Den viktigste rettslige forskjellen er at kjøpskontrakten gir uttrykk for et betinget eiendomserverv, mens skjøtet i sin form er ubetinget jf. tinglysingsloven § 14 annet ledd:
§ 14. Grunnbokshjemmel som eier har bare den grunnboken utpeker som eier eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død.
For at et dokument skal gi grunnbokshjemmel med hensyn til eiendomsretten, må det enten gi uttrykk for et ubetinget eiendomserhverv, eller det må være tinglyst bevis for eller være en vitterlig kjensgjerning at den betingelse som erhvervet er gjort avhengig av, er opfylt.
For grunnbokshjemmel med hensyn til andre rettigheter gjelder tilsvarende regler.
Kjøpskontrakten er et dokument som viser en gjensidig bebyrdende avtale. Eiendomservervet forutsetter et vederlag. Skjøter er en erklæring fra hjemmelshaver om at alle vilkår for hjemmelsoverføringen er oppfylt. Skjøte fremstår som en kvittering til kjøper om at oppgjør er mottatt.
Tinglysing av skjøtet medfører at grunnbokshjemmelen blir overført til kjøper. Dersom man tinglyser kjøpekontrakten vil denne bare bli anmerket som en heftelse på selgerens eiendom. Overføring av grunnbokshjemmelen kan ikke skje ved tinglysing av kjøpskontrakten. Den som selger fast eiendom, bør derfor ikke gi fra seg skjøtet før kjøpesummen er mottatt i sin helhet.
Overlevering av skjøte vil dessuten hindre selger fra å heve kontrakten, f eks på grunn av betalingsmislighold jf. avhendingsloven § 5-3 fjerde ledd:
(1) Seljaren kan heve avtala dersom forseinking med betalinga inneber eit vesentleg avtalebrot.
(2) Seljaren kan og heve avtala når kjøparen ikkje oppfyller andre skyldnader enn betaling av kjøpesummen, og avtalebrotet er vesentleg. Seljaren kan på same vilkåra heve når kjøparen ikkje overtek eigedomen og seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen.
(3) Vidare kan seljaren heve når kjøparen ikkje betaler innan ein rimeleg tilleggsfrist som seljaren har sett for betalinga, eller ikkje overtek eigedomen innan ein frist seljaren har sett i tilfelle der seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen. Før tilleggsfristen er ute kan seljaren ikkje heve, med mindre kjøparen har sagt at kjøparen ikkje vil oppfylle innan fristen.
(4) Seljaren kan ikkje heve etter at skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken av eigedomen, med mindre det gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg rett som kjøparen måtte vite hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren har teke atterhald om det, eller kjøparen ikkje held fast ved avtala.
22(5) Om verknadene av heving gjeld § 4-4 tilsvarande.
Har du behov for hjelp i din sak? ring oss på 751 75 800
Skjøte kan du laste ned gratis hos Kartverket.