Det er vanlig at retten pålegger begge partene (prosessfullmektigene) å inngi et sluttinnlegg som er et kort skriv hvor påstanden gjengis og anførslene kort oppsummeres, samt at vitnene angis. I mange saker burde dette være unødvendig da det ikke er flere dokumenter enn stevning og tilsvar, mens i andre så kan det være ryddig med en oppsummering da saken er omstendelig og kanskje har utviklet seg noe under saksforberedelsene.
En egen frist pleier å være avslutningen av saksforberedelsene. Her er praksisen forskjellig fra domstol til domstol og noen ganger innad blant dommerne i en domstol. Mange oppgir ikke egen frist og man legger da til grunn at dette er samtidig som sluttinnleggsfristen, mens andre setter avslutningen til 1-2 uker før sluttinnleggsfristen. Som regel har man ikke behov for særlig tid mellom frist for å avslutte saksforberedelsene og inngivelse av sluttinnlegg. Dette da det ikke vil være adgang til nye anførsler eller bevis i denne mellomperioden og da et sluttinnlegg bør kunne skrivers lett på 1 time uten møter med klient eller annet da det ikke skal inneholde noe nytt eller ukjent.
Det følger av tvisteloven at 2 uker før en hovedforhandling så skal partene levere sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal være en kort oppsummering av påstand, anførsler og begrunnelse for anførslene. I tillegg skal man angi hvilke bevis som vil bli ført og hvis man er saksøker skal fremdriftsplan legges ved. Et sluttinnlegg er ikke et prosesskriv og skal som hovedregel ikke inneholde noe nytt i saken. Etter sluttinnleggsfristen skal partene ha mulighet til å forberede hovedforhandlingen på den bevissituasjonen som er.