Arv

Hva koster det å oppbevare et testament hos tingretten?

av

Hvis du har laget et testament selv eller en advokat skal lage et testament for deg kan du velge (frivillig) å oppbevare testamentet hos din lokale domstol (i Oslo er det Oslo byfogdembete.)

Tidligere var det gratis å oppbevare testamentet ditt i domstolen men nå (pr desember 2018) koster det kr. 904 å oppbevare testamentet hos domstolen.

  • Dette er en engangskostnad og ikke en løpende utgift.
  • Du blir vanligvis fakturert beløpet etterskuddsvis.
  • Dersom du vil endre testamentet eller erstatte det så påløper det på nytt samme beløp.

Advokatfirmaet Wulff kan hjelpe deg med ditt testament. Kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 ved svarer)

Hvem går arven til hvis jeg ikke har barn?

av

Arveloven § 2 fastsetter følgende:

§ 2.​Har arvelataren ikkje livsarving,​ går arven til foreldra​ hans.

Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein.

Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum.

Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake,​ gjeld reglane i kapittel II og III.​

Hvis du ikke har barn vil arven gå til dine foreldre. Hvis foreldrene dine er døde vil arven gå til søsken.

Det er viktig å bemerke seg at arv til foreldre og andre slektninger ikke er pliktdelsarv. Det vil si at du står fritt til å testamentere hele din formue. For noen er det ønskelig at søsken arver fremover foreldre, dette må i såfall fastsettes i testament.

Er du gift ved dødsfallet vil ektefellen arve halvparten av arven og foreldrene den andre halvparten, men likevel slik at ektefellen arver minst seks ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet.

Hvis foreldrene dine ikke lever og du ikke har søsken og ikke ektefelle arver besteforeldre:

§ 3.Har arvelataren ikkje livsarving​ eller ektemake,​ og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra​ hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.

Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida

Vi i Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring i å bistå med utforming av testament eller arvetvister rundt testament. Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren, så hjelper vi deg.

Hvor skal jeg gjøre av testamentet?

av

Det er ikke noe krav til et testaments gyldighet at du oppbevarer det i et register eller på en annen særskilt plass. Du kan oppbevare testamentet hvor du synes det er best. Det kan være i nattbordskuffen, safen hjemme eller i en bankboks.

Tingrettene har en tjeneste hvor de oppbevarer testamenter mot et gebyr. Gebyret er pr 29.10.18 på kr. 904,- Dersom du ønsker å endre testamentet eller ønsker å lage et nytt testament som erstatter det gamle og da fortsatt oppbevare det hos tingretten, så tilkommer det på nytt et gebyr på kr. 904,-.

Grunnen til at mange velger å registrere testamentet i tingretten er at det skal være en viss sikkerhet for at testamentet blir kjent ved vedkommendes død. Domstolene vil da besørge for at testamentet blir gjort kjent ved dødsfall.

Les mer her: Oppbevaring av testament

 

Vi i Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring i å bistå med utforming av testament eller arvetvister rundt testament. Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren, så hjelper vi deg.

Kan jeg bestemme at arv jeg etterlater meg skal være mottakers særeie?

av

Ja, du kan bestemme at arv du etterlater deg skal være mottakers særeie. Det følger av arveloven § 31 at du kan bestemme dette. Dette er selvfølgelig veldig praktisk i mange tilfeller. Foreldre ser at barnets forhold er ustabilt eller av andre grunner nok ikke er varig og velger å bestemme at familiehytta skal holdes utenfor en eventuell deling dersom det skulle bli et samlivsbrudd.

 

Arveloven § 31. 

Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

Avkall på arv

av

Tenker du å gi avkall på eller avslå arv? Det kan være mange grunner til at man velger å ikke motta arv. Det kan for eksempel være at man ikke ønsker at familiehytta skal forsvinne som følge av at mottaker er nedsyltet i gjeld.

Det følger av arveloven § 74 at man kan avslå arv som er falt. Avslaget kan da gjelde hele arven eller bare deler av den. Man kan for eksempel ta imot penger, men avslå familiehytten av grunner som nevnt over. § 74 gjelder altså etter at arvelater er død og arven er falt.

Man kan også gi avkall på arv før en arvelater er død. Reglene om avkall følger av arveloven § 45. Avkall på arv får som hovedregel den effekt at avkallet også gjør at heller ikke livsarvingene til den som gir avkall får arv dersom den som gir avkallet har fått rimelig vederlag for å gjøre dette. Er vedkommende ikke kompensert for avkallet tolkes bestemmelsen slik at livsarvingene til den som gir avkall har sin arverett i behold.

 

Ønsker du bistand i et arveoppgjør. Ta kontakt med oss gratis her: Kontaktskjema for Advokatfirmaet Wulff

 

Arveloven § 74. 

Ein arving kan avslå arv som er fallen. Avslaget kan gjelde heile arven eller ein del av den.

Arv som det er gitt avkall på skal gå som om arvingen var død før arven fall. Arving som ikkje har livsarving, kan likevel gi avslag til føremon for ein særskild medarving.

Arveloven § 45. 

Ein arving kan gi arvelataren avkall på arv som arvingen ventar, eller på ein del av den. Når ikkje anna er avtalt, bind avkall på arv også livsarvingane til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelataren utan rimeleg vederlag.

Avkall på arv kan og gis andsynes attlevande ektemake som sit i uskift bu.

Har du innsigelser mot et testament?

av

Et testament kan være ugyldig av flere ulike årsaker, men hvordan går man fram hvis man mener testamentet er ugyldig?

Hvis du har innsigelser mot et testament må du varsle tingretten.

Arveloven § 70 annet ledd:

Motsegn som går ut på at ein testamentarisk disposisjon er ugyldig, kan ikkje gjerast gjeldande av ein arving etter loven eller etter testament, med mindre minst ein av arvingane har varsla tingretten innan 6 månader etter at han fekk kunnskap om disposisjonen og om at testator er død og om grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig. Retten til å gjøre motsegn mot disposisjonen står likevel ved lag så langt slikt varsel er gitt til kvar einskild av dei som har føremon etter testamentet

Varslingsplikten løper fra du fikk kunnskap om:

  1. Testamentets innhold
  2. At testator er død, og
  3. Grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig.

Arvingen må kunnskap om alle disse forhold før fristen begynner å løpe.

Loven stiller ingen krav til innsigelsens form eller innhold. Spørsmålet er imidlertid behandlet i Høyesterett hvor det ble fastslått at det klart må fremgå av henvendelsen til tingretten at testamentet er ugyldig eller at det vil bli krevd at testamentet skal settes til side som ugyldig. Det kreves imidlertid ikke at man angir hvorfor testamentet er ugyldig.

Ny arvelov med større pliktdel – betydningen for testament som allerede eksisterer.

av

Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med et forslag til ny arvelov. I forslaget foreslås det endringer i pliktdelsreglene, det vil si reglene som hindrer arvelater å frata livsarvinger arv gjennom testament. Per i dag er pliktdelen til livsarvingene 2/3 av verdiene, eller 1 million per livsarving. Det er denne siste delen om om 1 million per livsarving som endres til 25 ganger grunnbeløpet som i dag er i overkant av 2,4 millioner.

I følge forslaget fra departementet vil reglene også få betydning for testament som er gjort før lovendringen. Dette innebærer at ektefeller eller samboere som tror de har sikret hverandre gjennom testament kanskje mister den sikkerheten de trodde de fikk. Det vil derfor være lurt å undersøker om det finnes andre løsninger for å sikre hverandre.

Om overgangsreglene skriver departementet følgende i Prop. 107 L (2017-2018) side 277:

«Når det gjelder overgangsordninger i relasjon til pliktdelsreglene, er det behov for en ytterligere særregulering. Lovforslaget innebærer på visse punkter at testasjonsfriheten reduseres. I § 50 første ledd annet punktum foreslås det at beløpsbegrensningen for pliktdelsarven endres fra en million kroner til 25 ganger grunnbeløpet. Det foreslås også enkelte andre endringer av pliktdelsreglene som innebærer en begrensning av testasjonsfriheten, se nærmere punkt 10.2. Blant annet er gjeldende § 33 ikke videreført, og §§ 32 og 34 har fått et snevrere virkeområde (se de tilsvarende bestemmelsene i lovforslaget §§ 53 og 55). Skulle man også for pliktdelsreglene la det være avgjørende om testasjonen var foretatt før eller etter ikrafttredelsen av den nye loven (jf. den nevnte overgangsregelen i § 180 fjerde ledd første punktum), ville det innebære at 1972-lovens pliktdelsregler ville få anvendelse i mange tiår fremover. Den nye lovens regler ville få betydning bare for testamenter som opprettes etter ikrafttredelsen. Etter departementets syn er dette ikke en heldig løsning. Departementet foreslår derfor særlige overgangsregler også for anvendelsen av den nye lovens pliktdelsregler, se § 180 fjerde ledd annet og tredje punktum. Det følger av disse bestemmelsene at dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelateren før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i 1972-loven. For anvendelsen av pliktdelsreglene er det med andre ord dødsfallstidspunktet som er avgjørende, ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet.»

 

Hva er en ektepakt?

av

En ektepakt er en type avtale mellom ektefeller. Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav til hvordan avtaler skal inngås. Avtaler kan inngås muntlig, skriftlig eller gjennom konkludent adferd.  Enkelte avtaler mellom ektefeller må imidlertid gjøres på en bestemt måte, som ektepakt.

Dette gjelder for det første gaver som er større en vanlig gaver. Hvis den ene ektefellen skal gi den andre ektefellen et hus eller en hytte eller noe annet som ektefeller ikke gir hverandre til vanlig, så må dette gjøres ved ektepakt. Disse reglene mer ment å hindre ektefeller fra å lure midler unna kreditorer.

For det andre må en avtale om særeie gjøres ved ektepakt. Særeie kan oppstå på ulike måter, som for eksempel ved at det er bestemt av arvelater, men hvis det skal avtales særeie mellom ektefellene så må denne avtalen gjøres ved ektepakt. Særeie innebærer at eiendeler skal være unntatt fra likedeling når ekteskapet oppløses.

 

Pliktdelsarv som særeie

av

Det følger av arveloven § 29 at 2/3 av arven (maks 1 million kroner) plikter arvelateren at går til sine barn.

Det er altså en begrensning i råderetten over arven en etterlater seg hvis man har livsarvinger.

Du kan likevel bestemme at pliktdelsarven skal være mottakerens særeie og dermed ikke gå inn i barnets felleseie med en ektefelle. Dette følger av arveloven § 31:

 

Arveloven § 31. 

Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

 

Arveloven § 29. 

To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Verdistigning av bolig i ekteskap

av

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 % av eiendommens verdi var belånt ved inngåelsen av ekteskapet har den som eide boligen altså rett til å skjevdele 25 % av boligens verdi.

Hvis boligen er skaffet mens ektefellene var gift, så skal verdien av boligen i utgangspunkt likedeles. Hvis lånet på boligen er nedbetalt med skjevdelingsmidler som for eksempel arv, så vil den som har nedbetalt lånet ikke kunne kreve skjevdelt verdistigningen av boligen. Han kan imidlertid kreve en inflasjonsjustering av beløpet.

 

Ring oss