folketrygdloven

Samspillet mellom folketrygdloven og andre lovgivninger

av
Hvilke trygdeytelser er regulert av Folketrygdloven? Hvordan påvirker arbeidsavklaringspenger og sykepenger hverandre? Hvem har rett til uføretrygd i Norge? Hvordan påvirker barnepensjon arbeidsavklaringspenger? Hva er forskjellen mellom arbeidsavklaringspenger og alderspensjon? Hvilke andre lover påvirker retten til arbeidsavklaringspenger? Hvordan fungerer samspillet mellom Folketrygdloven og lov om sosiale tjenester? Hvordan sikrer norsk lov barns velferd og beskyttelse? Hva er betingelsene for å motta arbeidsavklaringspenger i Norge? Hvilke unntak tillater medlemmer å motta arbeidsavklaringspenger mens de vurderes for uføretrygd? Hvordan reduseres arbeidsavklaringspenger når man mottar barnepensjon? Hva er formålet med alderspensjon etter Folketrygdloven? Hvem har ikke rett til arbeidsavklaringspenger i henhold til § 11-29 i Folketrygdloven? Hvordan påvirker stønad til livsopphold etter lov om sosiale tjenester retten til arbeidsavklaringspenger? Hva er de viktigste bestemmelsene i Folketrygdloven angående barnerettigheter? Hvordan kan enkeltpersoner velge mellom ulike trygdeytelser i henhold til Folketrygdloven? Hva er forskjellen mellom gradert uføretrygd og graderte arbeidsavklaringspenger? Hvordan sikrer loven at barnets velferd prioriteres i situasjoner hvor foreldrene mottar trygdeytelser? Hvordan kan enkeltpersoner sikre sine rettigheter innenfor Folketrygdloven? Hvilke konsekvenser har det å ta ut alderspensjon for retten til arbeidsavklaringspenger? Hva er betingelsene for å motta sykepenger etter Folketrygdloven? Hvordan kan samspillet mellom Folketrygdloven og andre lover påvirke enkeltpersoners rettigheter? Hvilken rolle spiller Folketrygdloven i å sikre borgernes velferd i Norge? Hvordan kan individuelle behov påvirke valget mellom ulike trygdeytelser? Hvordan sikrer loven at personer med varig uførhet får tilstrekkelig støtte? Hvordan kan enkeltpersoner navigere i det komplekse trygdesystemet i Norge? Hvordan kan lovbestemmelser og juridiske rammer sikre barns rettigheter i samfunnet? Hvordan kan rettssystemet bidra til å beskytte sårbare grupper, inkludert barn? Hvordan påvirker økonomiske hensyn enkeltpersoners valg av trygdeytelser i Norge? Hvordan kan samspillet mellom ulike lover og regler påvirke individuelle rettigheter? Hvordan fungerer overgangen fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd i Norge? Hvordan kan enkeltpersoner få etterbetalt arbeidsavklaringspenger i visse tilfeller?

I Norge er Folketrygdloven et sentralt dokument som regulerer viktige trygdeytelser, inkludert sykepenger, uføretrygd, barnepensjon og alderspensjon. Samtidig opererer andre lover, som lov om sosiale tjenester, som også har betydning for borgernes rettigheter og velferdstilstand. I denne analysen vil vi utforske samspillet mellom Folketrygdloven og andre relevante lovverk når det gjelder barnerettigheter.

I henhold til Folketrygdloven § 11-27 har personer som kvalifiserer for arbeidsavklaringspenger og samtidig oppfyller betingelsene for å motta andre trygdeytelser som dekker det samme inntektstapet i samme tidsperiode, rett til å velge hvilken ytelse de ønsker å motta. Dette åpner for en viss fleksibilitet og tilpasning til individuelle behov. For eksempel vil en person som var i arbeid da arbeidsevnen ble redusert, kunne oppfylle vilkårene både for sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Valget mellom disse ytelsene vil avhenge av ulike faktorer, inkludert økonomiske hensyn og individuelle behov.

Når det gjelder uføretrygd, reguleres dette av Folketrygdloven kapittel 12. Som hovedregel vil personer som kvalifiserer for uføretrygd ikke kunne oppfylle vilkårene for arbeidsavklaringspenger, da uføretrygd forutsetter varig uførhet, mens arbeidsavklaringspenger forutsetter utsikt til bedring. Imidlertid kan det være unntak i overgangstilfeller, hvor medlemmer kan motta arbeidsavklaringspenger mens de vurderes for uføretrygd. Videre åpner loven for at medlemmer som mottar gradert uføretrygd samtidig kan motta graderte arbeidsavklaringspenger, noe som gir en vis grad av fleksibilitet og tilpasning til individuelle situasjoner.

Når det kommer til barnepensjon etter Folketrygdloven kapittel 18, er det viktig å merke seg at arbeidsavklaringspenger reduseres tilsvarende beløpet som mottas i barnepensjon, i henhold til § 11-27. Dette er et eksempel på hvordan loven sikrer at barnets velferd prioriteres selv i situasjoner hvor foreldrene mottar trygdeytelser.

Alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 i Folketrygdloven påvirker heller ikke retten til arbeidsavklaringspenger, i henhold til § 11-27. Dette sikrer at enkeltpersoner ikke mister rettigheter til arbeidsavklaringspenger selv etter å ha tatt ut alderspensjon.

I tillegg til Folketrygdloven påvirker også andre lover rettighetene til enkeltpersoner. Ifølge § 11-29 har personer som mottar trygdeytelser etter annen lovgivning enn Folketrygdloven ikke rett til arbeidsavklaringspenger. Dette inkluderer for eksempel personer som har mottatt kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester § 29 og 30. Imidlertid kan det være situasjoner hvor medlemmer som mottar støtte til livsopphold etter lov om sosiale tjenester § 18, kan få etterbetalt arbeidsavklaringspenger, noe som viser kompleksiteten og dynamikken i samspillet mellom ulike lovverk.

Hvilke støtteordninger kom før AAP?

av
Hva er formålet med attføringshjelploven? Hvordan ble attføringshjelploven og uføretrygdloven vedtatt? Hva er attføringspenger? Hva er hensikten med attføringsinnsatsen? Hvilken endring fant sted i 1994? Hva var målet med denne endringen? Hvordan ble ansvaret for attføring endret? Hva er rehabiliteringspenger? Hvordan ble reglene om attføringspenger og rehabiliteringspenger plassert i folketrygdloven av 1997? Hva er tidsbegrenset uførestønad? Hvorfor ble tidsbegrenset uførestønad innført i 2004? Hvordan ble antallet nye uførepensjonister forsøkt begrenset? Hva var bakgrunnen for denne strategien? Hvordan skulle tidsbegrenset uførestønad bidra til å forebygge varig uførhet? Hvem var Sandmanutvalget, og hva var deres rolle i innføringen av tidsbegrenset uførestønad? Hvilke endringer ble gjort i folketrygdloven i 1997? Hvordan ble reglene om attføringspenger og rehabiliteringspenger organisert etter revisjonen i 1997? Hvordan påvirker attføringsinnsatsen utgiftene til sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon? Hva er formålet med å redusere utgiftene til trygdeytelser? Hvordan kan attføringsinnsatsen bidra til å hindre varig uførhet? Hva er den økende trenden som strategien for å begrense nye uførepensjonister forsøkte å adressere? Hvordan ble ansvarsoverføringen fra Trygdeetaten til Arbeidsmarkedsetaten utført? Hvordan har attføringsinnsatsen utviklet seg over tid? Hva er målene med attføringspolitikken? Hvordan kan attføringspolitikken støtte arbeidslinja? Hvilke konsekvenser har tidsbegrenset uførestønad for de som er delvis uføre? Hva er formålet med å revurdere tidsbegrenset uførestønad etter 1-4 år? Hva er hensikten med å tilby ulike attføringstiltak? Hvordan kan attføringspolitikken bidra til å øke arbeidsdeltakelsen? Hvordan kan attføringspolitikken bidra til å redusere behovet for uføretrygd? Hvordan kan attføringsinnsatsen tilpasses individuelle behov? Hvordan påvirker endringene i trygdelovgivningen rettighetene og pliktene til enkeltpersoner? Hvordan kan attføringspolitikken støtte personer med usikker fremtidig arbeidsevne?

Innføringen av det første samlede regelverket for rehabilitering og attføring i Norge representerer en viktig milepæl i vår trygdelovgivning. Lovene om attføringshjelp og uføretrygd, vedtatt i 1960, etablerte en omfattende juridisk struktur for å støtte enkeltpersoner i behov av rehabiliteringstiltak og attføring. Formålet med disse lovene var todelt: å tilby attføringsstøtte til personer under medisinsk behandling som ikke kvalifiserte for sykepenger, og å gi støtte til attføringstiltak med sikte på å forhindre varig uførhet og dermed redusere behovet for uføretrygd.

Ved innføringen av folketrygdloven i 1966, ble bestemmelsene om attføring inkorporert i kapittel 5. I 1994 ble disse bestemmelsene delt opp i to separate kapitler: kapittel 5A om ytelser under medisinsk rehabilitering og kapittel 5B om ytelser under yrkesrettet attføring. Hensikten med denne omstruktureringen var å fremme en arbeidslinje for alle involverte parter og styrke attføringsinnsatsen for yrkeshemmede. Samtidig ble ansvaret for attføring overført fra Trygdeetaten til Arbeidsmarkedsetaten, og begrepet rehabiliteringspenger ble introdusert for dem under medisinsk behandling.

Til tross for en klarere distinksjon mellom medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring, var det fortsatt rom for å kombinere begge tiltakene der det var hensiktsmessig. Den økte satsingen på attføringsfeltet var også ment å på sikt redusere utgiftene til sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon. Ved revisjonen av folketrygdloven i 1997 ble reglene om rehabiliteringspenger plassert i kapittel 10 og attføringspenger i kapittel 11.

I 2004 ble uføretrygd ytterligere differensiert med innføringen av en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. Dette grep, basert på anbefalinger fra Sandmanutvalget i 2000, hadde som mål å begrense antallet nye uførepensjonister og forhindre varig uførhet ved å tilby en tidsbegrenset uførestønad som skulle revurderes etter 1-4 år. Dette var en del av en bredere strategi for å adressere den økende andelen uføretrygdede i Norge, spesielt rettet mot delvis uføre og de med usikker fremtidig arbeidsevne.

Kilde: Rundskriv til ftrl kap. 11 – Arbeidsavklaringspenger – Lovdata

Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden – En gjennomgang av bestemmelsene

av
Sykepengegrunnlag, Arbeidsgiverperiode, Folketrygdloven, Sykepengeberegning, Aktuell månedsinntekt, Skjæringstidspunkt, Beregningsperioden, Direkte overgang, Foreldrepenger, Omsorgspenger, Arbeidsuførhet, Sykmelding, Inntektsopplysninger, A-ordningen, Beregning av sykepenger, Trygdeordning, Arbeidstakere, Sykefravær, Fastsettelse av grunnlag, Sykepengeutbetaling, Sykepengeordning, Sykepengeberettiget, Inntektsmelding, Lønnsberegning, Arbeidsinntekt.

Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden er et viktig element i trygdeordningen som sikrer arbeidstakere økonomisk støtte ved sykdom. Dette grunnlaget fastsettes i henhold til bestemmelsene i § 8-28 i folketrygdloven, og det er arbeidsgiverens ansvar å beregne og utbetale sykepengene i denne perioden. I dette innlegget skal vi gjennomgå hovedelementene i bestemmelsen og hvordan sykepengegrunnlaget fastsettes.

Generell kommentar

§ 8-28 i folketrygdloven gir regler for fastsettelse av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden, som varer i de første 16 kalenderdagene med fravær på grunn av sykdom. Dette grunnlaget gjelder for alle arbeidstakere, definert som de som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

Arbeidsgiverperioden starter fra første hele fraværsdag på grunn av sykdom eller fra første dag med delvis fravær hvis personen er sykmeldt av lege. For at fraværet skal kvalifisere for sykepenger, må det skyldes en funksjonsnedsettelse som tydelig skyldes sykdom eller skade.

Sykepengegrunnlaget, som er grunnlaget for beregning av sykepengene, fastsettes av arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden. Arbeids- og velferdsetaten mottar inntektsopplysningene digitalt gjennom inntektsmeldingen hvis arbeidsuførheten varer lenger enn arbeidsgiverperioden.

Når arbeidsgiver fastsetter sykepengegrunnlaget, skal det bare tas hensyn til opplysninger som var tilgjengelige på sykmeldingstidspunktet, og dette forhindrer etterfølgende tilpasning. Hvis det oppstår nytt sykefravær innenfor samme arbeidsgiverperiode, skal det fastsettes et nytt sykepengegrunnlag hvis det har vært endringer siden det forrige grunnlaget ble fastsatt.

Skjæringstidspunktet

Første fraværsdag på grunn av arbeidsuførhet er utgangspunktet for fastsettelsen av sykepengegrunnlaget, og dette kalles skjæringstidspunktet. Inntekter før skjæringstidspunktet er relevante for fastsettelsen av grunnlaget.

§ 8-28 første ledd – Beregnet aktuell månedsinntekt

I første ledd av § 8-28 står det at sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden skal fastsettes ut fra en beregnet aktuell månedsinntekt. Hvordan den aktuelle månedsinntekten beregnes, fremkommer av andre ledd.

§ 8-28 andre ledd – Månedsinntekten i arbeidsforholdet

Den aktuelle månedsinntekten skal beregnes ut fra den gjennomsnittlige arbeidsinntekten personen hadde i arbeidsforholdet. Dette tar utgangspunkt i en nærmere bestemt periode før arbeidsuførheten oppstod, kalt beregningsperioden. Arbeidsgiver fastsetter sykepengegrunnlaget basert på inntekt rapportert til a-ordningen.

§ 8-28 tredje ledd – Fastsetting av beregningsperioden

Dette leddet angir hvordan beregningsperioden skal fastsettes, fra tre måneder før arbeidsuførheten inntraff. Dette sikrer at sykepengegrunnlaget i størst mulig grad samsvarer med faktisk bortfalt arbeidsinntekt, uten unødige utslag i inntekten.

Direkte overgang fra foreldrepenger til sykepenger

Når det er en direkte overgang fra foreldrepenger til sykepenger, skal sykepengegrunnlaget fastsettes på nytt. Dette gjelder ulike scenarier, inkludert tilfeller der arbeidsgiveren har forskuttert lønn under foreldrepermisjon og tilfeller der personen har et arbeidsforhold å gå tilbake til.

Etterbetalinger i beregningsperioden

I noen tilfeller kan inntektene for de siste tre månedene før arbeidsuførheten inneholde lønn som er opptjent tidligere. Beregningsperioden er basert på den faktiske rapporterte inntekten i a-ordningen i henhold til a-opplysningsloven de siste tre månedene før tidspunktet for arbeidsuførhet (skjæringstidspunktet).

Tariffendringer

Når hovedtariffavtalene endres, kan det medføre endringer i lønnen til arbeidstakere. Slike tariffendringer anses som

endringer i forhold som påvirker sykepengegrunnlaget, og derfor skal arbeidsgiveren ta hensyn til disse endringene i beregningen av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden.

Omsorgspenger og foreldrepenger under arbeidsgiverperioden

Dersom arbeidstakeren mottar omsorgspenger eller foreldrepenger i løpet av arbeidsgiverperioden, vil disse inntektene bli lagt til sykepengegrunnlaget. Dette er for å sikre at sykepengegrunnlaget i størst mulig grad gjenspeiler den faktiske arbeidsinntekten som ble opptjent i arbeidsgiverperioden.

Folketrygdloven og egenmelding: Arbeidstakeres rettigheter og plikter

av
Folketrygdloven, egenmelding, sykepenger, arbeidsgiverperiode, rettigheter ved sykdom, legeerklæring, fravær i arbeid, sykemelding, egenmeldingsordning, arbeidsuførhet, norsk lov, arbeidsrettigheter, sykdomsfravær, folketrygd, arbeidsliv, lovverk, sykdomsdokumentasjon, arbeidstakeres plikter, arbeidsgiverens plikter, sykefraværsgrense, sykmeldingsregler, sykepengeloven, helsefravær, arbeidstakerrettigheter, rettferdighet i arbeidslivet.

I arbeidslivet er sykdom en uunngåelig realitet, og i slike situasjoner er det viktig for både arbeidstakere og arbeidsgivere å være klar over sine rettigheter og plikter i henhold til norsk lov. Folketrygdloven, spesielt § 8-23 om egenmelding, er en sentral del av dette regelverket. La oss dykke inn i hva denne loven innebærer og hva den krever av oss.

Definisjon av egenmelding

Først og fremst gir § 8-23 i Folketrygdloven oss en klar definisjon av begrepet «egenmelding». Dette begrepet, som tidligere ikke var definert i loven, ble endret med virkning fra 1. juli 2004. Endringen innebærer at fravær dokumentert med sykmelding fra lege fra den fjerde fraværsdagen nå teller som brukte egenmeldingsdager.

Det er viktig å merke seg at loven fastsetter minimumskravene. Arbeidsgivere har frihet til å akseptere egenmelding for flere dager innenfor arbeidsgiverperioden.

Rett til sykepenger ved egenmelding

§ 8-23 andre ledd fastsetter når en arbeidstaker har rett til å bruke egenmelding i stedet for å fremlegge legeerklæring. Egenmelding kan kun brukes i arbeidsgiverperioden som er definert i loven.

En arbeidstaker har rett til sykepenger basert på egenmelding uten å måtte dokumentere sykdom ved legeerklæring. Imidlertid må meldingen gis så raskt som mulig. Sykepengene fra arbeidsgiveren blir utbetalt tidligst fra den dagen arbeidstakeren har varslet arbeidsgiveren om arbeidsuførheten, i henhold til § 8-18 tredje ledd.

Selv når sykefravær dokumenteres med egenmelding, må arbeidstakeren fortsatt oppfylle andre vilkår for å ha rett til sykepenger, som arbeidsuførhet og lignende.

Tidspunkt for melding

Egenmelding om sykdom må nå arbeidsgiveren senest den første dagen av fraværet. Det er arbeidstakerens ansvar å sørge for at meldingen når arbeidsgiveren, uavhengig av hvordan egenmeldingen blir levert. Postlegging den første fraværsdagen er ikke tilstrekkelig. Denne praksisen ble fastslått av Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, og ansvaret for at egenmeldingen når riktig mottaker er også arbeidstakerens.

Egenmeldingen kan leveres skriftlig, muntlig, via telefon, bud eller på andre praktiske måter for den syke.

Dersom arbeidstakeren ikke melder fra i tide, vil retten til sykepenger ikke gjelde før melding er gitt, selv om arbeidsuførheten senere blir bekreftet av lege. For eventuelle unntak, se § 8-7 nr. 1 andre ledd med merknader.

Innsikt i situasjoner der anerkjennelse er aktuelt

av
Anerkjennelse, Gjengifte, Fylkesmannen, Ekteskapsloven, Utenlandsk ekteskap, Familieinnvandring, Bigami, Utenlandsk skilsmisse, Utenlandsk separasjon, Anerkjennelsesloven, Ugyldig vedtak, Forvaltningsloven, Folketrygdloven, Stønad til enslig mor eller far, Formell separasjon, Sivilstatus, NAV, Barnetrygd, Utlendingslovgivningen, Familie- og sivilrettslige saker

Anerkjennelse er et begrep som ofte kommer i spill når det gjelder juridiske spørsmål. I dette innlegget skal vi fokusere på hvordan og når anerkjennelse kommer til anvendelse i forskjellige scenarioer, hovedsakelig i forbindelse med skilsmisse og ekteskap, og spesielt i tilfeller der internasjonale elementer er involvert.

Et av de mest åpenbare scenarioene for anerkjennelse er gjengifte. Når et individ ønsker å inngå ekteskap for andre gang, krever ekteskapsloven § 10 anerkjennelse fra Fylkesmannen for utstedelse av prøvingsattest. En annen situasjon som ofte oppstår er når anerkjennelse av et ekteskap inngått i utlandet er avhengig av om en av partene tidligere har oppnådd skilsmisse fra en annen ektefelle.

I slike tilfeller vil det være nødvendig å anerkjenne den utenlandske skilsmissen for å vurdere søknaden om anerkjennelse av det nye ekteskapet. Hvis den utenlandske skilsmissen blir anerkjent, vil det bekrefte at det nyinngåtte ekteskapet ikke er bigamt, og det kan fortsettes med søknaden om anerkjennelse av ekteskapet.

I noen tilfeller har partene også oppnådd norsk skilsmisse etter å ha inngått et nytt ekteskap. Dette skaper en situasjon hvor parten har blitt skilt to ganger, først i utlandet og deretter i Norge. I disse situasjonene vil den utenlandske skilsmissen fortsatt måtte realitetsbehandles for å unngå å betrakte det nye ekteskapet som inngått i strid med norsk lov.

Når det gjelder folketrygdloven kapittel 15 (stønad til enslig mor eller far), har det også vært tilfeller hvor det er søkt om anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse eller separasjon. Dette er viktige eksempler på hvordan anerkjennelsesprinsippet kan spille en rolle i videre søknadsprosesser.

Når det gjelder ekteskapssaker, er bestemmelsene i anerkjennelsesloven først og fremst gitt med tanke på ekteskapsinngåelse eller ekteskapssak i Norge. Disse reglene kan ikke fullt ut imøtekomme stønadssøkere og trygdeetatens behov ved behandling av stønadssaker.

Det er også verdt å merke seg at søknad om anerkjennelse kan oppstå i en rekke andre sammenhenger. For eksempel kan folkeregistermyndigheten ønske anerkjennelse før det tas stilling til hvorvidt en utenlandsk skilsmisse eller separasjon skal registreres.

Til syvende og sist er anerkjennelse et komplekst juridisk begrep som kan ha betydelige konsekvenser for enkeltpersoners liv og status i samfunnet. Det er viktig å forstå betydningen og anvendelsen av dette begrepet for å kunne navigere effektivt i juridiske scenarier.

Trygderett/pensjoner: Regler om etterlattepensjon

av
Etterlattepensjon, Lovendringer, Omstillingsstønad, Gjenlevende ektefelle, Folketrygdloven, Etterlattes rettigheter, Pensjonsgivende inntekt, Regler om etterlattepensjon, Pårørendes rettigheter, Endringer i folketrygdloven, Ny etterlatteytelser, Tidsbegrenset stønad, Etterlattepensjonens størrelse, Barnepensjon, Grunnbeløp (G), Pårørendeomsorg, Nytt regelverk, Etterlattes økonomi, Pensjonsberegning, Omstillingsstønadens varighet, Etterlattes situasjon, Juridisk oppdatering, Trygdeytelser, Folketrygdreformen, Arv og pensjon, Stønadsperiodens forlengelse

Lovendringer har brakt med seg vesentlige endringer i reglene om etterlattepensjon, og det er viktig å forstå disse endringene for å sikre rettighetene til etterlatte og deres pårørende. Vi skal nå se nærmere på de sentrale endringene som trådte i kraft i desember 2020 og hvordan de påvirker etterlatte.

Erstattet pensjon med omstillingsstønad

En av de mest betydningsfulle endringene er avskaffelsen av retten til pensjon for gjenlevende ektefelle basert på avdødes opptjening. Denne er nå erstattet med en omstillingsstønad, som er tidsbegrenset. Stønaden utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som per 1. mai 2023 er 22 241 kroner per måned (G = 118 620 kroner). Stønadens størrelse avhenger av avdødes trygdetid og utbetales i inntil tre år etter ektefellens bortgang. Stønadsperioden kan forlenges med opptil to år hvis den etterlatte er under nødvendig utdanning eller behøver tiltak for å komme i arbeid. For de etterlatte født i 1963 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales inntil de fyller 67 år. Dersom den etterlattes inntekt overstiger 0,5 ganger G (nå kr 59 310), vil stønaden bli redusert. Det er viktig å merke seg at stønaden regnes som pensjonsgivende inntekt.

Ny plassering av reglene

De nye reglene for etterlattepensjon finnes nå i folketrygdloven kapittel 17, og de omfatter gjenlevende ektefelle, fraskilt gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Tidligere var disse reglene i kapittel 16, nå er de § 17-15. Reglene for barnepensjon er også vesentlig endret og finnes nå i folketrygdloven kapittel 18. Barn som har mistet én av foreldrene, har rett til barnepensjon til de fyller 20 år. Beløpet utgjør G, 118 620 kroner per år. For barn som har mistet begge foreldrene, er beløpet 2,25 ganger G, 266 895 kroner per år.

Gravferdstønad

av
gravferdstønad, folketrygdloven, gravferdsstønad, behovsprøvd, kostnader gravferd, faktiske utgifter, reduseres stønaden, formue, forsikringsbeløp, dødfødte barn, nødvendige utgifter, full gravferdstønad, ektefelle, forsørget, oppholder seg i Norge, departementet, forskrifter, støtteordning, etterlatte, søke gravferdstønad, trygdekontoret, søknad, dokumenter, begravelse, dødsfall, regler for gravferdstønad, vilkår, gravlegging, finansformue, behovsprøving, gravferdsutgifter

Gravferdstønad er en stønad som ytes i henhold til folketrygdloven ved en persons bortgang. Denne stønaden er behovsprøvd og kan dekke deler av eller hele kostnaden knyttet til gravferden. Men hva er egentlig gravferdstønad, og hvem kan få den?

I henhold til folketrygdloven, nærmere bestemt kapittel 7, er gravferdstønad regulert. Et medlem av folketrygden som går bort, kan motta gravferdstønad etter behovsprøving. Stortinget fastsetter beløpet som kan utbetales som full gravferdstønad. Det er viktig å merke seg at stønaden ikke kan overstige de faktiske utgiftene til begravelsen.

Dersom avdøde var under 18 år, blir det gitt gravferdstønad uten behovsprøving. Men for voksne avdøde gjelder visse regler for reduksjon av stønaden:

a) Hvis den avdøde ikke var gift, vil stønaden reduseres med formue og forsikringsbeløp som er utbetalt som følge av dødsfallet.
b) Hvis den avdøde var gift, reduseres stønaden med summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet, etter at et fribeløp tilsvarende full gravferdstønad er trukket fra. Formuen som tas i betraktning er den som fremgår av siste fastsettelse av formues- og inntektsskatt.

Dersom et medlem av folketrygden opplever en eller flere dødfødte barn, vil det ytes stønad for å dekke nødvendige utgifter knyttet til gravlegging. Denne stønaden kan imidlertid ikke overstige full gravferdstønad.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsene i denne paragrafen også gjelder for ektefeller og barn til medlemmet som blir forsørget av medlemmet og oppholder seg i Norge.

For å få gravferdstønad kan det være ytterligere vilkår som er fastsatt av departementet gjennom forskrifter. Disse vilkårene kan variere, og det er derfor viktig å sjekke gjeldende forskrifter for å sikre at man oppfyller kravene.

Gravferdstønad er en viktig støtteordning som kan hjelpe de etterlatte med å håndtere kostnadene ved gravferden. Ved å kjenne til bestemmelsene og vilkårene knyttet til gravferdstønad, kan man sikre at man får den nødvendige økonomiske støtten i en vanskelig tid. Ta gjerne kontakt med trygdekontoret for mer informasjon om hvordan man kan søke om gravferdstønad og hvilke dokumenter som kreves.

Høyesterett slår fast: sykemelding gir ikke automatisk rett til sykepenger

av

Høyesterett har avsagt en dom med referansen
HR-2018-2344-A .

Lovdata sammenfatter dommen slik:
Fastlegen sykmeldte en pasient med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», etter at pasientens sønn hadde blitt alvorlig syk. Senere ble sykmeldingen forlenget, etter at pasienten hadde kommet i konflikt med arbeidsgiveren. Høyesterett kom til at det ikke var sannsynliggjort at pasienten selv hadde vært syk. Hun hadde derfor ikke krav på sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 første ledd. Det ble lagt avgjørende vekt på de begivenhetsnære bevisene. Verken legejournalen eller utfyllende brev fra fastlegen til NAV i tilknytning til den aktuelle sykmeldingsperioden inneholdt således opplysninger om symptomer og funksjonsnivå som viste at pasienten da hadde en «sykdom» i lovens forstand. Det fikk da ikke avgjørende betydning at fastlegen og pasienten hadde gitt utfyllende opplysninger i lagmannsretten tre år senere. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet ble frifunnet.

Folketrygdloven § 8-4 første ledd lyder

§ 8-4.Arbeidsuførhet

Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.

Hva skjer hvis arbeidsplassen min går konkurs mens jeg er sykemeldt?

av
Hva skjer hvis arbeidsplassen min går konkurs mens jeg er sykemeldt? selvstendig næringsdrivende, konkurs, sykemeldt, rettigheter, sykepenger, NAV, arbeidsgiver, folketrygdloven, lønnsgarantiordning, forskuttering, inndriving, egenmelding, Ankenemnda, medisinske vilkår, bidragsinnkrevingsloven, dekningsloven, anke, tvist, rettssak, juridisk rådgivning, sykepengegrunnlag, arbeidsgiverperiode, dokumentasjon, fravær, trygderettigheter.

Å oppleve at arbeidsplassen går konkurs mens du er sykemeldt, kan være en utfordrende situasjon som kan føre til usikkerhet og bekymring. I slike tilfeller er det viktig å kjenne til dine rettigheter og hva du kan forvente i henhold til norsk lov. Dette blogginnlegget gir deg en oversikt over hva som skjer hvis arbeidsplassen din går konkurs mens du er sykemeldt, og hvordan sykepenger håndteres i denne situasjonen.

Sykepenger i arbeidsgiverperioden:

Når du er sykemeldt, har du rett til sykepenger. Arbeidsgiveren din er normalt ansvarlig for å utbetale sykepengene i en periode som kalles arbeidsgiverperioden. Dette er vanligvis de første 16 kalenderdagene av sykefraværet ditt.

Men hva skjer hvis arbeidsgiveren din ikke har mulighet til å betale sykepengene på grunn av konkurs eller manglende betalingsevne?

I slike tilfeller har du som arbeidstaker flere alternativer for å sikre at du fortsatt mottar de sykepengene du har krav på.

Valg mellom folketrygdloven og lønnsgarantiordningen:

  1. Folketrygdloven § 8-22: Ifølge denne loven kan trygden utbetale sykepengene hvis arbeidsgiveren ikke er i stand til å gjøre det i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder også for omsorgspenger.
  2. Lønnsgarantiordningen: Hvis du er omfattet av lønnsgarantiordningen på grunn av konkurs, kan du også kreve sykepengene fra NAV. Lønnsgarantiordningen er normalt den instansen som utbetaler lønn og vurderer egenmeldinger fra arbeidstakere.

Forskuttering av sykepenger:

Hvis du velger å kreve sykepengene fra NAV i stedet for arbeidsgiveren, kan NAV forskuttere sykepengene dine. Det betyr at de midlertidig gir deg sykepengene mens de undersøker om du har rett til dem.

For å få NAV til å forskuttere sykepengene dine, må du sende inn en søknad om dette. Søknaden trenger ikke å følge noen spesiell form, men den må tydelig indikere at det er en søknad om forskuttering av sykepenger.

Før NAV forskutterer sykepengene dine, vil de undersøke om det er en arbeidsgiverperiode og om arbeidsgiveren din har betalt sykepenger i denne perioden. De vil også vurdere om du oppfyller alle vilkårene for å få sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Viktig å merke seg:

  • NAV vil være en part i saken mot arbeidsgiveren din etter at de har forskuttert sykepengene dine.
  • NAV har ikke lov til å forskuttere sykepenger med forbehold om tilbakebetaling hvis de ikke får medhold i en eventuell ankesak.
  • Du kan ha rett til forskuttering for fraværsdager som er dokumentert med egenmelding til arbeidsgiveren din, men dette er normalt begrenset til dager hvor du skulle ha fått lønn.
  • I tilfeller hvor arbeidsgiveren bestrider sykmeldingen din og ikke betaler sykepenger, vil NAV vurdere om du har rett til sykepenger i henhold til vilkårene i folketrygdloven.
  • Ved tvil om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt, kan NAV be om journalnotater fra legen din eller rådføre seg med en rådgivende lege.

Innkreving av sykepengene:

Dersom NAV har forskuttert sykepengene dine, kan de kreve tilbakebetaling av beløpet fra arbeidsgiveren din. Dette kan gjøres i henhold til regler i bidragsinnkrevingsloven og dekningsloven.

Hvis arbeidsgiveren din påanker NAVs vedtak om tilbakekreving, vil anken normalt ha oppsettende virkning, noe som betyr at NAV ikke kan kreve tilbakebetaling før arbeidsgiveren har fått Ankenemndas avgjørelse.

Ring oss