Eierforholdene i ekteskapet

ekteskapsretten, sameie, eneeie, eierforhold, ekteskapsloven, rettigheter i ekteskap, økonomi i ekteskap, ekteskapsavtale, deling av eiendeler, felles bolig, vanlig innbo, samtykke i ekteskap, eierforhold i ekteskap, formelle dokumenter, særeie, felleseie, rettigheter som ektefelle, juridisk rådgivning, ektefellers eiendeler, eierskap i ekteskap, eiendomsrett i ekteskap, ektefellers ansvar, ektefellers bidrag, helhetsvurdering, domstol i ekteskap, økonomiske forhold, verdifordeling i ekteskap.

Hvordan reguleres eierforholdene mellom ektefellene innenfor rammen av ekteskapsretten? Begrepene «sameie» og «eneeie» spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen. Disse begrepene beskriver hvordan eiendeler fordeles og hvilken kontroll hver ektefelle har over dem under ekteskapet. La oss utforske disse eierforholdene og deres implikasjoner i detalj.

«Eneeie» er et begrep som indikerer at en ektefelle eier en bestemt eiendel helt og holdent. Dette innebærer at ektefellen har full rett til å disponere over denne eiendelen uten å måtte be om tillatelse fra den andre ektefellen. Dette prinsippet gjelder både for eiendeler som en ektefelle eide før ekteskapet og for de som er anskaffet i ekteskapet. Med andre ord kan en ektefelle som har noe i eneeie, fritt selge, leie ut eller gi bort denne eiendelen uten samtykke fra partneren.

Likevel er det viktige unntak fra denne regelen. Felles bolig og vanlig innbo krever samtykke fra begge ektefellene for at en ektefelle skal kunne disponere over dem, i samsvar med ekteskapslovens §§ 32 og 33. Dette sikrer at beslutninger som angår familiens hjem og felles eiendeler blir tatt i samråd mellom ektefellene.

På den andre siden har vi «sameie,» som betyr at ektefellene eier en eiendel sammen. Det antas vanligvis at hver ektefelle eier en like stor andel av eiendelen, med mindre noe annet er avtalt eller det er klare bevis for en annen fordeling. Ektefeller kan også avtale en annen fordeling av eierskapet. Eiendeler som er anskaffet under ekteskapet, blir ikke automatisk felles eiendom; det må påvises at begge ektefellene har bidratt til anskaffelsen på en eller annen måte, for eksempel ved pengeinnskudd, arbeid eller nedbetaling av lån. For eiendeler som har tjent til felles personlig bruk, som felles bolig og vanlig innbo, vil også en ektefelles arbeid i hjemmet bli vektlagt i vurderingen, i henhold til ekteskapsloven § 31.

Det er viktig å merke seg at avgjørelsen om hvorvidt en eiendel er i eneeie eller sameie avhenger av en grundig helhetsvurdering. Formelle dokumenter som skjøter eller ansvar for pantelån er bare en del av denne vurderingen. Selv om den ene ektefellen er oppført som eier på skjøtet for fast eiendom, betyr det ikke nødvendigvis at den andre ektefellen er utelukket fra å bli sameier hvis de har bidratt til ervervet av eiendommen. Tvister om eierforholdene må imidlertid avgjøres av en domstol.

Det er viktig å skille mellom begrepene «sameie» og «eneeie» og begrepene «felleseie» og «særeie.» De førstnevnte handler om hvem som har eiendomsrett til en ting, mens de sistnevnte refererer til hvordan verdier fordeles mellom ektefellene.

I en verden der økonomiske forhold og eiendomsrettigheter stadig kan kompliseres, er det avgjørende å forstå disse begrepene innenfor ekteskapsretten. Det kan være lurt å søke juridisk rådgivning for å sikre at eierforholdene mellom ektefellene er klart definert og forstått, og at eventuelle spørsmål eller uenigheter blir håndtert på en rettferdig måte. Ekteskapsretten gir rammene, men det er opp til ektefellene å utforme sine egne eierforhold innenfor disse rammene.

Arveloven § 21: Hvordan Eiendeler Påvirker Uskifteformuen

Arveloven § 21, uskifteformue, norske arveregler, eiendeler i uskifte, særeie, ektepakt, livsforsikringsutbetaling, gave under uskifte, arv under uskifte, norsk arvelov, arv og eiendom, formuefordeling, rettslig skifte, eiendeler etter dødsfall, uskiftet bo, håndtering av arv, arvefordeling, arv og ekteskap, rettigheter til lengstlevende, arveprosess, testator, lov om arv, arv og eiendomsrett, særkullsbarn, norsk lov, arveordninger, regler for arv, samtykke til uskifte, håndtering av uskifte, arverett og ekteskap.

Arveloven § 21 regulerer hvilke eiendeler som går inn i uskifteformuen etter at boet er overtatt uskiftet. Dette er et viktig aspekt av arveretten og kan påvirke hvordan formuefordelingen oppfattes og håndteres.

Hovedpunkter i Arveloven § 21

Først og fremst, alt som den lengstlevende ektefellen blir eier av, går inn i uskifteformuen. Dette inkluderer alle eiendeler den lengstlevende mottar etter at boet er overtatt i uskifte.

Unntaket for dette er eiendeler som skal være særeie for den lengstlevende etter en ektepakt mellom ektefellene, eller som en giver eller testator har bestemt at skal være særeie, i henhold til ekteskapsloven § 48.

Hvis den lengstlevende har overtatt arvelaterens særeie uskiftet i henhold til § 14 annet ledd, gjelder de samme reglene.

Gave, Arv og Livsforsikring

Når den lengstlevende mottar en gave, arv eller utbetaling fra en livsforsikring, går dette ikke inn i uskifteformuen hvis det blir krevd skifte innen tre måneder etter at gaven, arven eller utbetalingen ble mottatt. Dette er ment å gi lengstlevende ektefelle en rimelig tid til å bestemme om de vil inkludere disse eiendelene i uskifteboet eller kreve skifte for å holde dem separat.

Skifte: Delingen som skaper orden etter ekteskapets slutt eller ved fordeling av arv etter død

Allemannsrett og plukking av blomster, Lov om plukking av blomster, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Tyveri av naturprodukter, Straff for å plukke blomster, Straff for å ta en stein, Kan jeg plukke blomster uten tillatelse, Hva sier loven om å ta en stein, Er det lov å plukke blomster i naturen, Er det lov å ta en stein fra naturen, Advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokatfirmaer i Mosjøen, Lovbrudd og straff, Juridisk rådgivning om tyveri, Tyveri lover i Norge, Advokater som spesialiserer seg på tyveri, Tyveri av blomster, Tyveri av steiner, Er plukking av blomster tyveri, Er det å ta en stein betraktet som tyveri, Allemannsrett og tyveri, Tyveri i henhold til straffeloven, Hva er straffen for tyveri, Strafferett advokater i Mosjøen, Når er plukking av blomster lovlig, Når er det lovlig å ta en stein, Naturvern lover i Norge, Allemannsrett i Norge, Hva er straffen for å bryte allemannsretten

Når ekteskapet ender i skilsmisse, må felleseiet skiftes. Felleseie inkluderer alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie omfatter eiendeler bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver/arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. Vanligvis er privat skifte det mest hensiktsmessige ved ektefelleskifte, men begge parter kan kreve offentlig skifte hvis det er nødvendig.

Ved dødsfall kan den gjenlevende under visse betingelser velge å sitte i uskifte eller å gjennomføre skifte. Når et skifte omfatter både ektefelleskifte og fordeling av dødsboet, kalles det et sammensatt skifte. Prosessen begynner med fordeling mellom gjenlevende og dødsboet i henhold til ekteskapsloven før dødsboet avvikles etter arvelovens regler.

Skifte er også betegnelsen på prosessen med å gjøre opp et dødsbo. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge mellom privat skifte eller offentlig skifte. Valget avhenger av eventuelle tvister, deres art og gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er generelt sett den mest økonomiske løsningen og foretrekkes som hovedregel.

Navigering av Likedelings- og Skjevdelingsmidler i Ekteskap

Navigering, Likedelings- og Skjevdelingsmidler, Ekteskap, Juridisk perspektiv, Økonomiske beslutninger, Komplekse implikasjoner, Likedelingsmidler, Skjevdelingsgjenstander, Særeie, Praksis, Ekteskapsloven, § 58, § 59, Verdiøkning, Gjenstand, Bolig, Lønn, Likedeling, Skilsmisse, Særeie, Automatisk, Vederlag, Midler, Ektefelleloven, § 19, Navigasjon, Økonomi, Rettigheter, Juridisk veiledning, Familielov, Ekteskapsrådgivning, Rådgivning, Økonomisk planlegging, Skjevdelingsprinsippet, Likedelingsprinsippet, Ektefeller, Likedelingsskjema, Verdsetting, Særeieavtale.

Innenfor rammen av ekteskapet kommer økonomiske beslutninger ofte med komplekse juridiske implikasjoner. En slik situasjon oppstår når likedelingsmidler blir brukt for å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie. I dette blogginnlegget vil vi dykke dypere inn i dette emnet for å gi en forståelse av hvordan dette fungerer i praksis.

Likedeing og Skjevdeling: En Innføring

I henhold til Ekteskapsloven § 58, er likedelingsmidler midlene som vanligvis skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse. På den annen side refererer Skjevdelingsmidler, som definert i Ekteskapsloven § 59, til eiendeler som en ektefelle kan trekke fra denne delingen på grunn av spesifikke forutsetninger.

Når Likedelingsmidler Brukes til å Øke Verdi på Skjevdelingsgjenstander

Hvis en ektefelle bruker likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander, blir denne verdiøkningen gjenstand for likedeling. Dette ble understreket i NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov, som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Et illustrerende eksempel kan være hvis en ektefelle tar med seg en bolig inn i ekteskapet, som ikke er belånt ved inngåelsen av ekteskapet. Dette er en skjevdelingsgjenstand. Hvis ektefellen deretter bruker sin lønn, som er likedelingsmidler, til å øke boligens verdi, vil denne verdiøkningen være underlagt likedeling ved skilsmisse.

Likdedelingsmidler og Særeie

Når det gjelder særeie, er det ikke automatisk at verdiøkningen blir likedelingsmidler hvis likedelingsmidler brukes til å øke verdien på særeie. Imidlertid, under Ekteskapsloven § 63, kan det kreves vederlag for midlene som er brukt. Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

skifte etter ekteskap, økonomisk oppgjør, partskonstellasjoner, skilsmisseoppgjør, dødsbooppgjør, ektefelleskifte, arverett, uskifte etter død, sammensatt skifte, testamentariske arvinger, særeie, arvelov, oppgjørsregler, økonomisk rettferdighet, arvefordeling, rettigheter ved skilsmisse, formuesdeling, arveoppgjør, skifteprosess, arveprosess, arv etter død, arvekrav, arv og skifte, rettigheter som gjenlevende, avdødes gjeldsansvar, arverettigheter, booppgjør etter død, rettigheter ved ekteskapsoppløsning, arvskifte, arvefordelingsregler, arv og testament


Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.

Avtaler som ikke kan tinglyses i en ektepakt

Avtaler som ikke kan tinglyses i en ektepakt

Når par beslutter å opprette en ektepakt, kan det være aspekter de ønsker å inkludere som ikke kan tinglyses. Selv om slike avtaler ikke er tinglysbare, kan de fortsatt være vesentlige for å regulere forholdet mellom partene. Derfor finnes det et eget område, side fire i ektepakten, dedikert til slike avtaler, noe som kan hjelpe dere med å dekke et større utvalg av økonomiske og juridiske forhold.

Det er viktig å være oppmerksom på at avtaler som er klart ugyldige, ikke vil bli akseptert. Hvis det er usikkerhet rundt gyldigheten av en avtale, er det anbefalt å søke råd og veiledning fra en advokat.

Følgende avtaler kan tas med på side fire, men ikke tinglyses:

  • Avtaler om lån og gjeld mellom dere.
  • Avtaler om borett, bruksrett og forkjøpsrett, med mindre rettigheten er knyttet til en gave.
  • Samtykke til retten til å sitte i uskiftet bo.
  • Avtale om arvefordeling, men det er viktig å huske at dere må sørge for at testamentets krav er oppfylt.

Ved å inkludere disse ikke-tinglysbare avtalene i ektepakten, oppnår dere en mer helhetlig og omfattende avtale som tar hensyn til deres felles interesser og preferanser. Husk at profesjonell hjelp og veiledning kan være uvurderlig for å sikre at avtalen er gyldig og tilpasset deres spesifikke behov.

Gaver mellom ektefeller – Ektepakt

odelsrett, odelsloven, etterkommere, arverett, jordbruk, eiendomsrett, odelsarv, norsk lov, odelsberettiget, jordeiere, odelshevd, odelsrettshavere, familiearv, juridiske rettigheter, nedarving, eiendomsarv, odelsrettigheter, odelslovgivning, odelsrettstvister, odelsrettslige krav, samboere, ektefeller, odelsloven § 8, unntak fra odelsrett, odelsrett i praksis, odelsrett og sameie, odelsrett og samlivsbrudd, odelsrettshjemmel, odelslovgivning i Norge. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Når ektefeller ønsker å gi hverandre gaver av større verdi, som eiendom, båt eller bil, er det viktig å være oppmerksom på hvordan dette skal dokumenteres og sikres. For å sikre at gaven er gyldig og rettskraftig, må den inkluderes i en ektepakt. Tinglysing av ektepakten er nødvendig for å oppnå rettsvern for gaven.

Det er verdt å merke seg at dette ikke gjelder gaver som anses som vanlige, eller gaver som består av pensjon, livsforsikring, livrente eller lignende økonomiske ordninger som sikrer den andre ektefellen.

Dere kan også avtale spesifikke vilkår for gaven, slik som borett, bruksrett og forkjøpsrett. Imidlertid er det ikke tillatt å avtale at gaven skal returneres til giveren dersom ekteskapet skulle ta slutt.

Hvis du planlegger å gi eiendom i gave til din ektefelle, må du også huske på å tinglyse det nye eierforholdet hos Kartverket for å sikre rettsvern for gaven.

Det er viktig å huske at når dere gir hverandre gaver, er det eiendomsretten til gaven som overføres. Med mindre gaven er gjort til mottakerens særeie, vil verdien av gaven være en del av felleseie som i utgangspunktet skal deles likt ved skifte. Så selv om gaven er gitt i kjærlighet og omtanke, er det viktig å tenke nøye gjennom hvordan den skal behandles juridisk og økonomisk for å unngå misforståelser og konflikter i fremtiden.

Uskiftet bo med særeie – En vei til trygghet og fleksibilitet ved arveoppgjør

samtykke, pasientrettigheter, helsehjelp, autonomi, samtykkekompetanse, informert samtykke, trekke tilbake samtykke, helseinformasjon, helsepersonell, pasientinformasjon, lovgrunnlag, rettigheter, pasientmedvirkning, pasientautonomi, helseopplysninger, samtykkeprosessen, modenhetsvurdering, helsestatus, barns rettigheter, barnevern, foreldreansvar, samtykke på vegne av barn, pasientopplysninger, helserettigheter, rettsgrunnlag, nødvendig informasjon, helsebehandling, samtykkeprinsipp, individuell vurdering, samtykkehåndtering.

Arveoppgjør kan være en krevende og følelsesmessig prosess for de etterlatte. For ektefeller kan det å sitte i uskiftet bo være en måte å utsette dette oppgjøret på. Men visste du at det også er mulig å avtale uskifte med særeie i en ektepakt? I dette blogginnlegget vil vi forklare hvordan dere kan avtale uskifte med særeie og hvilke vilkår og betingelser dere kan inkludere i ektepakten.

Uskiftet bo med særeie – En ektepaktbestemmelse For å kunne sitte i uskiftet bo med særeiemidler, må dette avtales i en ektepakt. Denne bestemmelsen gir gjenlevende ektefelle muligheten til å utsette arveoppgjøret når den andre ektefellen går bort.

  1. Samtykke fra avdødes barn: Dersom avdøde har barn med andre enn gjenlevende ektefelle, må disse barna gi sitt samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med særeie. Dette samtykket kan ikke tinglyses, men det kan inkluderes i ektepaktskjemaet.
  2. Tilpassede betingelser for uskifte med særeie: Dere kan begrense uskifte med særeie til å gjelde spesifikke gjenstander eller verdier. Dette gir dere muligheten til å tilpasse avtalen etter deres personlige ønsker og behov.
  3. Tidsbegrensning og vilkår: Det er også mulig å avtale at uskifte med særeie kun skal gjelde for en tidsbegrenset periode. Dere kan sette vilkår for denne ordningen, men det er viktig at vilkårene ikke strider mot ekteskapsloven eller annen relevant lovgivning.

Konklusjon: Avtale om uskiftet bo med særeie i en ektepakt kan gi ekstra trygghet og fleksibilitet for ektefeller ved arveoppgjør. Ved å tilpasse vilkårene og betingelsene etter deres individuelle behov og ønsker, kan dere skape en løsning som passer deres unike situasjon. Husk å ta hensyn til lovgivningen og å innhente nødvendig samtykke fra eventuelle stebarn for å sikre en gyldig og rettferdig avtale.

Trenger man en ektepakt?

Trenger man en ektepakt?

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

  1. Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
  2. Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
  3. Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
  4. Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
  5. Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.

Gave og gavesalg

I de fleste sammenhenger er gave et uproblematisk begrep som de fleste forstår innholdet av. Tvilen oppstår ved såkalte gavesalg, som er både gave og salg. Det vil si at en ting selges til underpris på grunn av et giverløfte. Gavesalg vil både være en gave og et salg og det vil avhenge av konteksten og spørsmålet om det skal legges vekt på gaveaspektet eller salgaspektet ved transaksjonen.

Det er flere grunner til å skille mellom overføringer av verdier i form av gaver og i form av salg. Her er noen av de viktigste:

  1. Ved tolkning av et gaveløfte er det større grunn til å legge vekt på givers subjektive oppfatning av ordene han har brukt enn det er ved salg, der det må legges til grunn en objektiv tolkning med mindre det er en subjektiv enighet mellom partene som fraviker den objektive tolkningen.
  2. Det er begrensninger i adgangen til å gi gaver for personer som sitter i uskifte.
  3. Gaver kan regnes som forskudd på arv. Det kan ikke salg.
  4. Ektefeller som mottar gaver vil kunne skjevdele disse
  5. En giver kan bestemme at gaven skal være særeie for ektefellen som mottar gaven. Dette kan ikke en selger bestemme. Grunnen til dette er at det er vanskelig å se legitime grunner for selgere å skulle blande seg inn i kjøpers ekteskaplige fordeling av formue, sammenholdt med at en slik åpning ville gitt en av ektefellene mulighet til å ensidig gjøre felleseie om til særeie gjennom transaksjoner, og slik unndratt midler som egentlig skulle gå til deling.

Ring oss