vigsel i Norge – Advokatfirmaet Wulff

Ekteskapsloven § 14: En gjennomgang av kontroll med at ekteskapsvilkårene er prøvet

26. oktober 2023 av Advokaten

Ekteskapsloven § 14, Kontroll av ekteskapsvilkår, Prøving av ekteskapsvilkår, Vigslerens plikter, Attest fra folkeregistermyndigheten, Ekteskapsvilkårene, Vigsel i Norge, Regler for vigsel, Utsettelse av vigsel, Nekte vigsel, Klage på nektet vigsel,

Før noe ekteskap kan inngås i Norge, er det nødvendige lovpålagte prosedyrer som sikrer at alle vilkårene for ekteskapet er oppfylt. Dette sikrer at ekteskapet er lovlig og gyldig både i Norge og internasjonalt. I denne artikkelen skal vi gå gjennom Ekteskapsloven § 14, som kontrollerer at ekteskapsvilkårene er prøvd.

Ifølge denne loven, før vielsen finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregistermyndigheten eller en norsk utenrikstjenestemann. Denne attesten bekrefter at ekteskapsvilkårene er prøvet, og at prosedyrene i §§ 6 til 10 er fulgt. Attesten blir utstedt på en standardisert blankett kalt «Prøvingsattest/Melding om vigsel/Vigselsdokument», Q-0309.

Brudefolkene er ansvarlige for å overlevere prøvingsattesten til vigsleren. I tillegg er de forpliktet til å legitimere seg for å bevise at de er de samme personene som attesten er utstedt for. Legitimasjonen kan være pass, førerkort eller bankkort, og om disse blir akseptert eller ikke avhenger av en konkret vurdering.

Vigsleren har en sentral rolle i å sikre at alle vilkårene er oppfylt. Hvis vigsleren er i tvil om et vilkår er oppfylt, kan vielsen utsettes inntil det er skaffet bevis for at vilkåret er oppfylt. Hvis vigsleren vet at et vilkår for ekteskapet ikke er oppfylt, skal vigsleren ikke foreta vielsen.

I situasjoner der vigsleren nekter å foreta vielsen på andre grunnlag enn nevnt i § 13 andre ledd, kan hver av partene klage til statsforvalteren. Statsforvalteren kan da pålegge vigsleren å foreta vielsen.

Hvis vielsen er nektet på grunnlag av Ekteskapsloven § 14 tredje ledd, er dette et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren. En slik nektelse kan for eksempel være begrunnet i at en eller begge parter ikke har lovlig opphold i landet på tidspunktet for vielsen.

Alt i alt, Ekteskapsloven § 14 gir en viktig mekanisme for å sikre at alle ekteskap som inngås i Norge er gyldige og i samsvar med loven. Dette er en viktig prosedyre som beskytter individets rettigheter og gir juridisk klarhet.

En vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler

19. oktober 2023 av Advokaten

Vigslers rett til å nekte, Vigslers adgang, Nekte vigsel, Vigsel i Norge, Ekteskapsloven, Tros- eller livssynssamfunn, Vigsler i menighet, Vigsler og skilsmisse, Samme kjønn ekteskap, Offentligrettslig handling, Likebehandling i vigsel, Vigsel og trossamfunn, Reservasjonsrett i vigsel, Inkluderende vigsel, Regler for vigsel, Vigselspraksis i Norge, Rett til å inngå ekteskap, Rettigheter ved vigsel, Vigselsseremoni, Ekteskapsinngåelse.

Vigsel er en høytidelig handling og et øyeblikk fylt med glede og forventninger for de to som skal inngå ekteskap. Imidlertid kan det være situasjoner hvor en vigsler av ulike årsaker kan ønske å reservere seg mot å utføre vigselsseremonien. I denne bloggposten vil vi undersøke under hvilke omstendigheter en vigsler kan nekte å foreta vigsel.

Ifølge ekteskapsloven § 13 første ledd, har vigslerne som nevnt i § 12 bokstav a rett til å nekte å foreta vigsel hvis én av brudefolkene ikke tilhører deres tros- eller livssynssamfunn, eller hvis ingen av dem er medlemmer av vigslers menighet, lokallag eller tilsvarende enhet i tros- eller livssynssamfunnet.

Videre, i henhold til § 13 andre ledd, har en vigsler i Den norske kirke og i trossamfunn rett til å nekte å foreta vigsel dersom én av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen fortsatt er i live. Dette kan også være tilfellet dersom brudefolkene er av samme kjønn. Det er viktig å merke seg at denne reservasjonsretten gjelder den enkelte vigsler og ikke trossamfunnet som sådan.

En vigsler utfører en offentligrettslig handling når de foretar vigsler. Derfor anser lovgiveren det som rimelig å stille krav om likebehandling av kjønnene i § 13 tredje ledd.

Disse reglene er der for å balansere respekten for den enkelte vigsler og trossamfunnets overbevisning på den ene siden, og retten til å inngå ekteskap på den andre siden. Det er viktig å merke seg at selv om enkelte vigslere kan reservere seg, skal det alltid være tilgjengelige vigslere som er villige til å utføre vigsler for alle som har rett til å inngå ekteskap i Norge.

Dette sikrer en rettferdig og inkluderende praksis rundt inngåelsen av ekteskap. Det gjør det også mulig for alle par, uansett bakgrunn, å oppleve gleden og høytideligheten ved en vigselsseremoni.

Tilbud om vigsel i kommunen: En grundig gjennomgang av lovene og reglene

23. september 2023 av Advokaten

tilbud om vigsel, kommunal vigsel, ekteskapsloven, vigsel i Norge, vigsel for utlendinger, kommunens plikt, vigselstilbud, folkeregistrering, bostedsadresse, folkeregisterloven, vigsel for utenlandske statsborgere, borgerlig vigsel, vigsel for norske i utlandet, gratis vigsel, vigsel i kommunen, vigsel for andre kommuners innbyggere, inngå ekteskap i Norge, lovene om ekteskap, kommunal tjeneste, ekteskapsvilkår.

Det å inngå ekteskap er en av livets store begivenheter, og en rekke ulike aktører, inkludert kommunene, er involvert i prosessen. I denne bloggposten skal vi gå igjennom reglene og lovene som styrer kommunenes tilbud om vigsel.

Ifølge ekteskapsloven § 12 a, har kommunene plikt til å tilby vigsel til kommunens innbyggere, samt til personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Dette betyr at alle som er lovlig bosatt i en kommune, og som oppfyller kravene for ekteskap, skal kunne gifte seg i den kommunen.

Det er tilstrekkelig at kun én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at denne plikten skal gjelde. Hvem som regnes som bosatt i en kommune bestemmes av de generelle reglene for folkeregistrering av bostedsadresse, som er nedfelt i folkeregisterloven og dens forskrifter.

Ekteskapsloven legger til grunn at alle som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap, og som tilfredsstiller kravene til prøving, har rett til å gifte seg i Norge. Dette gjelder også for personer som kun er midlertidig i landet.

Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Dette er en videreføring av praksisen med borgerlige vigsler i domstolene. Dette betyr at også disse gruppene skal kunne benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale ekstra for dette.

Til slutt, det er viktig å merke seg at kommunen selv kan bestemme om de vil tilby vigsler for innbyggere i andre kommuner. Dette gir kommunene muligheten til å tilby et utvidet tjenestetilbud, og gir også brudefolkene større fleksibilitet.

Kommunene spiller en viktig rolle i å opprettholde og tilby disse livssyklustjenestene, og sikrer at alle har lik rett til å inngå ekteskap i Norge. De sørger for at alle, uavhengig av bosted, nasjonalitet, eller andre forhold, har muligheten til å inngå ekteskap i en verdig og høytidelig seremoni.

Vigselsmyndighet i kommunen: En gjennomgang av lovgivningen

19. september 2023 av Advokaten

Opplysningsplikt, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, taushetsplikt, nødsituasjon, omsorgssvikt, meldingsplikt, psykolog, rettssak, samtykke, alvorlig skade, kommunale tjenester, lovgivning, pasientrettigheter, helsepersonell, barnevern, regelverk, sikkerhet, informasjon, vitne, samfunnets interesse, rettssystem, taushetsbelagte opplysninger, justisminister, politi, sårbarhet, kommunale helse- og omsorgstjenester, planlegging, styring, utvikling.

Det å inngå ekteskap er en høytidelig seremoni som symboliserer kjærlighet og forpliktelse mellom to personer. I Norge er det ikke bare religiøse ledere og domstolene som har myndighet til å vie par. I denne bloggposten skal vi ta for oss en viktig endring i lovverket som utvider vigselsmyndigheten til også å inkludere kommunale aktører.

Denne lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet, nå har vigselsmyndighet. Det betyr at de kan gjennomføre ekteskapsinngåelse. Beslutningen om hvem som skal ha denne myndigheten, utover ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre.

Når det gjelder hvem som kan bli tildelt vigselsmyndighet, stilles det ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. Med «ansatt» menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen spesifikt for denne oppgaven. Det er kommunen selv som må vurdere hvem som er egnet til å ivareta denne viktige rollen. I lovforarbeidene blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale.

Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt, eller hvis vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Myndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen.

Det er viktig at kommunen til enhver tid har oversikt over hvem som har vigselsmyndighet. Dette er fordi gyldigheten av ekteskapsinngåelsen er betinget av at vigsleren har vigselsmyndighet. For å unngå hyppige skifter og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode.

Kommunen bør også informere om hvem som er vigslere på sine nettsider. Dette vil være til hjelp for innbyggerne, slik at de vet hvem de kan henvende seg til.

Når det gjelder dokumentasjon, skal vigsleren sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. Tildelingen av vigselsmyndighet må derfor være skriftlig.

En viktig detalj er at en kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han eller hun er folkevalgt eller ansatt i.

For kommuner som ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, beholder sin vigselsmyndighet, og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene.

Endringen i loven gir kommunene en viktig rolle i det høytidelige øyeblikket når to personer gifter seg. Dette gir mulighet for større fleksibilitet og tilgjengelighet for par som ønsker å gifte seg, og bidrar til å styrke den lokale forankringen av viktige samfunnstjenester.