felleseie

Trenger man en ektepakt?

av
Trenger man en ektepakt?

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

  1. Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
  2. Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
  3. Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
  4. Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
  5. Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.

Hva er skifte?

av
Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Skifte betyr deling og brukes i for å beskrive delingen delingen som skjer ved opphører av ekteskap eller ved fordeling av arv i forbindelse med død eller skifte av uskifte.

hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes. Felleseie er et begrep for alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie er bare det som er bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver eller arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. I de fleste sakene er privat skifte det som har mest for seg ved skifte mellom ektefellene, men begge kan begjære offentlig skifte, og i enkelte saker kan offentlig skifte være fornuftig.

Hvis ekteskapet oppløses ved død kan kan den gjenlevende under gitte forutsetninger sitte i uskifte, eller velge å skifte. Når et skifte innebærer både fordelingen etter ekteskapet og fordelingen av dødsboet kalles det for et sammensatt skifte. Gangen i et sammensatt skift er at det først gjøres en fordeling mellom gjenlevende og dødsboet etter ekteskapslovens regler før dødsboet gjøres opp etter arvelovens regler.

Prosessen med å gjøre opp et dødsbo kalles også skifte. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge hvorvidt de ønsker å overta boet til privat skifte, eller om de ønsker offentlig skifte. Om offentlig eller privat skifte er fornuftig avhenger av om det er tvist, hva tvisten gjelder, samt gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er rimeligst og er derfor som hovedregel å foretrekke.

Skilsmisse der den ene har tatt opp mye lån

av

Ekteskapet medfører som utgangspunkt ikke et ansvar for den annens gjeld jf. ekteskapsloven § 40. Det er et lite praktisk unntak fra denne regelen i ekteskapsloven § 41.

Gjeld har imidlertid stor betydning ved spørsmål om hva som går til likedeling. Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis ektefellene eier en bolig sammen til en verdi av kroner 2 000 000 og dette er alt de eier og de har anskaffet boligen sammen med likedelingsmidler. Det er ikke lån knyttet til boligen. Hvis den ene har tatt opp kroner 1 000 000 i gjeld og den andre ikke har gjeld, vil det gå 1 000 000 til likedeling fra den ene og 0 til likedeling fra den andre.

Hvis den ektefellen som ikke har gjeld skal kjøpe den andre ektefellen ut av boligen, må han eller hun altså betale kroner 1 500 000. Hvis den som har kroner 1 000 000 i gjeld skal kjøpe den andre ut må han betale kroner 500 000. Selger de boligen på det åpne markedet til kroner 2 000 000 vil den som ikke har gjeld få kroner 500 000 av kjøpesummen, mens den som har gjeld får kroner 1 500 000 av kjøpesummen.

I eksemplet sitter altså den som ikke har gjeld igjen med like lite som den som har gjeld. Hvis partene hadde hatt skjevdelingsmidler eller at den med gjeld ikke hadde hatt like mye eller mer likedelingsmidler enn gjeld ville situasjonen blitt en annen.

Har du spørsmål knyttet til skilsmisseoppgjør kan du kontakte oss på kontaktskjema her. Eller ringe 751 75 800 mellom klokken 08.30 og 16.00 på hverdager.

Hva betyr felleseie ved en skilsmisse?

av

Hvis man er gift og ikke har skrevet ektepakt, og ikke har mottatt arv der det er bestemt at arven skal være særeie, så er alt av eiendeler felleseie. Det at noe er felleseie betyr ikke at ektefellene eier dette sammen. Felleseie betyr at verdien av midlene som utgangspunkt skal likedeles. Eier du en bil til en verdi av 100 000 har du altså rett til å beholde bilen, men du må betale ektefellen halve verdien hvis du ikke kan gjøre gjeldende skjevdelingskrav. Skjevdelingskrav kan gjøres gjeldende for midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet eller til arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Har du spørsmål i forbindelse med skilsmisse, kontakt oss her for gratis konsultasjon.

Felleseie, særeie, sameie og eneeie

av

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.

Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil  som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.

Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.

Når kan en ektefelle kreve at verdiene i et ekteskap blir fordelt?

av

Kapittel 12 i ekteskapsloven regulerer deling av formuen ved separasjon og skilsmisse.

Det følger av ekteskapsloven § 57 at en ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller:

  1. Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse.
  2. Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje.
  3. Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.
  4. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig.
  5. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd.

Er en ektefelle død etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført. I slike tilfeller kan også en ektefelles kreditor kreve delingen gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning.

Det vanligste er at en ektefelle krever deling av felleseiet når det er gitt bevilling eller det er avsagt dom for separasjon eller skilsmisse jf. bokstav a i bestemmelsen. At det kreves bevilling eller dom medfører at det ikke er rett til deling ved det faktiske samlivsbruddet. Partene kan selvsagt være enig om deling på dette tidspunktet, men dersom en part motsetter seg deling må det avventes.

Ektefellene kan imidlertid via ektepakt avtale at deling skal skje. Det følger av ekteskapsloven § 45 :

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at felleseie skal deles.

Rettsvirkningen av ektepakten vil være at en ektefelle ensidig kan forlange deling, jf. § 57 første ledd bokstav b.

Etter bokstav c kan en ektefelle kreve deling av felleseiet dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlige fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Kravet om vanskjøtsel forutsetter et klanderverdig forhold fra ektefellens side, som for eksempel overdrevent forbruk av alkohol, bruk av narkotika eller forbruk av spill. Vanskjøtsel i seg selv er imidlertid ikke tilstrekkelig. Vanskjøtsel må føre til alvorlig fare for at familien vil miste sitt felles hjem.

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker råd og veiledning i forbindelse med skifteoppgjøret.

 

Ektepakt som tar hensyn til at død og skilsmisse er ulike situasjoner.

av

Folk som inngår ekteskap og som allerede har barn fra før av, ønsker ofte at den andre ektefellen skal få så mye som mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Samtidig ønsker de at hver av ektefellene skal få beholde sitt hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse. Ofte vil en god løsning da være å opprette en ektepakt der man avtaler særeie i live, felleseie ved død, men at bare førstavdødes felleseie blir særeie ved død. Det er så mulig å avtale at felleseie ikke skal skjevdeles ved død. Det er videre mulig å opprette gjensidig testament for å sikre at mest mulig tilkommer den andre ved et dødsfall. På grunn av reglene om pliktdelsarv er det ikke mulig for ektefeller med barn å avtale at den andre ektefellen skal overta alt ved død, med mindre barna fraskriver seg retten til arven. Med løsningen som er skissert overfor sikrer man likevel at den gjenlevende ektefellen sitter igjen med 5/6 av ektefellenes eiendeler hvis man forutsetter at begge ektefellene eier like mye.

Dette kan vises med et eksempel. La oss si at Peder og Kari begge har særkullsbarn og eier hver 1 200 000. Hvis Peder dør blir hans særeie omgjort til felleseie. Kari beholder fortsatt sitt særeie som særeie. Peders 1 200 000 skal likedeles mellom dødsboet og Kari. Kari får dermed 600 000 fra Peders rådighetsdel. Fra dødsboet har Kari krav på 1/3 av 600 000 på grunn av testamentet. Det vil si 200 000.

Kari får derfor beholde 1 200 000 som er hennes særeie, 600 000 fra likedelingen av felleseie og 200 000 i testamentsarv. Hun får altså 2 000 000 mens Peders barn får 400 000. Hvis Kari hadde dødd først ville Peder sittet igjen med 2 000 000. Hvis ekteskapet hadde blitt oppløst ved skilsmisse ville begge beholdt 1 200 000 som var deres særeie.

Testament og ektepakt kan skrives på samme dokument, men husk at formkravene for vitnene ikke er de samme for ektepakt og testament.

Ring oss