Forstå Norsk Ferielov § 6: Veiledning i Feriefastsetting, Endring og Erstatning

testamentets vitnenes påtegning, vitnebekreftelse på testament, arveloven § 43, betydningen av vitnenes påtegning, påtegning i testament, vitners rolle i testament, dokumentasjon av testament, beviskraft av vitnebekreftelse, påtegningskrav for testament, testamentets legitimitet, vitners bekreftelse, formkrav i arvelov, testamentets gyldighet, vitnebekreftelse og testament, påtegningsinnhold, datering av påtegning, vitners identifisering, bevis for testament, vitneerklæring, testamentarisk vilje, påtegningens funksjon, juridisk dokumentasjon, arveplanlegging, vitnebekreftelse i arv, testamentariske forhold, arveprosessen, testament og formkrav, vitners vitnesbyrd, påtegningsbekreftelse, testamentarisk dokumentasjon.
Navigere gjennom lovens komplekse detaljer kan være en utfordring, spesielt når det kommer til ferielovgivning. En av de mest sentrale bestemmelsene er Ferieloven § 6, som handler om feriefastsetting, endring og erstatning. La oss dykke inn i denne bestemmelsen og belyse dens betydning i enklere termer.

Hvem som bestemmer tiden for ferie

Ifølge Ferieloven § 6, har arbeidsgiveren ansvaret for å diskutere fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte i god tid før ferien. Dersom enighet ikke oppnås, har arbeidsgiveren rett til å fastsette tiden for ferien innenfor grensene som er angitt i §§ 7-9.

For arbeidstakere over 60 år er det spesielle bestemmelser. De kan selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre noe annet er avtalt. Denne ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.

Underretning

Arbeidstakere har rett til å bli informert om feriefastsettingen så tidlig som mulig, og senest 2 måneder før ferien begynner, med mindre det er særlige grunner til at dette ikke er mulig. Arbeidstakere over 60 år skal gi arbeidsgiveren minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.

Endring av fastsatt feriefritid, erstatning mv.

Noen ganger kan uforutsette hendelser føre til at arbeidsgiveren må endre tiden for en allerede fastsatt ferieperiode. Dette kan bare skje når avvikling av den opprinnelig fastsatte ferien vil føre til betydelige driftsproblemer, og det ikke er mulig å finne en stedfortreder.

Arbeidsgiveren skal drøfte en slik endring med arbeidstakeren på forhånd, og arbeidstakeren har rett til å ha en tillitsvalgt til stede under denne drøftingen. Arbeidstakeren har også rett til å kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien.

Fravikelighet

Reglene i Ferieloven § 6 kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale. Dette betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå individuelle avtaler som avviker fra standardbestemmelsene, så lenge de er i samsvar med tariffavtaler og ikke bryter med andre lover.

Å forstå disse reglene er avgjørende for både arbeidsgivere og arbeidstakere, for å sikre at rettighetene og forpliktelsene som gjelder ferie blir fulgt. Ved å ha en grundig forståelse av Ferieloven § 6, kan du være trygg på at dine rettigheter og plikter blir ivaretatt, og at eventuelle uenigheter eller misforståelser kan løses på en rettferdig og lovlig måte.

Det er viktig å merke seg at selv om arbeidsgiver har rett til å fastsette ferietidspunktet, skal dette gjøres i samråd med arbeidstakeren. Åpen kommunikasjon og forståelse for hverandres behov kan bidra til en smidig og problemfri ferieplanlegging.

For arbeidstakere over 60 år gir Ferieloven § 6 en unik mulighet til selv å bestemme når ekstraferien skal avvikles. Dette gir en større grad av fleksibilitet og anerkjenner behovet for hvile og avslapning i denne aldersgruppen.

Når det gjelder endringer i ferieplanen, er det avgjørende å forstå at disse bare kan gjøres under visse forutsetninger, og at arbeidstaker har rett til erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en slik endring. Dette sikrer at arbeidstaker ikke lider økonomisk tap på grunn av uforutsette hendelser som kan påvirke virksomhetens drift.

Fravikeligheten i Ferieloven § 6 gir også rom for skreddersydde løsninger gjennom tariffavtaler eller individuelle avtaler. Dette gir arbeidsgivere og arbeidstakere frihet til å tilpasse feriebestemmelsene til deres spesifikke behov og forhold, uten å bryte loven.

Å navigere gjennom Norsk Ferielov kan være en utfordring, men en dyptgående forståelse av Ferieloven § 6 kan være en verdifull ressurs. Enten du er arbeidsgiver eller arbeidstaker, vil denne kunnskapen hjelpe deg å forstå dine rettigheter og plikter, sikre en rettferdig og lovlig avvikling av ferien, og bidra til et positivt og produktivt arbeidsmiljø.

Ferieloven – Hva har du rett på?

ferieloven

Lov om ferie [ferieloven] inneholder bestemmelser om rett til feriedager og feriepenger. I tillegg inneholder ferieloven bestemmelser om fastsettelse av ferie.

Hovedregelen om ferietidens lengde finner du i ferieloven § 5 hvor det fremgår at det skal gis 25 virkedager ferie hvert år. Altså har man et krav på 5 uker ferie i løpet av hele året. «Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.» Det vil si at selv om arbeidsplassen holder stengt mandag, tirsdag og onsdag i stille uke i påsken, så er dette å regne som 3 av de 25 feriedagene. Det er ikke uvanlig at man har fri disse 3 dagene samt dager i mellomjulen. Det er derfor ikke uvanlig at sommerferien da blir 3-4 uker.

 

 


 

Ferieloven § 5.Feriefritidens lengde

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

(3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)

Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

(4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

(5) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

(6) (Fravikelighet)

Bestemmelsene i nr. 4 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.


Ferieloven § 7.Tiden for ferie

(1) (Hovedferien)

Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret. Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni – 30 september, og som utsettes i medhold av § 9, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden. Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15, i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.

(2) (Restferien)

Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.

(3) (Forskuddsferie og overføring av feriedager)

Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.

(4) (Fravikelighet)

Reglene i denne paragraf om tiden for ferie innen ferieåret kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.


Hva sier ferieloven?

Ja, det finnes en egen lov om ferie, eller Ferieloven som den også kalles.

Den mest brukte bestemmelsen og den de fleste leter er hovedregelen om hvor mange feriedager man har rett til i vanlig fall. Første ledd i § 5 lyder:

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

 

Hovedregelen er altså at i løpet av et kalenderår så har arbeidstaker rett til 25 dager fri på dager hvor bedriften holder åpent.

Hovedregelen er at arbeidsgiver bestemmer når ferien skal tas ut, men arbeidstaker «kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september.»

 

 

Ring oss