Kvalifikasjonskrav for å bli en statsautorisert regnskapsfører

Kvalifikasjonskrav, statsautorisert regnskapsfører, regnskapsførerloven, utdanning, bachelorgrad, økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon, mastergrad, revisorloven, høyere revisorstudium, treårig revisorutdanning, praksis, variert praksis, relevant erfaring, regnskapsforetak, revisjonspraksis, godkjente revisorer, deponert godkjenning, praksiskrav, skikkethet, myndighet, forpliktelser, straffbart forhold, atferd, tilbakekall av godkjenning, tilsynsmessige sanksjoner, regelbrudd, konkurskarantene, politiattest, etterutdanning, relevant etterutdanning, fagemner, finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett, regnskapsføring, dokumentasjon, oversikt, oppbevaring, unntak etterutdanning.

Kvalifikasjoner for å bli en statsautorisert regnskapsfører er nøye regulert gjennom Lov om regnskapsførere, spesifikt i Kapittel 3 som omhandler kvalifikasjoner.

§ 3-1 – Utdanning:
For å bli en statsautorisert regnskapsfører, er det nødvendig å ha oppnådd en bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, eller en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon, eller en lignende mastergrad.

Utdanningen må inkludere kurs som til sammen utgjør minst 60 studiepoeng innenfor fagområder som støtter opp under yrkesutøvelsen som regnskapsfører.

Det finnes også alternativer som oppfyller utdanningskravet i regnskapsførerloven, slik som utdanning i samsvar med revisorloven § 3-2 første til tredje ledd, høyere revisorstudium (HRS) og treårig revisorutdanning i henhold til tidligere revisorlovgivning.

Dersom det er mer enn fem år siden utløpet av det kalenderåret kravene i første til tredje ledd ble oppfylt, må søkeren oppfylle kravene i § 3-4 første, annet, fjerde, femte og sjette ledd.

Departementet har myndighet til å fastsette forskrifter med mer detaljerte regler om utdanningskrav for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører, herunder krav til dokumentasjon.

§ 3-2 – Praksis:
Søkere med nevnte bachelorgrad skal ha minimum tre års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen som regnskapsfører. Av denne praksisen skal minst to år utføres i et regnskapsforetak.

Søkere med nevnte mastergrad skal ha minimum to års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Minimum ett år av praksisen skal utføres i et regnskapsforetak. Minimum ett år av praksisen skal gjennomføres etter at kravene i § 3-1 første til tredje ledd er oppfylt.

For revisorer som er godkjent etter revisorloven, likestilles revisjonspraksis med praksis fra et regnskapsforetak i henhold til første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke for godkjente revisorer som har deponert sin godkjenning etter revisorloven § 3-8.

Departementet kan fastsette forskrifter med mer detaljerte regler om praksiskrav for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører, herunder krav til dokumentasjon.

§ 3-3 – Vilkår om å være skikket

Personer som ikke oppfyller visse vilkår om skikkethet, skal ikke gis godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Disse vilkårene inkluderer:
a. Å være myndig
b. Å være i stand til å oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller
c. Å ikke være dømt for straffbare forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte
d. Å ikke ha utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte.

Ved vurdering av punkt d skal det særlig tas hensyn til om atferden har medført tilbakekall av en offentlig godkjenning eller tilsynsmessige sanksjoner, om det har bestått regelbrudd som er konstatert ved forvaltningsvedtak eller rettsavgjørelse, eller om vedkommende er ilagt konkurskarantene eller annet virksomhetsforbud.

Søkeren skal legge frem en ordinær politiattest i henhold til politiregisterloven § 40.

§ 3-4 – Etterutdanning:
En statsautorisert regnskapsfører skal gjennomføre minimum 80 timer relevant etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene, eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Relevant etterutdanning inkluderer:
a. Strukturert opplæring og undervisning innenfor fagområdene som er nevnt i § 3-1 første ledd
b. Utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og andre likeverdige aktiviteter innenfor samme fagområde, med en grense på 20 timer.

Etterutdanningen må inkludere tilstrekkelig opplæring innenfor fagområdene finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsføring.

Kravene til etterutdanning skal være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at regnskapsføreren fikk godkjenning etter § 2-3.

Dokumentasjon av etterutdanningen skal være tilgjengelig. Dokumentasjon for strukturert opplæring skal utarbeides av arrangøren og inkludere arrangørens og opplæringsansvarliges navn, tittel på opplæringen, en kort beskrivelse av det faglige innholdet, dato for gjennomføring, antall timer deltakelse og opplæringsformen.

Regnskapsføreren skal kunne fremvise en samlet oversikt over gjennomført etterutdanning i hver treårsperiode, med opplysninger om type opplæring, antall timer og fordeling på fagområdene som nevnt i annet ledd, samt annen etterutdanning. For strukturert opplæring skal oversikten inkludere arrangørens navn, en kort beskrivelse av innholdet og tidspunkt for gjennomføring.

Dokumentasjon i henhold til fjerde ledd og oversikten som nevnt i femte ledd skal oppbevares i fem år etter utløpet av det kalenderåret etterutdanningen ble gjennomført.

Ved avvikling av foreldrepermisjon utover seks måneder, utvides perioden i første ledd med ett år. Finanstilsynet kan i spesielle tilfeller og i en begrenset periode tillate et lavere krav til etterutdanning enn det som er angitt i første ledd.

Det er viktig å merke seg at dette blogginnlegget gir en generell oversikt over lovens krav, og det anbefales å konsultere den faktiske loven og eventuelle oppdaterte forskrifter for mer detaljert informasjon. Å holde seg oppdatert og oppfylle kravene for kvalifikasjoner er avgjørende for å bli en statsautorisert regnskapsfører og opprettholde denne autorisasjonen i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Hva kommer på politiattesten?

Hvilke opplysninger som kommer på politiattesten er avhengig av hvilken type politiattest du trenger. Politiregisterloven skiller mellom ordinær- , uttømmende, utvidet- og begrenset politiattest.

Politiregisterloven § 40 om ordinær politiattest:
1.  Med mindre annet er særskilt angitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov, skal det utstedes ordinær politiattest.


2.  Med mindre annet fremgår av nr. 5, 6 eller 7, skal det i ordinær politiattest oppgis
a)         dom på betinget og ubetinget fengsel,
b)         dom på forvaring,​ eventuelt sikring,
c)         dom på samfunnsstraff,​ eventuelt samfunnstjeneste,
d)        dom på ungdomsstraff,​
e)         dom på rettighetstap,​
f)         bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 6 måneder, og
g)         dom på overføring til tvungent psykisk helsevern​5 eller tvungen omsorg, eventuelt sikring.


3.         Med unntak av tilfellene omhandlet i nr. 4, skal det i ordinær politiattest ikke oppgis
a)         betinget dom hvor fastsetting av straff utstår,
b)         påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven​6 §§ 69 og 70,
c)         bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel inntil 6 måneder,
d)        forenklet forelegg,​
e)         overføring til behandling i konfliktråd,​8 jf. straffeprosessloven § 71a, eller
f)         overføring til barneverntjenesten.​9


4.         Er det i samme reaksjonsileggelse ilagt reaksjoner som er omhandlet både i nr. 2 og 3, kan den samlede reaksjonen angis i attesten.


5.         I ordinær politiattest skal det ikke oppgis reaksjoner som er ilagt ved dom avsagt eller forelegg vedtatt mer enn 3 år før utstedelsen, med mindre annet følger av nr. 6, 7 eller 8. Varig rettighetstap oppgis alltid.


6.         I ordinær politiattest skal det ikke oppgis
a)         dom på betinget fengsel eller bot, dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 2 år før utstedelsen av attesten, eller
b)         dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff, dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 5 år før utstedelsen av attesten.


7.         På ordinær politiattest skal oppgis dom på
a)         ubetinget fengsel over 6 måneder, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes,
b)         forvaring,​ eventuelt sikring, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes,
c)         samfunnsstraff,​ eventuelt samfunnstjeneste, der den subsidiære fengselsstraff er over 6 måneder og samfunnsstraffen er gjennomført mindre enn 10 år før politiattesten utstedes,
d)        rettighetstap,​ som er opphørt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, og
e)         overføring til tvungent psykisk helsevern​ eller tvungen omsorg,​6 eventuelt sikring, dersom reaksjonen opphørte mindre enn 10 år før politiattesten utstedes. Tilsvarende skal opphør av slik reaksjon anmerkes på attesten.


8.         Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, sikring, forvaring​ eller overføring til tvungent psykisk helsevern​ eller tvungen omsorg,​ tas alle dommene med i politiattesten, selv om bare en av dem skal oppgis etter tidsfristen i nr. 7.
9.         Kongen gir i forskrift nærmere regler om anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest
 

Politiregisterloven § 41 om uttømmende og utvidet politiattest:

§ 41.Uttømmende og utvidet politiattest
1.   På uttømmende politiattest skal det anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd. Tidsbegrensningene i § 40 gjelder ikke. På uttømmende politiattest skal det likevel ikke anmerkes
a)         overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven​1 § 71a første og annet ledd, dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd 2 år etter at det er inngått godkjent avtale,​ ungdomsplan eller plan i konfliktrådet,
b)         forenklet forelegg,​ og
c)         reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd, og som heller ikke har begått nye lovbrudd. Kongen gir i forskrift nærmere regler om blant annet hvor lenge lovbrudd begått i ung alder skal anmerkes på uttømmende politiattest og hva som skal anses som alvorlig og gjentatte lovbrudd.


2.         På politiattest som nevnt i nr. 1 og § 40 kan verserende saker bare anmerkes dersom det følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov (utvidet politiattest). Anmerkes verserende saker, skal politiattesten gi en kort forklaring på hva den verserende saken gjelder, hva slags straffebud saken gjelder og hvor langt saken har kommet i den påtalemessige behandlingen

En begrenset politiattest tar kun med bestemte typer lovbrudd. Det er formålet og lovhjemmelen som avgjør hvilke typer lovbrudd attesten skal vise.

En begrenset politiattest kan være både uttømmende og utvidet, eller den kan være ordinær, eller en kombinasjon av disse. En barneomsorgsattest, jf. politiregisterloven § 39, er en begrenset politiattest.

Ring oss