Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse: Hva endrer seg?

av
tvangsfullbyrdelse, sakskostnader, erstatning, tvangsfullbyrdelsesloven, saksøktes ansvar, rettsgebyrloven, tvangssalg, fast eiendom, borettslagsandeler, merverdiavgift, kostnader, begjæring, tvangsdekning, registre, attester, rettsgebyr, forskrift, Justis- og beredskapsdepartementet, tvangsbruk, fravikelse, gebyr, oppmøte, salgspanthaver, løsøre, verdipapirer, prosessfullmektig, unntak, mer arbeid, hovedregel, klart, begrunnelse

Tvangsfullbyrdelse er en viktig del av det norske rettssystemet, og det er nødvendig å ha regler som regulerer saksøktes ansvar for sakskostnader i slike saker. Denne forskriften, som trådte i kraft 1. februar 2021, gir retningslinjer for hvordan saksøktes ansvar for sakskostnader skal håndteres i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Virkeområdet for forskriften

Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det er viktig å merke seg at forskriften ikke gjelder for alle typer saker om tvangsfullbyrdelse. Den gjelder ikke for saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt V og VI, saker om tvangsdekning etter kapittel 11 i andre realregistrerte formuesgoder enn fast eiendom og registrerte borettslagsandeler, samt saker om tvangsbruk. Den gjelder heller ikke for saker om fravikelse av fast eiendom etter kapittel 13 på grunnlag av særlig tvangsgrunnlag etter annen lov og tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d og e, eller saker om tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse, handleplikter og unnlatelses- og tåleplikter etter kapittel 13 avsnitt IV, V og VI.

Hovedregelen for erstatning

Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn gebyret for tvangsfullbyrdelsen etter rettsgebyrloven § 14, pluss et beløp lik en halv gang rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader. Dette gjelder med mindre mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig. I så fall forhøyes satsen med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Tvangsdekning i spesifikke tilfeller

I saker om tvangssalg av fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, kan saksøkeren tilkjennes et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader som nevnt i hovedregelen.

Dersom det blir besluttet at tvangssalg skal gjennomføres, kan saksøkeren også tilkjennes et beløp lik en halv gang rettsgebyret for alminnelige sakskostnader som påløper etter at beslutningen ble truffet.

Unntak fra hovedregelen

Det finnes unntak fra hovedregelen når det er klart at saksøkeren eller dennes prosessfullmektig har hatt nevneverdig mer arbeid med saken enn det som er vanlig. Erstatningskravet må da begrunnes.

Ved tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver, utlevering av løsøre eller verdipapirer, eller fravikelse av fast eiendom, kan saksøkeren uavhengig av hovedregelen tilkjennes erstatning for kostnader til oppmøte ved gjennomføringen.

Erstatning for attester og utskrifter fra registre

Uavhengig av maksimalsatsene kan saksøkeren tilkjennes erstatning for gebyret til det offentlige eller annen utsteder for attester og utskrifter fra registre som saksøkeren etter tvangsfullbyrdelsesloven har lagt ved begjæringen om tvangsfullbyrdelse.

Avsluttende merknader

Denne forskriften trådte i kraft 1. februar 2021, og den erstatter forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse. Det er viktig å være oppmerksom på at forskriften gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som inngis etter at den trådte i kraft.

Hvordan fremmer forskrift om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak rettferdighet i Norge?

av
tilskudd til rettshjelp, rettshjelptiltak, rettshjelp for sårbare, juridisk bistand, rettferdighet, likeverdighet, frivillig virksomhet, Justis- og beredskapsdepartementet, tilskuddsordning, rettspolitisk arbeid, Oslo kommune, Fri rettshjelp, Pro Sentret, krisesentre, juridisk hjelp, sivilrettsforvaltning, søknadsprosess, rapportering, revisorbekreftet regnskap, Frivillighetsregisteret, lav inntekt, rettssystem, rettferdig tilgang, hjelp i rettsaker, tilskuddsbevilgning, sårbare grupper, vanskelig livssituasjon, rettferdig samfunn, samfunnsrettferdighet, rettshjelpsfond, juridisk støtte, rettssikkerhet, sosial rettferdighet.

Rettshjelp er en essensiell del av ethvert rettssystem, og for mange mennesker kan det være en kritisk faktor i deres evne til å få rettferdighet. Dessverre er ikke tilgangen til juridisk bistand alltid like tilgjengelig for alle, spesielt for de som tilhører sårbare grupper eller er i en vanskelig livssituasjon. For å møte dette behovet har Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet en forskrift som tar sikte på å styrke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

Hva er formålet med forskriften?

Forskriften om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak har som formål å legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon. Dette inkluderer de som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy. Med andre ord, forskriften har som mål å gjøre det enklere for de som trenger juridisk hjelp mest, å få tilgang til den.

Hvem kan motta tilskudd?

Ifølge forskriften kan organisasjoner som driver frivillig virksomhet motta tilskudd. Dette innebærer organisasjoner som ikke er fortjenestebaserte, ikke er organisert av det offentlige, og som ikke er basert på samvirkeprinsipper. Eksempler på slike organisasjoner inkluderer ideelle foreninger, stiftelser som ikke deler ut midler, næringsdrivende stiftelser som bare gir til frivillig virksomhet, og aksjeselskaper som gjør det samme. I tillegg kan Oslo kommune, Fri rettshjelp, Pro Sentret og krisesentre i kommunal regi også være kvalifisert for tilskudd.

Hva kan tilskuddene brukes til?

Tilskuddene kan brukes til en rekke formål, inkludert juridisk bistand til personer som omfattes av målgruppen og rettspolitisk arbeid som gjelder denne målgruppen. Dette gir organisasjonene en viss fleksibilitet til å tilpasse sine aktiviteter for å imøtekomme behovene til de de hjelper. Dette kan inkludere drift av organisasjoner dedikert til rettshjelp, opprettelse av advokatvakt for konkret rettshjelp, og gjennomføring av avgrensede prosjekter innen rettshjelpsvirksomheten.

Krav til aktiviteter og rapportering

Forskriften inneholder også krav til aktiviteter i tilskuddsperioden, inkludert krav om bruk av tilskuddet i samsvar med formålet og rapportering om hvordan tiltaket har bidratt til formålet med tilskuddet. Organisasjoner som mottar tilskudd over 200 000 kroner må levere revisorbekreftet årsregnskap og synliggjøre tilskuddet i regnskapet.

Hvordan vurderes søknader?

Statens sivilrettsforvaltning tildeler tilskudd etter en skjønnsmessig vurdering av i hvilken grad tiltaket bidrar til å oppfylle formålet med tilskuddsordningen. Prioritering kan gis til tiltak som retter seg mot brukere med lav inntekt og organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret.

Kontroll og tilbakebetaling

Det er også mekanismer for kontroll og tilbakebetaling hvis organisasjonen ikke oppfyller kravene i forskriften og tilskuddsvedtaket.

Konklusjon

Forskriften om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak har som mål å bidra til økt tilgjengelighet til juridisk hjelp for sårbare grupper og de i vanskelige livssituasjoner. Ved å tildele tilskudd til frivillige organisasjoner som driver rettshjelpsvirksomhet, håper man å gjøre det enklere for de som trenger juridisk hjelp mest, å få den hjelpen de fortjener. Dette er et viktig skritt mot å sikre rettferdighet og likeverdighet i rettssystemet i Norge.

Ring oss