Oslo tingrett har tilkjent frifunnet mann den høyeste erstatningen som så langt er tilkjent noen etter en norsk frifinnelse. Mannen var tiltalt i Yara-saken og ble tilkjent kr 35 millioner i erstatning fra staten, blant annet for tapt lønn, bonus og pensjon. Mannen fikk ikke fullt medhold for sitt krav, men er tilkjent en betydelig sum. Du kan lese mer om denne saken på Rett24 sine nettsider.
År: 2019
Søk om fri rettshjelp
Lurer du på om du kan få fri rettshjelp i din sak her hos oss. Nå har vi egen fri-rettshjelp-side oppe. Bare trykk på bildet
Samlivsbrudd mellom samboere – Den økonomiske fordelingen.
Som utgangspunkt endrer ikke et samboerskap det økonomiske forholdet mellom partene. Det innebærer at hver av samboerne får beholde det de eier. Hvis samboerne eier noe sammen så må dette enten selges eller overtas av en av ektefellene, da forsatt sameie som oftest ikke er praktisk etter et samlivsbrudd.
Hver av partene har rett til å kreve sameiet oppløst etter sameieloven § 15. Oppløsning av sameie etter denne bestemmelsen innebærer tvangssalg og som regel vil salgkostnadene bli mindre dersom partene selv engasjerer megler. Ved samlivsbrudd bør derfor partene frivillig selge det som de ikke er enige om at den ene skal overta.
Hvis partene ikke er enige om verdien til tingen de skal overta bør de finne en prosess for å avklare dette. Alternativet er at tingene legges ut for tvangssalg og dette er som nevnt en kostbar løsning. Ofte vil det være praktisk med en takst eller verdivurdering for å fastslå verdien på bolig. For andre ting som for eksempel bil kan tilbud fra forhandler eller pris på lignende ting være en måte for å komme til enighet om tingens verdi.
Selv om det er enighet om hvordan prosessen skal gjennomføres og hvordan ting skal verdsettes kan det fortsatt oppstå konflikt. Det er ofte uenighet om hvem som eier tingene og hvor stor del av tingene de eier.
Ved konflikt i forbindelse med samlivsbrudd kan hver av partene velge å la seg bistå av advokat. Det er mulig å få fritt rettsråd på 7 timer hvis man er under inntekt og formuesgrensen i rettshjelpsloven, men det gis som utgangspunkt ikke fri rettshjelp hvis det blir rettssak.
For at det skal være økonomisk fornuftig å engasjere advokat bør tvisten dreie seg om mer enn kr. 100 000. Hvis tvisten gjelder mindre beløp enn kr. 100 000 vil advokatkostnadene kunne bli større enn det partene er uenige om. Et magert forlik kan da være bedre enn en dyr prosess.
Har du spørsmål i forbindelse med samlivsbrudd kan vi gi deg en gratis konsultasjon. I en slik konsultasjon kan vi avklare om vi kan hjelpe deg og vi kan gi deg svar på hva du mest sannsynlig har krav på. Du kan kontakte oss her.
Når kan jeg få hjelp av namsmannen til å inndrive et pengekrav?
For å kunne få bistand av namsmannen må du ha et tvangsgrunnlag og dette må være tvangskraftig.
Tvangsfullbyrdelsesloven skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene er nedfelt i § 4-1 og er i hovedsak dommer og kjennelser. Hvis du ikke har dom eller kjennelse som grunnlag for kravet ditt må det foreligge et særlig tvangsgrunnlag.
Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 inneholder bestemmelser om særlig tvangsgrunnlag for pengekrav:
§ 7-1.InnledningDen som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.
Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant). I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg ved pålegg om trekk (utleggstrekk).
§ 7-2.TvangsgrunnlagTvangsgrunnlag for utlegg er foruten de alminnelige tvangsgrunnlagene:
a)Gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum og som inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål. Gjeldsbrevet er tvangsgrunnlag overfor utstederen når vedkommendes underskrift er bekreftet av to myndige vitner eller i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Gjeldsbrevet er også tvangsgrunnlag overfor enhver som ved påskrift på gjeldsbrevet har påtatt seg selvskyldneransvar ved en overdragelse eller stilt seg som selvskyldnerkausjonist eller som kausjonist på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71, forutsatt at påskriften inneholder vedtakelse av inndriving uten søksmål, og at vedkommendes underskrift er bekreftet som nevnt ovenfor.
b)Veksler for krav som nevnt i vekselloven §§ 47 til 49 jf § 77.
c)Sjekker for krav som nevnt i sjekkloven §§ 44 til 46.
d)Beslutning om tvangsmulkt, administrativ sanksjon eller disiplinærstraff truffet av offentlig myndighet med hjemmel i lov. Beslutningen er også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrivingskostnader.
e)Krav som etter særlig lovbestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg.
f)Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang.
g) Elektronisk gjeldserklæring som lyder på en bestemt pengesum, når erklæringen er avgitt til foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven § 2-1 eller til institusjon som nevnt i finansforetaksloven § 1-6 første ledd, og erklæringen inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål, samt elektronisk erklæring om kausjonsansvar som selvskyldner eller på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71 for en slik forpliktelse når kausjonserklæringen er avgitt til foretak eller institusjon som nevnt og inneholder vedtakelse av inndrivelse uten søksmål.
Tvangsgrunnlag som nevnt i første ledd er også tvangsgrunnlag for utenrettslige inndrivingskostnader og renter med mindre annet følger av lov eller tvangsgrunnlaget.
Hvis det er tale om et alminnelig pengekrav som ikke er utformet i et gjeldsbrev vil alternativ f om skriftlig meddelelse til skyldneren være aktuell å bruke. Bestemmelsen er ment å gi en enklere behandling av pengekrav der beløpet ikke er særlig omtvistet. Det slås fast i rettspraksis at det er viktig at skyldneren blir meddelt skriftstykke på en slik måte at det er mulig for ham å ta stilling til kravet. Skyldneren må i tillegg gis en frist til å etterkomme kravet.
Hvis skyldneren fortsatt ikke betaler har du nå et tvangsgrunnlag som er tvangskraftig. Før begjæring om tvangsinndrivelse sendes namsmannen må det imidlertid sendes et varsel til skyldneren om at kravet vil bli begjært tvangsinndrevet ved manglende betaling:
§ 4-18.Særlige tvangsgrunnlagEt særlig tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte. I varselet, som tidligst kan sendes på forfallsdagen, skal det gjøres oppmerksom på at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt.
Varsel kan unnlates dersom
a)saksøkte ikke har kjent oppholdssted,
b)saksøkte ikke har kjent fullmektig med kjent oppholdssted som kan motta varsel på saksøktes vegne, og
c)saksøkte og fullmektig heller ikke har kjent kontaktinformasjon for elektronisk varsling som nevnt i § 1-10 annet ledd.
Namsmyndigheten kan frita saksøkeren for varslingsplikten dersom det er grunn til å frykte at fullbyrdelsen ellers ville bli vanskeliggjort.3 Er det urimelig å kreve at saksøker skal varsle elektronisk, har kjent kontaktinformasjon som nevnt i første punktum bokstav c ikke betydning.
Unnlates varsel etter annet ledd, kan fullbyrdelse begjæres når to uker er gått fra forfallstiden.
Varsel kan ikke frafalles på forhånd.
Lyder et vedtak om administrativ sanksjonpå betaling av penger, kan utlegg begjæres når oppfyllelsesfristen er oversittet. Utleggstrekk kan likevel ikke besluttes før vedtaket er endelig. Tvangsdekning etter reglene i lovens kapittel 8 til 12 kan ikke begjæres før vedtaket er endelig
Hvis skyldneren fortsatt ikke betaler kan du nå sende begjæring til namsmannen:
§ 5-2.Begjæring om tvangsfullbyrdelseBegjæring om tvangsfullbyrdelse skal inneholde:
(a)opplysning om hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres,
(b)saksøkerens og saksøktes navn og adresse,
(c)dersom saksøkeren bruker prosessfullmektig, prosessfullmektigens navn og adresse,
(d)bestemt betegnelse av kravet, og for pengekrav særskilt angivelse av hovedkrav og grunngitte tilleggskrav,
(e)bestemt betegnelse av tvangsgrunnlaget, og dessuten de opplysninger namsmannen ellers trenger for å avgjøre om det er adgang til å ta begjæringen til følge.
Begjæring kan fremsettes så vel muntlig som skriftlig. En skriftlig begjæring skal være undertegnet. En muntlig begjæring nedtegnes av namsmannen og undertegnes av saksøkeren.
Skriftlige tvangsgrunnlag skal legges ved i gjenpart eller original hvis ikke annet er bestemt. Saksøkeren trenger ikke legge fram bevis for at grunnlaget ikke er angrepet. Dersom tvangsgrunnlaget er en utenlandsk avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav f, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i vedkommende fremmede stat, og de øvrige dokumenter som overenskomsten med den fremmede stat bestemmer. Er grunnlaget en avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav g, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen er tvangskraftig. Dersom tvangsgrunnlaget er et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav h, vedlegges de dokumenter som overenskomsten bestemmer.7 Om oversettelse av dokumenter gjelder
Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema eller ved telefon 751 75 800 dersom du har flere spørsmål eller ønsker bistand i din sak.
Kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?
Det er et grunnleggende prinsipp i Norsk rett at man kan velge den advokaten man selv vil ha. Man er aldri tvunget til å benytte den advokaten som oppnevnes, uansett om det er politiet, tingrett eller forsikringsselskap som oppnevner advokaten. Du har alltid rett til å velge advokaten din selv på alle stadier av saken.
Det man skal være klar over at det i noen tilfeller kan være dyrere å velge en annen advokat. Dette gjelder spesielt når man velger en advokat som holder til et annet sted i landet og hvor bostedsforbehold ikke er opphevet. At bostedsforbehold ikke er opphevet betyr at retten ikke er villig til å betale for advokatens reiseutgifter.
Ønsker du å bytte til en av våre advokater ringer du bare til 751 75 800
Når må en virksomhet ha verneombud?
Det korte svaret er når det er 10 arbeidstakere eller mer.
Arbeidsmiljøloven § 6-1. Plikt til å velge verneombud
| (1) Ved hver virksomhet som går inn under loven skal det velges verneombud. Ved virksomhet med mindre enn 10 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet. Direktoratet for arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved virksomhet med mer enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud. |
| (2) Antallet verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte avdelinger, eller arbeidet foregår på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte. |
| (3) Virksomhet med mer enn ett verneombud skal ha minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal velges blant verneombudene eller andre som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. |
| (4) Hvem som til enhver tid fungerer som verneombud ved virksomheten, skal kunngjøres ved oppslag på arbeidsplassen. |
| (5) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om antall verneombud, om valg, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om lokal fagforenings rett til å utpeke verneombud, og om verneombudets funksjonstid. |
Likedeling og skjevdeling av verdistigning i ekteskap.
Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles.
Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan en forholdsmessig andel av verdistigning som skyldes alminnelig markedssvingninger skjevdeles. Det vil si at hvis en bolig var belånt med 750 000 og var verd 1 000 000 ved ekteskapets inngåelse, og verdien er økt til 2 000 000 på grunn av endringer i boligmarkedet, vil ektefellen kunne kreve skjevdelt 500 000. Dette ble endelig avklart av Høyesterett i Rt. 2002 s. 1596.
Hvis verdistigningen skyldes ektefellenes innsats under ekteskapet, som feks i form av oppussing så skal verdistigningen likedeles. Se
NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.
Hvilket vern har arbeidstaker mot gjengeldelse ved varsling?
Arbeidsmiljøloven har lagt til en bestemmelse med ikrafttredelse 1. juli 2017 hvor det fremgår at gjengjeldelse mot varsler er forbudt.
Arbeidsmiljøloven § 2 A-2. Vern mot gjengjeldelse ved varsling
| (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2 A-1 er forbudt. Overfor innleid arbeidstaker gjelder forbudet både for arbeidsgiver og innleier. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første eller andre punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren eller innleieren sannsynliggjør noe annet. |
| (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2 A-1 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. |
| (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til skyld hos arbeidsgiver eller innleier. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler. |
Oppsigelsesfrister i arbeidsforhold
Hvor lang oppsigelsesfrist man har etter arbeidsmiljøloven avhenger av om man er i prøvetid eller fast stilling, samt hvor lenge man har jobbet i bedriften. Man kan også avtale bedre vilkår for arbeidstaker enn lovens utgangspunkt.
For fast stilling gjelder:
- Utgangspunktet er en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned.
- Hvis arbeidstaker har stått i stillingen i minst fem sammenhengende år er oppsigelsesfristen to måneder.
- Hvis arbeidstaker har stått i stillingen i minst ti sammenhengende år er oppsigelsesfristen tre måneder.
- Hvis arbeidstaker har stått i stillingen i minst ti sammenhengende år og selv er over 50 år gammel er oppsigelsesfristen fire måneder.
- Dersom arbeidstakeren er ansatt på prøvetid gjelder gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager.
Arbeidsmiljøloven § 15-3.Oppsigelsesfrister
| (1) Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. Før oppsigelse har funnet sted, kan avtale om kortere oppsigelsesfrist bare inngås mellom arbeidsgiveren og tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale. Departementet kan gi forskrift om kortere oppsigelsesfrist for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. |
| (2) For arbeidstaker som har vært ansatt i minst fem år sammenhengende i samme virksomhet når oppsigelsen gis, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på minst to måneder. Har arbeidstakeren vært ansatt i minst 10 år sammenhengende i samme virksomhet, er den gjensidige oppsigelsesfristen minst tre måneder. |
| (3) Blir arbeidstaker sagt opp etter minst 10 års sammenhengende ansettelse i samme virksomhet, skal oppsigelsesfristen være minst fire måneder dersom den finner sted etter at arbeidstakeren er fylt 50 år, minst fem måneder etter fylte 55 år og minst seks måneder etter fylte 60 år. Arbeidstakeren kan si opp arbeidsavtalen med en oppsigelsesfrist på minst tre måneder. |
| (4) Oppsigelsesfrister som er fastsatt i første til tredje ledd løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. |
| (5) Den sammenhengende ansettelse som kreves i andre og tredje ledd avbrytes ikke ved midlertidig fratreden i henhold til oppsigelse på grunn av lovlig arbeidskamp. Den tid arbeidstakeren er fraværende skal likevel ikke medregnes, med mindre noe annet avtales ved arbeidskampens avslutning. |
| (6) Ved beregning av ansettelsestid etter denne paragraf skal medregnes den tid arbeidstakeren har vært ansatt i annen virksomhet innenfor konsern som arbeidsgiver tilhører eller innenfor annen gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse på en slik måte at det er naturlig å se ansettelsesforholdene i sammenheng. Har virksomheten eller del av den blitt overdratt eller leiet ut til ny arbeidsgiver, skal også medregnes den tid arbeidstakeren har vært ansatt hos den tidligere arbeidsgiver eller i virksomhet innenfor konsern eller gruppe av virksomheter som den tidligere arbeidsgiver tilhørte. |
| (7) Ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. |
| (8) Partene kan ikke ved tariffavtale eller annen avtale fravike oppsigelsesfristene i andre eller tredje ledd før oppsigelse har funnet sted, eller bestemme at oppsigelsesfristen ved oppsigelse fra arbeidstakerens side skal være lenger enn ved oppsigelse fra arbeidsgiverens side. |
| (9) Arbeidstaker som er permittert uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, kan gå til oppsigelse med en oppsigelsesfrist på 14 dager regnet fra den dag oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiver. Dette gjelder uansett hvilken oppsigelsesfrist som følger av loven eller avtale. |
| (10) Dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften, og arbeidstaker derfor sies opp, kan oppsigelsesfristen overfor arbeidstakere ved det arbeid som må innstilles, settes ned til 14 dager regnet fra hendelsen. Er gjeldende oppsigelsesfrist kortere enn 14 dager, gjelder denne. Oppsigelsesfristen kan ikke settes ned etter dette ledd ved arbeidsgivers død eller konkurs, og heller ikke ved arbeidsstans som skyldes at arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som arbeidsgiver skal stille til rådighet, ikke kan brukes, med mindre arbeidstakeren selv er skyld i arbeidsstansen |
Er møtene i forliksrådet offentlige?
Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov.
Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9:
6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok
(1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører hvis begge parter ber om det.
(2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av kapittel 14.
(3) Rettsboken fra forliksrådets møte skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.
Hovedregelen om offentlighet gjelder også for møter i forliksrådet. Om adgangen til å la møtet gå for lukkede dører vises det i forarbeidene til bestemmelsen hensynet til en vellykket gjennomføring av meklingen.
Som det fremgår av bestemmelsen forutsetter imidlertid dette at begge parter ber om dette, samt at det ikke er ønskelig med dom i saken.