Arbeidsfri – Advokatfirmaet Wulff

Når det gjelder arbeidstakernes rettigheter til sykepenger, er det viktig å forstå de ulike bestemmelsene som gjelder. En av disse bestemmelsene finnes i Arbeidsmiljøloven, nærmere bestemt i Kapittel 8, § 8-24, som omhandler retten til å benytte egenmelding. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på forskriftene i denne paragrafen som gjelder for arbeidstakere, herunder vilkårene for rett til sykepenger, unntaksbestemmelser, og begrensninger knyttet til egenmelding.

Rett til å benytte egenmelding

Først og fremst, ifølge første ledd av § 8-24, er det et krav at arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst to måneder før arbeidsuførheten oppstod for å kunne benytte egenmelding som grunnlag for rett til sykepenger. Dersom arbeidstakeren blir gjenansatt innen to uker, medregnes tidligere arbeidsforhold ved beregning av ansettelsestiden.

Denne rettigheten gjelder både for arbeidstakere som jobber på heltid og deltidsarbeidere, uavhengig av om de jobber enkelte dager i uken eller deltid hver dag. Det er imidlertid viktig å merke seg at egenmelding kun kan benyttes når arbeidsgiveren dekker sykepengene eller forskutterer trygden i henhold til bestemmelsene om unntak fra arbeidsgiveransvar, som er angitt i § 8-2 andre ledd, § 8-20 og § 8-21.

Avbrudd i arbeidsforholdet

Andre ledd av § 8-24 adresserer situasjoner hvor arbeidsforholdet blir avbrutt. Generelt sett må en arbeidstaker ha vært ansatt i to nye måneder for å benytte egenmelding etter at arbeidsforholdet har vært avbrutt i mer enn to uker. Det finnes unntaksbestemmelser som gjelder for visse grupper, og dette er detaljert regulert i andre ledd.

Videre, når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra arbeidsgiveren i 16 kalenderdager, kan egenmelding ikke benyttes før vedkommende har vært i arbeid igjen i 16 sammenhengende kalenderdager, i henhold til § 8-19 fjerde ledd.

For å få rett til sykepenger under streik og lockout, må arbeidstakeren legge frem en legeerklæring som dokumenterer arbeidsuførhet på grunn av sykdom før arbeidet stanser, jf. § 8-31.

Unntaksbestemmelser for enkelte grupper

Tredje ledd av § 8-24 nevner unntaksbestemmelser for visse grupper, men gir ingen nærmere kommentar om dette. Dette betyr at det kan være spesifikke situasjoner eller grupper av arbeidstakere som har spesielle regler knyttet til egenmelding, selv om detaljene ikke er beskrevet her.

Fravær i inntil tre kalenderdager

Fjerde ledd av § 8-24 er spesielt relevant når det kommer til bruken av egenmelding. I henhold til denne bestemmelsen kan egenmelding benyttes for fravær i inntil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innenfor 16 dager, regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.

Arbeidsgivere har imidlertid muligheten til å gi bedre rettigheter ved å tillate arbeidstakere å benytte egenmelding ved sykefravær som varer lenger enn tre dager, begrenset til 16 dager (arbeidsgiverperioden). Dette vil også gjelde for arbeidstakere som er unntatt fra arbeidsgiveransvaret i henhold til § 8-20.

Det er viktig å merke seg at arbeidsgivere som har forsikret sitt sykepengeansvar i henhold til § 8-21, ikke kan utvide retten til å benytte egenmelding utover tre kalenderdager, i tråd med § 8-21 fjerde ledd.

Fravær utover tre kalenderdager

Femte ledd av § 8-24 regulerer situasjoner hvor fraværet varer utover tre kalenderdager. I slike tilfeller er det et krav om at arbeidsuførheten dokumenteres ved en legeerklæring. Dette gjelder også for dagene i egenmeldingsperioden. Det kan være unntak fra dette kravet i helt spesielle tilfeller.

Når arbeidsuførheten varer utover de tre kalenderdagene, kan arbeidsgiveren kreve at arbeidstakeren søker legehjelp og at fraværet bekreftes av en lege. Dersom denne bekreftelsen ikke blir lagt frem, vil retten til sykepenger falle bort, inkludert for dagene som er dekket av egenmelding. Retten til sykepenger vil i så fall gjenopptas når fraværet bekreftes av en lege.

Unntak

Unntaksbestemmelsen i tredje punktum av femte ledd kan komme til anvendelse i spesifikke situasjoner, som for eksempel når arbeidstakeren bor alene uten telefon og arbeidsuførheten er tilstrekkelig dokumentert. Unntaket kan også brukes når det er klart dokumentert at arbeidstakeren har vært arbeidsufør fra et bestemt tidspunkt, for eksempel ved legeerklæring eller sykehusopphold, eller hvis arbeidstakeren ble syk på arbeidsplassen.

Hvordan er arbeidstiden regulert når det kommer til arbeid i arbeidsgivers hjem eller husholdning? Dette er et spørsmål som opptar både arbeidsgivere og arbeidstakere i slike arbeidsforhold. I denne artikkelen skal vi se nærmere på bestemmelsene som gjelder for arbeidstid i denne konteksten.

Alminnelig arbeidstid

Arbeidstiden defineres som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren. Det er viktig å merke seg at hvilepauser også regnes som arbeidstid dersom arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i uken.

Muligheter for avtaler

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i annet ledd. Dette kan tillate en viss fleksibilitet i arbeidstiden, men den må fortsatt holdes innenfor visse rammer.

Passivt arbeid og beredskapsvakt

Noen ganger kan arbeidet være av passiv karakter, og dette kan føre til forlengelse av den alminnelige arbeidstiden. For eksempel kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av passive perioder, men med visse begrensninger. Beredskapsvakt kan også påvirke arbeidstiden avhengig av belastningen.

Arbeid utover avtalt arbeidstid

Å jobbe utover avtalt arbeidstid krever et særlig og tidsavgrenset behov. Overtidsarbeid er underlagt visse begrensninger når det gjelder hvor mange timer som kan arbeides ekstra i løpet av en uke eller en periode.

Samlet arbeidstid

Det er også en grense for hvor mange timer som kan jobbes samlet i løpet av en viss tidsperiode. Dette skal sikre at arbeidstakere ikke blir overbelastet over lengre perioder.

Arbeidsfri og pauser

Arbeidstiden skal ordnes slik at arbeidstaker får tilstrekkelig arbeidsfri og pauser for å ivareta helse og velvære. Det er også krav til lengden på arbeidsfrie perioder, spesielt med tanke på søndager.

Nattarbeid

Regler for nattarbeid er også relevante, og det er visse begrensninger og krav som må oppfylles når det gjelder arbeid mellom klokken 23:00 og 06:00.

Unntak etter samtykke fra Arbeidstilsynet

Noen unntak kan gjøres, men kun etter samtykke fra Arbeidstilsynet og i samsvar med visse bestemmelser.

Oversikt over arbeidstiden

Det skal alltid foreligge en oversikt som viser arbeidstidens omfang for hver arbeidstaker, og denne oversikten skal være tilgjengelig for både Arbeidstilsynet og arbeidstakeren.

Arbeidstidsordninger og permisjon

Andre bestemmelser om arbeidstidsordninger og rett til permisjon er også relevante og bør tas i betraktning.

Det er viktig å merke seg at disse bestemmelsene er utformet for å sikre arbeidstakernes rettigheter og beskytte deres helse og velvære i arbeidsforhold som innebærer arbeid i privat arbeidsgivers hjem eller husholdning. Det er derfor viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere å være klar over reglene som gjelder, og å følge dem nøye for å sikre et trygt og rettferdig arbeidsmiljø.

Sykepenger etter arbeidsmiljøloven