Juridiske endringer

Arbeidsmiljøloven i 2023: Forbedringer i arbeidstaker- og arbeidsgiverrelasjoner

av
Arbeidsmiljøloven 2023, Arbeidsrettsendringer, Arbeidstakerbegrep, Arbeidsgiveransvar i konsern, Informasjon og drøfting, Kollektive ordninger, Vern av arbeidsmiljø, Arbeidstakerrettigheter, Juridiske endringer, Arbeidsforhold, Midlertidig ansettelse, Rett til fast ansettelse, Arbeidstakervern, Juridisk rammeverk, Konsernforhold, Arbeidsmiljøutvalg, Verneombud, Drøftingsplikter, Juridisk ansvar, Arbeidsforhold i konsern, Oppdragstakerstatus, Arbeidstakerstatus, Arbeidstakerrettigheter i konsern, Likebehandling i arbeidslivet, Trygghet på arbeidsplassen, Arbeidstakerbeskyttelse.

Endringene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft i mars 2023, representerer en betydelig oppgradering av loven knyttet til arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet, arbeidsgiveransvar og informasjon og drøfting i konsernsammenheng. Disse endringene tar sikte på å skape et mer presist, brukervennlig og rettferdig juridisk rammeverk for arbeidslivet.

Presisering av arbeidstakerbegrepet

En av de mest fremtredende endringene er en tydeligere definisjon av arbeidstakerbegrepet i loven. Sentrale momenter som påvirker klassifiseringen er nå inkludert i lovens tekst. Dette gir en klarere indikasjon på når loven er anvendelig og resulterer i en mer brukervennlig regulering. Den nye presumpsjonsregelen fastslår at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver kan sannsynliggjøre et oppdragsforhold. Dette vil gjøre det enklere for de som befinner seg i grenselandet mellom arbeidstaker og oppdragstaker å avklare sin juridiske status.

Utvidet arbeidsgiveransvar i konsern

Endringene omfatter også utvidet arbeidsgiveransvar i konsernforhold. Dette gjelder spesielt for arbeidstakers stillingsvern, der selskaper innenfor samme konsern nå må tilby passende arbeid og fortrinnsrett til nye stillinger ved overtallighet i andre konsernselskaper. Videre er det innført regler om informasjon og drøfting i konsernforhold, med det formål å styrke arbeidstakernes rettigheter og vern i forbindelse med omstruktureringer.

Kollektive ordninger for vernetjeneste og arbeidsmiljø

Det er også foretatt justeringer i de kollektive ordningene knyttet til vernetjeneste og arbeidsmiljø. Terskelen for opprettelse av arbeidsmiljøutvalg er senket fra 50 til 30 ansatte, og i virksomheter med minst 10 ansatte kan det nå kreves et slikt utvalg. Verneombud er pålagt i alle virksomheter med minst fem ansatte, inkludert innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som arbeider nært knyttet til virksomheten. Drøftingsplikter i henhold til kapittel 14 er samlet i én bestemmelse, for økt klarhet og effektivitet.

Rett til fast ansettelse etter midlertidig ansettelse

En viktig endring er at midlertidig ansatte arbeidstakere nå har rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende midlertidig ansettelse, uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen. Dette gir økt trygghet og stabilitet for midlertidig ansatte.

Kjønnssammensetning i styret: Ny lovgivning og dens innvirkning

av
Kjønnssammensetning i styret, Lovendringer, Foretakslovgivning, Likestilling i styrer, Kjønnsbalanse, Styresammensetning, Nye styrekrav, Juridiske endringer, Kjønnskvotering, Selskapsstyring, Lovgivningsreform, Likestillingslover, Kjønnsfordeling, Styreroller, Næringslivsregulering, Ledelsesmangfold, Kjønnspolitikk, Styrebeslutninger, Styrerommet, Forretningsjuss, Styreregler, Kjønnsrepresentasjon, Lovimplementering, Kjønn i bedriftsstyrer, Styrediversitet.

Nylig vedtatte endringer i foretakslovgivningen har reist spørsmål rundt kjønnssammensetningen i styrer av foretak av en viss størrelse. Med lov 20. desember 2023 nr. 114 er det innført krav om kjønnssammensetning i styrene, og dette påvirker flere lover som regulerer sammensetningen og registreringen av styrene i ulike sammenslutninger.

Disse endringene berører følgende lover: Foretaksregisterloven, selskapsloven, enhetsregisterloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, stiftelsesloven, bustadbyggjelagslova og samvirkeloven. Dette er et omfattende skifte i regelverket, og det er viktig å forstå de viktigste aspektene ved disse endringene.

Overgangsordninger for kjønnssammensetning i styret

For å implementere disse endringene har myndighetene også utarbeidet forskrift 20. desember 2023 nr. 2131 som gir detaljerte overgangsregler. Disse reglene tar hensyn til ulike terskler og gradvis innføring av kravene. Det er imidlertid viktig å merke seg at overgangsperioden ikke kan strekke seg lenger enn 1. juli 2028.

Hvem er omfattet av de nye kravene?

De nye kravene om kjønnssammensetning i styrene gjelder for følgende typer foretak:

  • Aksjeselskaper
  • Ansvarlige selskaper hvor alle deltakere er juridiske personer
  • Samvirkeforetak
  • Boligbyggelag som har mer enn 30 ansatte eller over 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter
  • Stiftelser der staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret

For samvirkeforetak og boligbyggelag gjelder reglene for dem med mer enn 500 medlemmer.

Kjønnssammensetning i styret i ulike typer foretak

Krav til kjønnssammensetning varierer avhengig av type foretak og størrelsen på styret. For eksempel gjelder kravet for aksjeselskaper og ansvarlige selskaper der styret har tre eller flere medlemmer. For allmennaksjeselskaper, statseide aksjeselskaper, stiftelser, samvirkeforetak og boligbyggelag gjelder kravene for styrene med tre eller flere medlemmer.

Det er også begrensninger på maksimum antall av ett kjønn i sammenslutningenes styrer, avhengig av antallet styremedlemmer. Videre gjelder kravet til kjønnssammensetning ikke for styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte, med mindre de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, da må begge kjønn være representert.

Det er også spesialregler for foretak med mer enn 200 ansatte.

Arbeidsrett: Endringer i loven for å bekjempe trakassering

av
Arbeidsrett, Trakassering på jobben, Lovendringer, Seksuell trakassering, Arbeidsmiljøloven, Rettigheter på arbeidsplassen, Beskyttelse mot trakassering, Arbeidstagere, Juridiske endringer, Likestillings- og diskrimineringsloven, Trygge arbeidsforhold, Nye lover, Trakassering på arbeidsplassen, Arbeidsrettigheter, Juridisk oppdatering, Lovgivningsendringer, Rettsvern, Bekjempe trakassering, Nulltoleranse mot trakassering, Beskyttelse av arbeidstakere, Juridisk beskyttelse, Arbeidslivsregler, Arbeidskonflikter, Rettferdige arbeidsforhold, Arbeidsrettsreform

I juni 2023 ble det vedtatt viktige endringer i arbeidsmiljøloven som er designet for å styrke beskyttelsen av arbeidstagere mot trakassering på arbeidsplassen. Disse endringene er spesifisert i §§ 4-3 tredje ledd og 6-2 andre ledd i loven og representerer et betydelig skritt i retning av å sikre trygge og rettferdige arbeidsforhold for alle.

§ 4-3 tredje ledd: Klarere definisjon av trakassering

I det første punktum i § 4-3 tredje ledd har lovgiver inkludert en tilføyelse som uttrykkelig fastsetter at forbudet mot trakassering omfatter seksuell trakassering. Det er viktig å understreke at denne endringen kun er en presisering av gjeldende rett og ikke medfører noen faktiske endringer i lovens innhold. Hensikten er å klargjøre lovens eksisterende bestemmelser og understreke at alle former for trakassering, inkludert seksuell trakassering, anses som like alvorlige og uakseptable.

§ 4-3 tredje ledd: Definisjoner på plass

I tillegg til den nevnte presiseringen har lovgiver også lagt til nye definisjoner i andre og tredje punktum i § 4-3 tredje ledd. Disse definisjonene samsvarer med de som allerede er fastsatt i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 andre og tredje ledd. Denne harmoniseringen av begreper er viktig for å sikre en ensartet forståelse og anvendelse av reglene i både arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

Ring oss