Veien frem til AAP

Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger? Hva er formålet med NAV-loven? Hva er forskjellen mellom rehabiliteringspenger og attføringspenger? Hvor lenge kan man motta arbeidsavklaringspenger? Hva er de vanligste endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger? Hvilke tiltak kan en person forvente seg ved henvendelse til NAV-kontor? Hvilken rolle har Trygderetten i behandlingen av arbeidsavklaringspenger? Hvordan påvirker arbeidsavklaringspenger rettssikkerheten til mottakeren? Hva er aktivitetsplanen og hva inneholder den? Hvordan bidrar arbeidsavklaringspenger til å styrke arbeidsinnsentiver? Hva er formålet med arbeidsavklaringspengeordningen? Hvilke endringer ble gjort i regelverket i 2018? Hvor lenge kan arbeidsavklaringspenger vare? Hva er forskjellen mellom arbeidsavklaringspenger og uføretrygd? Hvilke grupper har blitt mottakere av arbeidsavklaringspenger ifølge Sintefs evaluering? Hva var hensikten bak å innføre arbeidsavklaringspenger? Hva er de vanligste hindringene for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger? Hvordan bidrar NAV-loven til å sikre rettighetene til arbeidssøkere? Hva er de vanligste tiltakene som tilbys i arbeidsavklaringsperioden? Hva er unntaksvilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger utover tre år? Hva er hovedformålet med arbeidsavklaringspengeordningen? Hvordan påvirker arbeidsavklaringspenger personer med svak tilknytning til arbeidslivet? Hva er effekten av arbeidsavklaringspenger på arbeidsevnen til mottakeren? Hvorfor ble det gjort endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger i 2018? Hvordan kan en person få tilgang til arbeidsavklaringspenger? Hva er kravene for å få innvilget arbeidsavklaringspenger? Hvilken rolle spiller aktivitetsplikten i mottak av arbeidsavklaringspenger? Hvordan påvirker arbeidsavklaringspenger arbeidsmulighetene til mottakeren? Hvordan kan en person få støtte fra NAV-kontoret under arbeidsavklaringsprosessen?

I Stortingsmelding nr. 9 (2006-2007) fremmet regjeringen et forslag om å erstatte de eksisterende folketrygdytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny tidsbegrenset inntektssikring. Hensikten var å muliggjøre tidligere og mer kontinuerlig oppfølging av mottakeren for å øke sjansene for raskere tilbakevending til arbeid eller arbeidsrettet aktivitet.

En av begrunnelsene for denne endringen var kompleksiteten og ressursbruken knyttet til administreringen av de tre ulike inntektssikringsordningene. Det skjedde ofte at ytelsene overlappet hverandre i tid, og mange mottok dermed ulike midlertidige ytelser over lengre perioder enn lovgiver hadde tiltenkt. En sammenslåing av disse ordningene kunne derfor effektivisere avklaringsprosessen. Det ble innført en hovedregel om at arbeidsavklaringspenger maksimalt kunne mottas i fire år, med en unntaksregel for spesielle tilfeller der det var behov for forlengelse.

Samtidig med innføringen av arbeidsavklaringspenger ble arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 14a vedtatt. Denne bestemmelsen ga alle som henvendte seg til NAV-kontoret, og som ønsket eller trengte bistand for å komme i arbeid, en lovfestet rett til å få vurdert sitt behov for bistand. Medlemmer med bistandsbehov hadde rett til en aktivitetsplan som var en konkret og gjensidig forpliktende plan for å komme i arbeid. Formålet var å sikre en mer helhetlig bistand og tettere oppfølging for personer som hadde falt utenfor arbeidslivet eller ikke hadde kommet inn i det.

Den rettslige retten til konkrete tiltak ble fjernet fra den gamle § 11-6 og ble lagt til arbeidsmarkedsloven og tilhørende forskrifter. Dette innebar at Trygderetten ikke lenger kunne avgjøre hvilke tiltak som skulle innvilges.

Den første omfattende endringen av regelverket for arbeidsavklaringspenger ble vedtatt 8. juni 2017, med virkning fra 1. januar 2018. Endringene ble foreslått etter flere utredninger om ordningen for arbeidsavklaringspenger.

I Sintefs evaluering fra 2015 av hvordan ordningen med arbeidsavklaringspenger fungerte, ble det påpekt at flere grupper enn de som tidligere hadde mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, nå mottok arbeidsavklaringspenger. Dette gjaldt unge uten arbeidserfaring, rusmiddelbrukere og innvandrere med svak norskkompetanse. Flere aktører, inkludert Sintef og Fafo, stilte spørsmål ved om arbeidsavklaringspenger var egnet for mange i den nye mottakergruppen. Særlig for unge mottakere med svak tilknytning til arbeidslivet og diffuse helseplager ble det vurdert at arbeidsavklaringspengeordningen kunne være en hindring i stedet for en hjelp til å komme i arbeid. Proba samfunnsanalyse og Oxford Research påpekte også kompleksiteten i regelverket knyttet til arbeidsavklaringspenger og utfordringene med å praktisere det for søkere og mottakere av ytelsen.

Formålet med lovendringen fra 2018 var å stramme inn ordningen, styrke arbeidsinsentivene og forenkle regelverket. En smalere inngang til ordningen ble gjennomført ved å presisere at sykdom måtte være en vesentlig årsak til nedsatt arbeidsevne. Varighetsbestemmelsene ble også strammet inn, og en ny sanksjonsform ble innført for mindre alvorlige brudd på aktivitetspliktene.

Arbeidsavklaringspenger skulle også reduseres ikke bare mot faktisk arbeid, men også mot den tiden mottakeren kunne ha vært i arbeid. Perioden der mottakeren kunne arbeide inntil 80 prosent uten å miste ytelsen ble utvidet fra seks til tolv måneder, og perioden med arbeidsavklaringspenger mens mottakeren søkte arbeid ble utvidet fra tre til seks måneder.

Samlet sett ble en rekke språklige og strukturelle endringer vedtatt i regelverket. Dette var for å sikre en klar og forståelig lovgivning som ville være viktig for rettssikkerheten og bidra til ressursbesparelser både for enkeltpersoner og for forvaltningen.

Trygderett/pensjoner: Regler om etterlattepensjon

Etterlattepensjon, Lovendringer, Omstillingsstønad, Gjenlevende ektefelle, Folketrygdloven, Etterlattes rettigheter, Pensjonsgivende inntekt, Regler om etterlattepensjon, Pårørendes rettigheter, Endringer i folketrygdloven, Ny etterlatteytelser, Tidsbegrenset stønad, Etterlattepensjonens størrelse, Barnepensjon, Grunnbeløp (G), Pårørendeomsorg, Nytt regelverk, Etterlattes økonomi, Pensjonsberegning, Omstillingsstønadens varighet, Etterlattes situasjon, Juridisk oppdatering, Trygdeytelser, Folketrygdreformen, Arv og pensjon, Stønadsperiodens forlengelse

Lovendringer har brakt med seg vesentlige endringer i reglene om etterlattepensjon, og det er viktig å forstå disse endringene for å sikre rettighetene til etterlatte og deres pårørende. Vi skal nå se nærmere på de sentrale endringene som trådte i kraft i desember 2020 og hvordan de påvirker etterlatte.

Erstattet pensjon med omstillingsstønad

En av de mest betydningsfulle endringene er avskaffelsen av retten til pensjon for gjenlevende ektefelle basert på avdødes opptjening. Denne er nå erstattet med en omstillingsstønad, som er tidsbegrenset. Stønaden utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som per 1. mai 2023 er 22 241 kroner per måned (G = 118 620 kroner). Stønadens størrelse avhenger av avdødes trygdetid og utbetales i inntil tre år etter ektefellens bortgang. Stønadsperioden kan forlenges med opptil to år hvis den etterlatte er under nødvendig utdanning eller behøver tiltak for å komme i arbeid. For de etterlatte født i 1963 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales inntil de fyller 67 år. Dersom den etterlattes inntekt overstiger 0,5 ganger G (nå kr 59 310), vil stønaden bli redusert. Det er viktig å merke seg at stønaden regnes som pensjonsgivende inntekt.

Ny plassering av reglene

De nye reglene for etterlattepensjon finnes nå i folketrygdloven kapittel 17, og de omfatter gjenlevende ektefelle, fraskilt gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Tidligere var disse reglene i kapittel 16, nå er de § 17-15. Reglene for barnepensjon er også vesentlig endret og finnes nå i folketrygdloven kapittel 18. Barn som har mistet én av foreldrene, har rett til barnepensjon til de fyller 20 år. Beløpet utgjør G, 118 620 kroner per år. For barn som har mistet begge foreldrene, er beløpet 2,25 ganger G, 266 895 kroner per år.

Ring oss