vergemålsprosessen – Advokatfirmaet Wulff

I helsevesenet er det viktig å forstå hvordan vergemål og samtykkefunksjoner. Dette har stor betydning for pasienters rettigheter og autonomi.

Vilkår for vergemål

Ifølge vergemålsloven § 20 kan en person settes under vergemål dersom de på grunn av sinnslidelse, inkludert demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred, ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Dette er en viktig lovmessig mekanisme som brukes for å beskytte sårbare individer.

En person som settes under vergemål, må normalt gi skriftlig samtykke til opprettelsen av vergemålet, omfanget av vergemålet og hvem som skal være verge. Dette er for å respektere pasientens autonomi og rettigheter. Imidlertid kreves det ikke samtykke hvis vergemålet omfatter fratakelse av den rettslige handleevnen.

Det er også mulig å opprette vergemål for personer under 18 år i spesielle tilfeller når dette anses nødvendig for å beskytte deres interesser når de når myndighetsalderen, som beskrevet i samme paragraf.

Vurdering for vergemål

I forarbeidet til vergemålsloven, Ot.prp.nr 110(2008-2009), beskrives hvordan man skal vurdere om en person trenger verge. Hovedvurderingen er om personen er i stand til å ivareta seg selv og sine interesser på en tilfredsstillende måte i forhold til det som anses som normalt. Det gjøres en helhetsvurdering med fokus på å bevare personens integritet. Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, og det må tilpasses personens spesifikke hjelpebehov. Vergemålet må også være skriftlig dokumentert.

Samtykke og samtykkekompetanse

Normalt sett må en person samtykke til vergemålet, men dette kravet bortfaller dersom personen ikke er i stand til å forstå hva samtykke innebærer. I slike tilfeller vil personen bli fratatt sin rettslige handleevne, og en verge vil bli oppnevnt av statsforvalteren, i henhold til vergemålsloven § 25.

Fremtidsfullmakt som alternativ

En person har også muligheten til å opprette en fremtidsfullmakt. Dette er en fullmakt som gir noen fullmakt til å handle på vegne av personen i fremtiden. En slik fullmakt kan trekkes tilbake eller endres så lenge personen har samtykkekompetanse og kan handle på egne vegne. Når personen ikke lenger kan ivareta sine egne interesser, blir fullmakten aktivert. Dette gir personen en viss grad av kontroll over hvem som skal handle på deres vegne.

Viktigheten av riktig vurdering

En sak omtalt på sivilombudet.no illustrerer viktigheten av korrekt vurdering. I denne saken ble en søster fratatt retten til å være verge for sin bror etter en bekymringsmelding fra kommuneoverlegen. Statsforvalteren besluttet dette, men sivilombudsmannen kom til at dette ikke var en gyldig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven. Det ble påpekt at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å frata søsteren vergeoppdraget, og at flere opplysninger burde vært kartlagt før beslutningen ble tatt. Dette viser hvor nøye vurderinger må være, og at vergemålsprosessen må ivareta pasientens rettigheter og integritet.

Å få oppnevnt en verge innebærer at man får støtte og assistanse til å ta viktige beslutninger og at man har noen som kan ivareta ens interesser. Dette sikrer at man kan fungere på lik linje med andre individer i samfunnet. Vergemål er en frivillig ordning, der man selv bestemmer om man ønsker å ha en verge eller ikke.

Vergemål for personer som trenger bistand

Personer som av ulike grunner ikke kan ivareta sine egne interesser, enten på grunn av skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan få hjelp av en verge. Vergemålet tilpasses individets ønsker og behov, og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. En verge kan ha begrenset ansvar og bistå innenfor spesifikke områder som økonomi eller personlige behov knyttet til for eksempel hjemmesykepleie eller sykehjemsplass. Vergen skal alltid ta hensyn til den enkeltes ønsker og behov.

Frivillighet og samtykke

Vergemål er en frivillig ordning, noe som betyr at man må samtykke til å ha en verge. Man skal også være med på å bestemme hva vergemålet skal innebære og hvem som skal være verge. Det finnes imidlertid andre regler for personer som mangler samtykkekompetanse. I slike tilfeller er det legen til den som trenger verge som avgjør om personen har samtykkekompetanse.

Søknad om verge

Det er mulig å søke Statsforvalteren om å få en verge. Statsforvalteren vil vurdere om det er behov for verge og kan også opprette vergemål på eget initiativ. Det finnes et skjema som kan benyttes for å søke om verge til en voksen person, og samme skjema kan også brukes dersom det er behov for å endre et eksisterende vergemål. Søknaden behandles av Statsforvalteren i fylket der personen er folkeregistrert.

Fratakelse av rettslig handleevne

Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne innebærer begrensninger i en persons rett til å bestemme over sin egen økonomi og rettigheter. Reglene rundt dette er strenge, og det er retten som avgjør om en person skal fratas sin rettslige handleevne. Det er mulig å bli fratatt rettslig handleevne selv om man ikke ønsker det, men det er også mulig å be om å bli fratatt denne evnen dersom man for eksempel lider av alvorlig spillavhengighet eller frykter å bli utnyttet av andre. Mer informasjon om fratakelse av rettslig handleevne kan fås hos Sivilrettsforvaltningen.

Melde fra om behov for verge

Dersom man er ektefelle, samboer, forelder, barn eller søsken til en person som trenger verge, kan man sende inn en begjæring om opprettelse av vergemål. I begjæringen må man begrunne hvorfor familiemedlemmet har behov for verge. Det er også mulig å melde fra til Statsforvalteren om man kjenner noen som trenger en verge, selv om man ikke er en av de slektningene som kan begjære vergemål. Statsforvalteren vil da innhente nødvendig informasjon for å vurdere om personen har behov for en verge.

Hvordan fungerer vergemål og samtykke i helsevesenet?

Betydningen av å få oppnevnt en verge