lovendringer

Arbeidsavklaringspenger: Medlemskap og trygdeavtaler

av
Hvordan søke arbeidsavklaringspenger? Hva er kravene for å få arbeidsavklaringspenger? Hvilke endringer har skjedd i lovverket angående medlemskap? Hvilke unntak finnes fra medlemskapskravet? Hvordan påvirker trygdeavtaler med andre land retten til trygdeytelser? Hva er betydningen av forutgående medlemskap i folketrygden? Hvor lang tid må man være medlem for å få arbeidsavklaringspenger? Hvordan kan flyktninger påvirkes av endringer i lovverket? Hvilke rettigheter har man ved arbeidsavklaring? Hvilken rolle spiller botid i forhold til trygdeordninger? Hvordan søker man om unntak fra medlemskapskravet? Hva er konsekvensene av lovendringene fra 2019? Hvilke muligheter finnes for internasjonalt samarbeid om trygdeytelser? Hvordan påvirkes søknadsprosessen av endringer i lovverket? Hvilke økonomiske rettigheter har man ved arbeidsuførhet? Hva er forskjellen mellom arbeidsavklaringspenger og andre trygdeytelser? Hvordan sikrer man seg rettigheter i forhold til sosialt sikkerhetsnett? Hvilken betydning har Nordisk konvensjon for trygdeordninger? Hvor kan man finne informasjon om EØS-avtalens betydning for trygderegelverk? Hvilken støtte kan man få i perioder med arbeidsavklaring? Hvordan kan man navigere gjennom regelverket knyttet til arbeidsavklaringspenger? Hvordan påvirker lovendringene fra 2021 søknadsprosessen? Hvilke muligheter finnes for å få informasjon om rettigheter ved arbeidsavklaring? Hvordan kan man sikre seg rettigheter i forhold til trygdeytelser i utlandet? Hva er forskjellen mellom trygdeordninger i Norge og i andre land? Hvordan påvirker endringer i regelverket søknadsprosessen? Hvilken betydning har internasjonalt samarbeid for norske trygdeytelser? Hvordan kan man få økonomisk støtte ved arbeidsuførhet? Hvor kan man finne informasjon om rettigheter ved arbeidsavklaring?

Medlemskap og Forutgående Tidsperiode: Ifølge gjeldende regler må en person som søker arbeidsavklaringspenger som hovedregel ha minst fem års forutgående medlemskap i folketrygden. Dette kravet er implementert for å sikre en tilstrekkelig tilknytning til Norge før man blir berettiget til trygdeytelser. Ved å etablere en lengre forutgående tidsperiode, unngår man situasjoner der personer med kort botid kan dra nytte av trygdeordninger uten å ha tilstrekkelig tilknytning til landet. Det finnes imidlertid unntak fra denne regelen, og visse tilfeller kan kreve kun ett års forutgående medlemskap.

Endringer i Lovverket: Tidligere var det et spesifikt unntak fra medlemskapsvilkåret for flyktninger. Denne særregelen ble imidlertid fjernet gjennom Lov av 20. desember 2019 nr. 84. Samtidig ble kravet til forutgående medlemskap økt fra tre til fem år. Disse endringene trådte i kraft fra 1. januar 2021 og gjelder for alle søknader om arbeidsavklaringspenger innsendt fra dette tidspunktet.

Trygdeavtaler og Unntak: Trygdeavtaler med andre land kan påvirke kravene til forutgående medlemskap i folketrygden. Enkelte av disse avtalene tillater medregning av medlemstid i avtalelandet for å oppfylle kravet om forutgående medlemskap i Norge. Imidlertid vil relevansen av slike avtaler variere, og vurderingen av medregning av medlemstid vil avhenge av den konkrete avtalen som gjelder.

Kjønnssammensetning i styret: Ny lovgivning og dens innvirkning

av
Kjønnssammensetning i styret, Lovendringer, Foretakslovgivning, Likestilling i styrer, Kjønnsbalanse, Styresammensetning, Nye styrekrav, Juridiske endringer, Kjønnskvotering, Selskapsstyring, Lovgivningsreform, Likestillingslover, Kjønnsfordeling, Styreroller, Næringslivsregulering, Ledelsesmangfold, Kjønnspolitikk, Styrebeslutninger, Styrerommet, Forretningsjuss, Styreregler, Kjønnsrepresentasjon, Lovimplementering, Kjønn i bedriftsstyrer, Styrediversitet.

Nylig vedtatte endringer i foretakslovgivningen har reist spørsmål rundt kjønnssammensetningen i styrer av foretak av en viss størrelse. Med lov 20. desember 2023 nr. 114 er det innført krav om kjønnssammensetning i styrene, og dette påvirker flere lover som regulerer sammensetningen og registreringen av styrene i ulike sammenslutninger.

Disse endringene berører følgende lover: Foretaksregisterloven, selskapsloven, enhetsregisterloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, stiftelsesloven, bustadbyggjelagslova og samvirkeloven. Dette er et omfattende skifte i regelverket, og det er viktig å forstå de viktigste aspektene ved disse endringene.

Overgangsordninger for kjønnssammensetning i styret

For å implementere disse endringene har myndighetene også utarbeidet forskrift 20. desember 2023 nr. 2131 som gir detaljerte overgangsregler. Disse reglene tar hensyn til ulike terskler og gradvis innføring av kravene. Det er imidlertid viktig å merke seg at overgangsperioden ikke kan strekke seg lenger enn 1. juli 2028.

Hvem er omfattet av de nye kravene?

De nye kravene om kjønnssammensetning i styrene gjelder for følgende typer foretak:

  • Aksjeselskaper
  • Ansvarlige selskaper hvor alle deltakere er juridiske personer
  • Samvirkeforetak
  • Boligbyggelag som har mer enn 30 ansatte eller over 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter
  • Stiftelser der staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret

For samvirkeforetak og boligbyggelag gjelder reglene for dem med mer enn 500 medlemmer.

Kjønnssammensetning i styret i ulike typer foretak

Krav til kjønnssammensetning varierer avhengig av type foretak og størrelsen på styret. For eksempel gjelder kravet for aksjeselskaper og ansvarlige selskaper der styret har tre eller flere medlemmer. For allmennaksjeselskaper, statseide aksjeselskaper, stiftelser, samvirkeforetak og boligbyggelag gjelder kravene for styrene med tre eller flere medlemmer.

Det er også begrensninger på maksimum antall av ett kjønn i sammenslutningenes styrer, avhengig av antallet styremedlemmer. Videre gjelder kravet til kjønnssammensetning ikke for styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte, med mindre de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, da må begge kjønn være representert.

Det er også spesialregler for foretak med mer enn 200 ansatte.

Forbrukerkjøpsrett: Implementering av EU-direktiv for økt forbrukervern

av
Forbrukerkjøpsrett, EU-direktiv implementering, Forbrukervern, Lovendringer, Forbrukerrettigheter, Norsk lovgivning, EU-standarder, Kjøpsloven, Nytt forbrukerkjøpsdirektiv, Forbrukerbeskyttelse, Opphevelse av "som den er"-klausulen, Mangler i varer, Tidsramme for mangler, Avvisning av avhjelp, Kjøpsheving, Garantivilkår, Markedsføringsloven, Informasjonsplikt om garantier, Forbrukerinteresser, Næringsdrivende, Rettighetsbeskyttelse, Gjennomføring av EU-direktiv, Endringer i forbrukerkjøpsloven, Forbrukerlovgivning, EU-regler, Forbrukersikkerhet

Lovendringer som trådte i kraft i juni 2023, markerer en viktig milepæl for forbrukere i Norge. Disse endringene er en følge av gjennomføringen av det nye EU-direktivet for forbrukerkjøp (direktiv (EU) 2019/771) i norsk rett. Målet med disse endringene er å styrke forbrukernes rettigheter og sørge for at norsk forbrukerkjøpslovgivning er i tråd med de nye EU-standardene. Her vil vi se nærmere på fem av de viktigste endringene som er blitt implementert.

Opphevelse av «som den er»-klausulen

En av de sentrale endringene er opphevelsen av den tidligere bestemmelsen i § 17 som tillot ting å bli solgt “som den er” eller “as is”. Nå tillates det særskilte forbehold på bestemte vilkår, som er regulert i § 15 andre ledd. Likevel er vernet mot generelle forbehold ufravikelig, noe som betyr at varer som biler ikke lenger kan selges “som de er”.

Utvidet tidsramme for å påvise mangler

Den nye lovgivningen gir forbrukere en utvidet tidsramme for å påvise mangler. Tidligere var denne perioden seks måneder, men den er nå utvidet til to år fra leveringstidspunktet, med mindre selgeren kan påvise noe annet, i henhold til § 18 andre ledd.

Økt forbrukervern ved mangler

Når en mangel oppdages etter reparasjon eller omlevering, gir loven nå forbrukeren rett til å avvise ytterligere forsøk på avhjelp, med mindre det anses rimelig at selgeren får en ny sjanse, i samsvar med § 32 fjerde ledd.

Mulighet til å heve kjøpet ved vesentlige mangler

Dersom en mangel ikke blir avhjulpet av selgeren gjennom reparasjon eller omlevering, gir loven nå forbrukeren rett til å heve kjøpet, med mindre mangelen anses som “uvesentlig”, i tråd med § 32. Det er nå selgeren som har bevisbyrden for å vise at mangelen er uvesentlig.

Endret informasjonsplikt om garantier

Markedsføringsloven § 23 tredje ledd er blitt justert for å sikre at garantivilkårene blir utlevert til forbrukeren på et varig medium senest ved levering av tjenesten eller produktet.

Arbeidsrett: Endringer i loven for å bekjempe trakassering

av
Arbeidsrett, Trakassering på jobben, Lovendringer, Seksuell trakassering, Arbeidsmiljøloven, Rettigheter på arbeidsplassen, Beskyttelse mot trakassering, Arbeidstagere, Juridiske endringer, Likestillings- og diskrimineringsloven, Trygge arbeidsforhold, Nye lover, Trakassering på arbeidsplassen, Arbeidsrettigheter, Juridisk oppdatering, Lovgivningsendringer, Rettsvern, Bekjempe trakassering, Nulltoleranse mot trakassering, Beskyttelse av arbeidstakere, Juridisk beskyttelse, Arbeidslivsregler, Arbeidskonflikter, Rettferdige arbeidsforhold, Arbeidsrettsreform

I juni 2023 ble det vedtatt viktige endringer i arbeidsmiljøloven som er designet for å styrke beskyttelsen av arbeidstagere mot trakassering på arbeidsplassen. Disse endringene er spesifisert i §§ 4-3 tredje ledd og 6-2 andre ledd i loven og representerer et betydelig skritt i retning av å sikre trygge og rettferdige arbeidsforhold for alle.

§ 4-3 tredje ledd: Klarere definisjon av trakassering

I det første punktum i § 4-3 tredje ledd har lovgiver inkludert en tilføyelse som uttrykkelig fastsetter at forbudet mot trakassering omfatter seksuell trakassering. Det er viktig å understreke at denne endringen kun er en presisering av gjeldende rett og ikke medfører noen faktiske endringer i lovens innhold. Hensikten er å klargjøre lovens eksisterende bestemmelser og understreke at alle former for trakassering, inkludert seksuell trakassering, anses som like alvorlige og uakseptable.

§ 4-3 tredje ledd: Definisjoner på plass

I tillegg til den nevnte presiseringen har lovgiver også lagt til nye definisjoner i andre og tredje punktum i § 4-3 tredje ledd. Disse definisjonene samsvarer med de som allerede er fastsatt i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 andre og tredje ledd. Denne harmoniseringen av begreper er viktig for å sikre en ensartet forståelse og anvendelse av reglene i både arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

Trygderett/pensjoner: Regler om etterlattepensjon

av
Etterlattepensjon, Lovendringer, Omstillingsstønad, Gjenlevende ektefelle, Folketrygdloven, Etterlattes rettigheter, Pensjonsgivende inntekt, Regler om etterlattepensjon, Pårørendes rettigheter, Endringer i folketrygdloven, Ny etterlatteytelser, Tidsbegrenset stønad, Etterlattepensjonens størrelse, Barnepensjon, Grunnbeløp (G), Pårørendeomsorg, Nytt regelverk, Etterlattes økonomi, Pensjonsberegning, Omstillingsstønadens varighet, Etterlattes situasjon, Juridisk oppdatering, Trygdeytelser, Folketrygdreformen, Arv og pensjon, Stønadsperiodens forlengelse

Lovendringer har brakt med seg vesentlige endringer i reglene om etterlattepensjon, og det er viktig å forstå disse endringene for å sikre rettighetene til etterlatte og deres pårørende. Vi skal nå se nærmere på de sentrale endringene som trådte i kraft i desember 2020 og hvordan de påvirker etterlatte.

Erstattet pensjon med omstillingsstønad

En av de mest betydningsfulle endringene er avskaffelsen av retten til pensjon for gjenlevende ektefelle basert på avdødes opptjening. Denne er nå erstattet med en omstillingsstønad, som er tidsbegrenset. Stønaden utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som per 1. mai 2023 er 22 241 kroner per måned (G = 118 620 kroner). Stønadens størrelse avhenger av avdødes trygdetid og utbetales i inntil tre år etter ektefellens bortgang. Stønadsperioden kan forlenges med opptil to år hvis den etterlatte er under nødvendig utdanning eller behøver tiltak for å komme i arbeid. For de etterlatte født i 1963 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales inntil de fyller 67 år. Dersom den etterlattes inntekt overstiger 0,5 ganger G (nå kr 59 310), vil stønaden bli redusert. Det er viktig å merke seg at stønaden regnes som pensjonsgivende inntekt.

Ny plassering av reglene

De nye reglene for etterlattepensjon finnes nå i folketrygdloven kapittel 17, og de omfatter gjenlevende ektefelle, fraskilt gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Tidligere var disse reglene i kapittel 16, nå er de § 17-15. Reglene for barnepensjon er også vesentlig endret og finnes nå i folketrygdloven kapittel 18. Barn som har mistet én av foreldrene, har rett til barnepensjon til de fyller 20 år. Beløpet utgjør G, 118 620 kroner per år. For barn som har mistet begge foreldrene, er beløpet 2,25 ganger G, 266 895 kroner per år.

Lover og lovendringer som ble satt i kraft 1. juli 2014

av

wLovdata.no skriver på sine nettsider;

“Blant lovene og endringslovene, som er listet under, er det svært variert hva som endres og hvilke virkninger dette får for den enkelte. For eksempel politiregisterloven som skal regulere politiets behandling av opplysninger. Det innføres røykeforbud i lokaler og transportmidler og tobakksforbud i barnehager og skoler ved å endre tobakksskadeloven. Andre endringer får virkning for småbarnsforeldre, den forbeholdte mødrekvoten og fedrekvoten blir redusert, dette gjøres ved å endre folketrygdloven. Ved å endre legemiddelloven beskyttes befolkningen mot falske legemidler, og endringen i ferieloven gir rett til å overføre ferie til neste år hvis man blir syk i ferien. Til nå har det vært forbudt å fremstille alkohol på Svalbard, loven som regulerte dette blir opphevet, så nå vil det bli etablert bryggeri både i Longyearbyen og i Barentsburg. Lov om konfliktrådsbehandling innfører to nye strafferettslige reaksjoner, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktrådet, i tillegg til at loven tar mer hensyn til offeret og andre berørte i sakene. Alvorlige forbrytelser vil ikke lenger foreldes, dette gjøres ved å endre straffeloven fra 1902. Dette er noen eksempler på endringene som settes i kraft, ved å gå inn på artikler publisert på Lovdata finnes mer informasjon om de enkelte lovene.”

 

Du finner hele saken og listen over lover og endringer hos Lovdata.no

Ring oss