette en fremtidsfullmakt. Dette er en fullmakt som gir noen fullmakt til å handle på vegne av personen i fremtiden. En slik fullmakt kan trekkes tilbake eller endres så lenge personen har samtykkekompetanse og kan handle på egne vegne. Når personen ikke lenger kan ivareta sine egne interesser, blir fullmakten aktivert. Dette gir personen en viss grad av kontroll over hvem som skal handle på deres vegne.

Viktigheten av riktig vurdering

En sak omtalt på sivilombudet.no illustrerer viktigheten av korrekt vurdering. I denne saken ble en søster fratatt retten til å være verge for sin bror etter en bekymringsmelding fra kommuneoverlegen. Statsforvalteren besluttet dette, men sivilombudsmannen kom til at dette ikke var en gyldig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven. Det ble påpekt at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å frata søsteren vergeoppdraget, og at flere opplysninger burde vært kartlagt før beslutningen ble tatt. Dette viser hvor nøye vurderinger må være, og at vergemålsprosessen må ivareta pasientens rettigheter og integritet.

Tilsynsmyndigheters rolle i oppfølging av Internkontrollforskriften

11. august 2023 av Advokaten

I følge Internkontrollforskriften § 7, skal ulike tilsynsmyndigheter som opererer under helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (HMS-lovgivningen) føre tilsyn med og gi veiledning om gjennomføring og etterlevelse av forskriften. Men hvem er disse tilsynsmyndighetene, og hva er deres roller?

Først og fremst er Arbeidstilsynet en av de sentrale aktørene. De fører tilsyn basert på arbeidsmiljøloven, og sikrer at alle arbeidstakere har et trygt og sikkert arbeidsmiljø. Deretter er det flere direktorater, inkludert Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Miljødirektoratet, og Helsedirektoratet, som har spesifikke roller å spille innenfor sine respektive områder.

Andre viktige tilsynsmyndigheter er Fylkesmennene, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Sjøfartsdirektoratet, Statens strålevern og Luftfartstilsynet. Alle disse etatene har et særlig ansvar for å overvåke og veilede ulike sektorer og bransjer, fra forurensning og geneteknologi til sivil luftfart og industriell sikkerhet.

Tilsynsmyndighetene benytter seg av systemrevisjoner og verifikasjoner for å vurdere virksomhetenes helse-, miljø- og sikkerhetstilstand. De vurderer ikke bare direkte konsekvenser som skader, utslipp og sykefravær, men legger også vekt på det forebyggende arbeidet med HMS.

I tillegg har tilsynsmyndighetene en veiledningsplikt, noe som betyr at de kan gi råd om hvordan forskriftens krav og prinsipper for internkontroll kan forstås og implementeres. Dette er spesielt verdifullt for virksomheter som ønsker å forbedre sin praksis og overholde alle relevante regler og forskrifter.

Husleietvistutvalgets Innsynsrett – Åpenhet og Klagerett

4. august 2023 av Advokaten

Husleietvistutvalget, Innsynsrett, Klagerett, Tvister i husleieforhold, Rettferdig behandling av tvister, Rettsikkerhet i husleiesaker, Åpenhet i rettssystemet, Transparens i saksbehandling, Partenes rettigheter, Allmennhetens rett til innsyn, Tvisteloven, Forvaltningsloven, Departementet som klageinstans, Saksdokumenter i Husleietvistutvalget, Avslag på innsynskrav, Rettigheter for leietakere, Rettigheter for utleiere, Innsyn i dokumentasjon, Klageprosess ved avslag, Rettssystemets tillit, Rettferdig vurdering av klager, Rettigheter i tvisteløsning, Parters rett til å klage, Tvister i leieforhold, Husleieloven, Rettslige prosesser i husleiesaker, Klage på avslag om innsyn, Sikring av rettssikkerhet, Innsynsregler i Husleietvistutvalget.

Når det oppstår tvister i forbindelse med husleieforhold, er det viktig å ha et rettssystem som sikrer en rettferdig behandling. Husleietvistutvalget har en sentral rolle i å løse slike tvister, og i denne forbindelse er det også viktig at partene og allmennheten har innsyn i saksdokumentene. I denne artikkelen vil vi se nærmere på reglene om innsynsrett i Husleietvistutvalgets saksdokumenter, samt klageretten ved avslag på innsynskrav.

Innsynsrett er en viktig del av rettssikkerheten. Partene i en tvist og allmennheten har rett til innsyn i Husleietvistutvalgets saksdokumenter i tråd med reglene i tvisteloven. Disse reglene, som finnes i tvisteloven §§ 14-1 til 14-5, gjelder også for Husleietvistutvalget.

Det kan likevel forekomme situasjoner der det blir avslått krav om innsyn. Dersom dette skjer, har partene rett til å få avslaget skriftlig. Avslaget skal også opplyse om hvilken bestemmelse som ligger til grunn for avslaget, inkludert eventuelle ledd, bokstaver og nummer. Videre skal avslaget informere om retten til å klage og klagefristen.

Klage på avslag om innsyn i Husleietvistutvalgets saksdokumenter skal rettes til departementet, som fungerer som klageinstans. Her gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI i behandlingen av klagen. Dette sikrer at klager får en grundig og rettferdig vurdering av sitt innsynskrav.

Innsynsretten i Husleietvistutvalgets saksdokumenter er viktig for å sikre åpenhet og tillit til rettssystemet. Partene i en tvist har rett til å se dokumentasjonen som blir brukt i behandlingen av deres sak, slik at de kan føle seg trygge på at prosessen er rettferdig og korrekt. Samtidig gir innsynsretten allmennheten mulighet til å få innsikt i hvordan tvister blir behandlet og avgjort, noe som er viktig for å opprettholde tilliten til rettssystemet.

Klageretten ved avslag på innsynskrav er også en viktig mekanisme for å sikre at partene og allmennheten får en rettferdig behandling. Dersom man er uenig i et avslag, har man rett til å klage, og klagen vil bli vurdert av en uavhengig instans for å sikre at reglene blir fulgt og at beslutningen er i samsvar med loven.

Sammenfattende er innsynsretten i Husleietvistutvalgets saksdokumenter og klageretten ved avslag på innsynskrav sentrale elementer i å opprettholde rettssikkerheten og tilliten til rettssystemet. Åpenhet og innsyn er grunnleggende for et velfungerende demokrati, og derfor er det viktig at reglene om innsyn og klagerett blir fulgt og respektert.

Klage på avgjørelser om opprettelse av vergemål

18. juli 2023 av Advokaten

voldgiftsklausuler, Husleietvistutvalget, tvistesaker, tvisteløsning, voldgiftsavtale, rettsvirkninger, søksmål, tingretten, domstol, takstnemnd, rettskraftig avgjørelse, forlik, tvisteprosess, konfliktløsning, tvisteloven, klagebehandling, rettssystem, juridisk prosess, rettslig avgjørelse, forliksråd, rettigheter, tvistens status, juridisk bistand, tvisteprosedyre, avtalerett, tvistemål, bindende avgjørelse, søksmålsfrist, rettssak

Klage på avgjørelser om opprettelse av vergemål er en viktig rettighet som sikrer individets autonomi og rettigheter. Dersom du ikke ønsker eller er uenig i opprettelsen av vergemål, har du muligheten til å klage på vedtaket. Det er viktig å være klar over at klageretten er utvidet i slike saker, og flere parter har rett til å klage.

Klagefristen er satt til tre uker fra du mottar vedtaket, og klagen skal sendes til Statsforvalteren. Statsforvalteren har myndighet til å omgjøre vedtaket eller videresende klagen til Sivilrettsforvaltningen, som fungerer som tilsynsmyndighet og klageinstans for vedtak truffet av Statsforvalteren.

Det er viktig å merke seg at for andre vedtak enn opprettelse av vergemål følges vanlig klagerett i henhold til reglene i forvaltningsloven. For eksempel vil klage på valg av verge reguleres av de generelle reglene i forvaltningsloven og ikke de spesifikke reglene i vergemålsloven.

Dersom du er misfornøyd med vergens ivaretakelse av din økonomi eller rettigheter, har du rett til å klage på vergen til Statsforvalteren. Statsforvalteren vil undersøke om vergen har begått feil og vurdere om det er hensiktsmessig å utpeke en annen verge for å sikre dine interesser. Statsforvalteren skal også veilede vergen og vurdere tiltak for å forbedre vergemålet ditt. Hvis du ønsker at vergen skal fratas oppdraget, vil det vanligvis bli utnevnt en ny verge for deg. Det er imidlertid viktig å merke seg at du ikke alltid kan velge hvem som blir din verge. Hvis Statsforvalteren vurderer at den vergen du ønsker ikke er egnet til å være verge for deg, kan det hende at en annen person blir utpekt som verge.

Statsforvalteren har også myndighet til å bytte verge for en person på eget initiativ. Dette kan skje dersom vergen for eksempel ikke sender inn nødvendig regnskapsdokumentasjon eller annen relevant informasjon som blir forespurt. I visse tilfeller kan det også avdekkes at vergen har gjort disposisjoner som ikke er godkjent av Statsforvalteren, og som kan være uheldige eller i sjeldne tilfeller ulovlige. I slike situasjoner vil det alltid bli vurdert om det er til vergehavers beste å få utpekt en ny verge.

Statens kompetanse ved overprøving av kommunale vedtak

3. april 2018 av Advokaten

Hovedregelen for klageinstansens kompetanse i klagesaker følger av forvaltningsloven § 34. I andre ledd, tredje setning i bestemmelsen står det at klageinstansen skal «legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.»

«Frie skjønn» er betegnelse på det skjønn som ikke kan overprøves av domstolene. «Rettsanvendelsesskjønn» er betegnelse på skjønn som kan overprøves av domstolene. Det er bare ved overprøving av det frie skjønnet at klageinstansen skal vektlegge kommunens vurdering. Hvis vurderingen er et rettsanvendelsesskjønn skal klageinstansen som utgangspunkt ikke legge vekt på kommunens vurdering. For å kunne ta stilling til om klageinstansen skal vektlegge kommunens vurdering er det derfor nødvendig å vite hvilke vurderinger domstolene kan overprøve.