Når det gjelder arbeidstakernes rettigheter til sykepenger, er det viktig å forstå de ulike bestemmelsene som gjelder. En av disse bestemmelsene finnes i Arbeidsmiljøloven, nærmere bestemt i Kapittel 8, § 8-24, som omhandler retten til å benytte egenmelding. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på forskriftene i denne paragrafen som gjelder for arbeidstakere, herunder vilkårene for rett til sykepenger, unntaksbestemmelser, og begrensninger knyttet til egenmelding.
Rett til å benytte egenmelding
Først og fremst, ifølge første ledd av § 8-24, er det et krav at arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst to måneder før arbeidsuførheten oppstod for å kunne benytte egenmelding som grunnlag for rett til sykepenger. Dersom arbeidstakeren blir gjenansatt innen to uker, medregnes tidligere arbeidsforhold ved beregning av ansettelsestiden.
Denne rettigheten gjelder både for arbeidstakere som jobber på heltid og deltidsarbeidere, uavhengig av om de jobber enkelte dager i uken eller deltid hver dag. Det er imidlertid viktig å merke seg at egenmelding kun kan benyttes når arbeidsgiveren dekker sykepengene eller forskutterer trygden i henhold til bestemmelsene om unntak fra arbeidsgiveransvar, som er angitt i § 8-2 andre ledd, § 8-20 og § 8-21.
Avbrudd i arbeidsforholdet
Andre ledd av § 8-24 adresserer situasjoner hvor arbeidsforholdet blir avbrutt. Generelt sett må en arbeidstaker ha vært ansatt i to nye måneder for å benytte egenmelding etter at arbeidsforholdet har vært avbrutt i mer enn to uker. Det finnes unntaksbestemmelser som gjelder for visse grupper, og dette er detaljert regulert i andre ledd.
Videre, når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra arbeidsgiveren i 16 kalenderdager, kan egenmelding ikke benyttes før vedkommende har vært i arbeid igjen i 16 sammenhengende kalenderdager, i henhold til § 8-19 fjerde ledd.
For å få rett til sykepenger under streik og lockout, må arbeidstakeren legge frem en legeerklæring som dokumenterer arbeidsuførhet på grunn av sykdom før arbeidet stanser, jf. § 8-31.
Unntaksbestemmelser for enkelte grupper
Tredje ledd av § 8-24 nevner unntaksbestemmelser for visse grupper, men gir ingen nærmere kommentar om dette. Dette betyr at det kan være spesifikke situasjoner eller grupper av arbeidstakere som har spesielle regler knyttet til egenmelding, selv om detaljene ikke er beskrevet her.
Fravær i inntil tre kalenderdager
Fjerde ledd av § 8-24 er spesielt relevant når det kommer til bruken av egenmelding. I henhold til denne bestemmelsen kan egenmelding benyttes for fravær i inntil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innenfor 16 dager, regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
Arbeidsgivere har imidlertid muligheten til å gi bedre rettigheter ved å tillate arbeidstakere å benytte egenmelding ved sykefravær som varer lenger enn tre dager, begrenset til 16 dager (arbeidsgiverperioden). Dette vil også gjelde for arbeidstakere som er unntatt fra arbeidsgiveransvaret i henhold til § 8-20.
Det er viktig å merke seg at arbeidsgivere som har forsikret sitt sykepengeansvar i henhold til § 8-21, ikke kan utvide retten til å benytte egenmelding utover tre kalenderdager, i tråd med § 8-21 fjerde ledd.
Fravær utover tre kalenderdager
Femte ledd av § 8-24 regulerer situasjoner hvor fraværet varer utover tre kalenderdager. I slike tilfeller er det et krav om at arbeidsuførheten dokumenteres ved en legeerklæring. Dette gjelder også for dagene i egenmeldingsperioden. Det kan være unntak fra dette kravet i helt spesielle tilfeller.
Når arbeidsuførheten varer utover de tre kalenderdagene, kan arbeidsgiveren kreve at arbeidstakeren søker legehjelp og at fraværet bekreftes av en lege. Dersom denne bekreftelsen ikke blir lagt frem, vil retten til sykepenger falle bort, inkludert for dagene som er dekket av egenmelding. Retten til sykepenger vil i så fall gjenopptas når fraværet bekreftes av en lege.
Unntak
Unntaksbestemmelsen i tredje punktum av femte ledd kan komme til anvendelse i spesifikke situasjoner, som for eksempel når arbeidstakeren bor alene uten telefon og arbeidsuførheten er tilstrekkelig dokumentert. Unntaket kan også brukes når det er klart dokumentert at arbeidstakeren har vært arbeidsufør fra et bestemt tidspunkt, for eksempel ved legeerklæring eller sykehusopphold, eller hvis arbeidstakeren ble syk på arbeidsplassen.
