særeie

Når er det fornuftig å avtale særeie i ektepakt?

av

Særeie innebærer et unntak for likedeling etter ekteskapsloven. Midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet kan skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, men det kan ofte oppstå tvister knyttet til verdistigning på skjevdelingsgjenstander.

Det er flere gode grunner til å avtale særeie. I det følgende skal tre av disse grunnene nevnes.

Den første gode grunnen er er hvis den ene parten har en bedrift og ønsker å holde bedriften utenfor deling. Hvis ektefelle A har en bedrift og ektefelle B dør, risikerer ektefelle A å måtte betale halve bedriftens verdi til ektefelle Bs arvinger. I en slik situasjon vil ektefellen risikere å komme i en situasjon der han eller hun må legge ned bedriften og det kan gå ut over egen og andres arbeidsplass.

Den andre gode grunnen er å hinder uklarheter ved et fremtidig oppgjør mellom ektefellene eller mellom ektefellene og arvingene. Det kan for eksempel være at den ene brakte en eiendom inn i ekteskapet og begge har pusset denne eiendommen opp. I en slik situasjon vil den delen av eiendommens verdi som knyttes til oppussingen være gjenstand for likedeling, mens det resterende er skjevdelingsmidler, forutsatt at eiendommen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet. I denne situasjonen kan det være fornuftig å avtale en eierandel til hver av ektefellene og at denne eierandelen er særeie. Avtales det ikke særeie risikeres det at den som brakte eiendelen inn kan skjevdele sin andel mens den andre må likedele sin andel.

Den tredje gode grunnen er hvis ektefellene ønsker å sikre hverandre på bekostning av arvinger. Gjennom ektepakt kan pliktdelsreglene i arveloven delvis omgås ved at det kan avtales særeie i live og at førstavdødes særeie blir felleseie ved død.

Særeie

Hva er særeie?

av

Særeie er motsetningen til felleseie og er et begrep som bare er av betydning for forholdet mellom ektefeller.

Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at alt ektefellene eier inngår i felleseie. Det er to måter særeie kan oppstå på. Den første er at særeie avtales i ektepakt.Den andre er at det blir bestemt av giver eller arvelater at en eiendel skal være særeie.

Særeie innebærer at eiendelen ikke er gjenstand for likedeling. I motsetning til ved krav om skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 vil verdiøkning av særeie som følge av innsats under ekteskapet ikke være gjenstand for likedeling. Det kan imidlertid kreves vederlag hvis det er brukt felleseiemidler til å forøke verdien av en eiendel som er særeie etter ekteskapsloven § 63.

Særeie

Bruk av likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie.

av

Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet, er boligen ved ekteskapets slutt fullt ut skjevdelingsmidler etter ekteskapsloven § 59. Har han i ekteskapet bruk lønnen sin, som er likedelingsmidler til å øke verdien på eiendommen, er verdiøkningen fullt ut gjenstand for likedleing etter ekteskapsloven § 59.

Bruker han derimot likedelingsmilder til å øke verdien på særeie, er det imidlertid ingen automatikk i at verdiøkningen blir likedelingsmidler. Etter ekteskapsloven § 63 kan det imidlertid kreves vederlag for de midlene som er brukt.

Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 som gjaldt frem til ekteskapsloven slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.

Skilsmisseadvokat på Helgeland

Kan særeie gjøres tidsbestemt?

av

Et særeie kan både gjøres tidsbestemt og være betinget. Det kan for eksempel avtales at særeie begrenses til å gjelde for et bestemt antall år eller frem til et bestemt tidspunkt. Det kan også avtales at særeie blir felleseie hvis ektefellene får barn sammen. Sistnevnte er såkalt betinget særeie.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker bistand til å opprette ektepakt.

Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800.

For bistand til ektepakt har vi en faspris på kr 3 000 + 25 % mva ( 3 750 inkl.mva)

Hva skjer med gjeld ved skilsmisse?

av

Inngåelse av ekteskap og skilsmisse endrer ikke gjeldsforpliktelsene man har.

Det er imidlertid kompliserte regler for hvordan det gjøres fradrag for gjeld ved skilsmisseoppgjør, men utgangspunktet er ganske enkelt: Gjelden følger tingene lånet er brukt til å kjøpe.

Hvis man ikke har særeie og heller ikke skjevdeler noe (det vil si at alt likedeles) skal det gjøres fradrag for all gjeld i felleseiemidler.

Dette innebærer at hvis du har en bolig som er felleseie, og denne er verd 2 millioner og har et lån på 1 million, så har ektefellen krav på 500 000 som følge av at du får beholde boligen, i og med at det er nettoverdien på 1 million som skal likedeles.

Hvis du har særeiemidler gjøres det fradrag for gjelden i særeiet hvis gjelden knytter seg til særeiemidlene.

For forbrukslån og studielån gjøres det forholdsmessig fradrag.

Har du spørsmål om hva dette innebærer for ditt skilsmisseoppgjør? Ta kontakt for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Gjeldsfradrag er regulert i ekteskapsloven § 58

 

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer​ skal som utgangspunkt deles likt​ etter at det er gjort fradrag for gjeld​ etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld,​ kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie,​ eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.​
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

Felleseie, særeie, sameie og eneeie

av

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.

Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil  som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.

Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.

Hva er en ektepakt?

av

En ektepakt er en type avtale mellom ektefeller. Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav til hvordan avtaler skal inngås. Avtaler kan inngås muntlig, skriftlig eller gjennom konkludent adferd.  Enkelte avtaler mellom ektefeller må imidlertid gjøres på en bestemt måte, som ektepakt.

Dette gjelder for det første gaver som er større en vanlig gaver. Hvis den ene ektefellen skal gi den andre ektefellen et hus eller en hytte eller noe annet som ektefeller ikke gir hverandre til vanlig, så må dette gjøres ved ektepakt. Disse reglene mer ment å hindre ektefeller fra å lure midler unna kreditorer.

For det andre må en avtale om særeie gjøres ved ektepakt. Særeie kan oppstå på ulike måter, som for eksempel ved at det er bestemt av arvelater, men hvis det skal avtales særeie mellom ektefellene så må denne avtalen gjøres ved ektepakt. Særeie innebærer at eiendeler skal være unntatt fra likedeling når ekteskapet oppløses.

 

Pliktdelsarv som særeie

av

Det følger av arveloven § 29 at 2/3 av arven (maks 1 million kroner) plikter arvelateren at går til sine barn.

Det er altså en begrensning i råderetten over arven en etterlater seg hvis man har livsarvinger.

Du kan likevel bestemme at pliktdelsarven skal være mottakerens særeie og dermed ikke gå inn i barnets felleseie med en ektefelle. Dette følger av arveloven § 31:

 

Arveloven § 31. 

Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

 

Arveloven § 29. 

To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Hva skjer når en særeiegjenstand selges og erstattes med en ny gjenstand?

av

 

Det er ikke uvanlig at det i løpet av et langt samliv skjer en ombytting av ting. Hytten på fjellet som ved ektepakt ble gjort til særeie da ekteskapet ble inngått selges og det kjøpes bobil i stedet. Det kan i slike tilfeller oppstå spørsmål om også bobilen nå er særeie eller om det må lages ny ektepakt.

Ekteskapslovens regel er at også den nye gjenstanden er særeie. Dette følger av ekteskapsloven § 49:

§ 49.Ombytning og avkastning av formue som er særeie.

Det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt​1 har bestemt noe annet, eller det er fastsatt av giver eller arvelater. Det samme gjelder avkastning av slik eiendom.

Som det fremgår av loven må det fastsettes ved ektepakt hvis det ikke skal være særeie på gjenstanden. Det kan også være bestemt av gavegiver eller arvelater at det ved ombytting ikke lengre skal være særeie. Med mindre noe annet er bestemt vil dermed den nye gjenstanden bli særeie.

Bestemmelsen slår også fast at avkastning er særeie. Dette kan for eksempel være leieinntekter fra en fast eiendom eller renter fra bankinnskudd.

 

Ektepakt – Avtale om unntak fra deling (særeie)

av

Hovedregelen ved skilsmisse er at alt man eier er felleseie. I tillegg til reglene om skjevdeling (ekteskapsloven § 59) har man regler om særeie.

Særeie kan oppstå på mer enn èn måte, men den vanligste måten er at det opprettes ektepakt.

En ektepakt er et standardisert skjema som du kan laste ned gratis her: Ektepakt (Brønnøysundregistrene) 

Ektepakter kan ikke gjøres på andre måter enn i fastsatte skjema. Husk også at det skal være to vitner som er tilstede samtidig som partene i ektepakten og som skriver under som vitne.

Muligheten til å avtale særeie i ektepakt har sin hjemmel i ekteskapsloven § 42:

 

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

 

Ring oss