Kjøp og salg

Forståelse av Forbrukerkjøpsloven: Når kommer den til anvendelse?

av
Forståelse av vedtaksmyndighet i Utlendingsdirektoratet

Forbrukerkjøpsloven spiller en nøkkelrolle i den kommersielle interaksjonen mellom kjøpere og selgere. Det er imidlertid noen nyanser som det er viktig å forstå når det kommer til anvendelsen av denne loven. La oss bryte det ned til de grunnleggende bestanddelene og se på hver av dem.

Hva er forbrukerkjøpsloven?

Forbrukerkjøpsloven er loven som beskytter forbrukerne ved kjøp av varer fra en næringsdrivende. Loven er utformet for å regulere forholdet mellom forbrukeren (kjøperen) og selgeren. Det primære målet er å sørge for at forbrukere har visse rettigheter ved kjøp av varer, og at selgere har visse forpliktelser.

Hvem er en forbruker?

Forbrukerkjøpsloven definerer en forbruker som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Dette betyr at kjøp foretatt av et selskap ikke vil regnes som forbrukerkjøp. For eksempel, hvis Ola Nordmann har aksjeselskapet Kontorbistand AS, og han kjøper en datamaskin på vegne av selskapet, vil dette ikke regnes som et forbrukerkjøp.

Hvem er en selger?

En selger, ifølge loven, er den som selger varer som en del av sin næringsvirksomhet. Dette betyr at hvis Ola kjøper en datamaskin fra en privatperson, vil dette ikke regnes som et forbrukerkjøp, og kjøpsloven vil komme til anvendelse i stedet.

Hva regnes som et forbrukerkjøp?

For at et kjøp skal regnes som et forbrukerkjøp, må det omfatte salg av «ting». Dette inkluderer bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp), levering av vann, kjøp av fordringer eller rettigheter, og avtaler med et nettselskap om overføring av elektrisk energi.

Unntak fra forbrukerkjøpsloven

Det er imidlertid noen unntak fra hva som dekkes av forbrukerkjøpsloven. Disse inkluderer kjøp av fast eiendom, avtaler om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom, avtaler med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi, og avtaler som pålegger den som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, hvis dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser.

Konklusjon

Forbrukerkjøpsloven er en viktig lov som beskytter forbrukernes rettigheter ved kjøp av varer. Men det er viktig å forstå når og hvordan loven gjelder. Håper denne artikkelen hjelper deg med å forstå mer om loven og når den kommer til anvendelse. Husk, det å være godt informert er første skritt mot å beskytte dine rettigheter som forbruker!

Når gjelder forbrukerkjøpsloven?

av
Når gjelder forbrukerkjøpsloven?

Forbrukerkjøpsloven er en norsk lov som regulerer forholdet mellom selger og forbruker ved kjøp av varer. Loven er viktig for å beskytte forbrukeren og sikre at selgeren følger bestemte regler og standarder. Men når gjelder egentlig forbrukerkjøpsloven?

Ifølge § 1 i loven gjelder den for forbrukerkjøp, som betyr salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Dette betyr at loven gjelder når du kjøper noe fra en selger som driver med næringsvirksomhet, for eksempel en butikk eller en nettbutikk. Hvis du kjøper noe fra en privatperson, gjelder ikke forbrukerkjøpsloven.

En forbruker i denne sammenheng er definert som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Det vil si at hvis du kjøper noe til privat bruk, er du en forbruker, og loven gjelder for deg. Hvis du derimot kjøper noe til bruk i din egen virksomhet, eller hvis du handler på vegne av en virksomhet, gjelder ikke forbrukerkjøpsloven.

Hvis selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet, er representanten solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser, med mindre forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig. Dette betyr at både selgeren og representanten kan holdes ansvarlige hvis noe går galt med kjøpet.

Forbrukerkjøpsloven gjelder også for bytte av ting, så lenge den passer. Dette betyr at hvis du bytter en vare som du har kjøpt fra en selger som driver med næringsvirksomhet, vil loven gjelde for bytteavtalen.

I tillegg til dette, gjelder forbrukerkjøpsloven også for noen spesielle situasjoner, som er beskrevet i § 2 i loven. Disse inkluderer blant annet bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp), levering av vann, kjøp av fordringer eller rettigheter og avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi. Loven gjelder imidlertid ikke for kjøp av fast eiendom, avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom, avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi eller avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser.

Gjelder det et krav om «kontrareklamasjon» i norsk rett?

av

Kontrareklamasjon vil si at den som mener det er reklamert for sent, selv påberoper seg dette. Det er ingen bestemmelser i hverken kjøpsloven eller de øvrige kontrakslovene som stiller kontrareklamasjon som vilkår.

De ulovfestede reglene om passivitet kan imidlertid tilsi at en part mister retten til å påberope at reklamasjonen er for sent fremsatt. Det kan for eksempel fremstå klanderverdig at det ikke er protestert mot reklamasjonen og at retten slik sett må anses tapt.

Et annet scenario er hvis for eksempel selger ikke bestrider at reklamasjonen er for sent fremsatt ved første henvendelse, men går inn i dialog med kjøper om misligholdet. Rettspraksis har i slike tilfeller lagt til grunn at dersom selger går inn i en «realitetsdiskusjon» av hvorvidt det er mislighold eller kravets størrelse kan ikke selger senere påberope seg at reklamasjonen ikke var rettidig.

Det er imidlertid slått fast det at virkelig må ha skjedd en reell diskusjon/dialog. Det er ikke tilstrekkelig at selger har avvist reklamasjonen som grunnløs uten spesifikt å nevne at det er for sent fremsatt.

Kjøperens undersøkelsesplikt

av

Som kjøper i et kjøp mellom to privatperson har man en plikt til å undersøke gjenstanden både før og etter at kjøpet er fullført.

Kjøperens undersøkelsesplikt før levering er nedfelt i kjøpsloven § 20:


§ 20.Kjøperens onde tro, forundersøkelse m m.​

(1) Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.​

(2) Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

(3) Reglene foran gjelder tilsvarende når kjøperen før kjøpet er gitt høve til å undersøke en prøve og mangelen angår en egenskap som skulle framgå av prøven

Det første ledd slår fast er at dersom en kjøper inngår en avtale etter å ha blitt gjort oppmerksom på bestemte egenskaper kan han ikke senere gjøre gjeldende at denne egenskapen utgjør en mangel. Dette forutsetter imidlertid at kjøperen forsto betydningen av egenskapen for bruken av tingen.

Andre ledd i bestemmelsen regulerer virkningen av manglende forundersøkelse fra kjøperens side. Hovedregelen er at dersom kjøperen har undersøkt tingen før kjøpet, kan han ikke gjøre gjeldende som mangel noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen. Det samme gjelder dersom han uten rimelig grunn har latt være å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den. 

Kjøperens plikt til å undersøke gjenstanden etter levering er nedfelt i kjøpsloven § 31


§ 31.Kjøperens undersøkelse etter leveringen.

(1) Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier.


(2) Framgår det at tingen skal transporteres fra leveringsstedet,​2 kan kjøperen vente med å undersøke den til den er kommet fram til bestemmelsesstedet.


(3) Endrer kjøperen bestemmelsesstedet mens tingen er undervegs, eller sender han den videre uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved kjøpet kjente eller burde ha kjent til muligheten for slik omdirigering eller videresending, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet

Forsømmes denne undersøkelsesplikten  kan kjøper miste retten  til å gjøre mangelen gjeldende, fordi reklamasjonsfristen begynner å løpe fra det tidspunktet kjøper burde ha oppdaget mangelen

 

Hvilke rettslige konsekvenser har det at en vare er levert?

av

En rettslig konsekvens av at en vare er levert er at risikoen for tingen går over på kjøperen. Om risiko står det i kjøpsloven § 12:

§ 12.Hva risikoen innebærer.​

Når risikoen for tingen er gått over på kjøperen, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av hending som ikke beror på selgeren

Det vil si at selgeren ved levering ikke er ansvarlig hvis det skulle skje noe med varen, herunder at kjøperen har  plikt til å betale består selv om varen ved en tilfeldig hending blir ødelagt. 

Om risikoens overgang står det i kjøpsloven § 13:

§ 13.Risikoens overgang.​

(1) Risikoen går over på kjøperen når tingen er levert som avtalt eller i samsvar med §§ 6 eller 7.

 

(2) Blir tingen ikke hentet eller mottatt til rett tid, og beror dette på kjøperen eller forhold på hans side, går risikoen over på ham når tingen er stilt til hans rådighet og det inntrer kontraktbrudd fra hans side ved at han ikke overtar tingen.

(3) Skal kjøper hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når leveringstiden er inne og kjøperen er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet på leveringsstedet

 

Risikoens overgang knytter seg til leveringstidspunktet og kjøpsloven skiller mellom tre ulike typer kjøpe som hver har sine bestemmelser om levering:

  • Hentekjøp
  • Sendekjøp
  • Plasskjøp

§ 6.Hentekjøp.​

(1) Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted (i tilfelle bosted jf § 83) da kjøpet ble inngått. Visste partene ved kjøpet at tingen eller det vareparti eller produksjonssted som tingen skal tas fra, var på et annet sted, skal tingen holdes klar for henting der.
(2) Tingen er levert når den er overtatt av kjøperen.​

§ 7.Plasskjøp og sendekjøp.​

(1) Skal tingen bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting (plasskjøp), skjer levering når tingen mottas der.

(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.

(3) Er tingen solgt «fritt», «levert» eller «fritt levert» med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette sted

Ved hentekjøp anses levering og dermed risikoens overgang for å være når varen hentes. Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom det er avtalt et konkret tidspunkt for henting vil risikoen etter § 13 annet ledd anses å ha gått over på kjøper når varen er stilt til hans disposisjon.

Når kommer angrerettloven til anvendelse?

av

Angrerettloven § 1 fastsetter lovens virkeområde:

§ 1.Virkeområde

Loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker, når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.​

Lovens kapittel 2 til 5 og §§ 41 og 42 gjelder også den som i næringsvirksomhet opptrer på vegne av en ikke-næringsdrivende selger eller tjenesteyter i situasjoner som nevnt i første ledd.

Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan likevel i forskrift bestemme at hele eller deler av loven ikke skal gjelde, og gi særlige regler av hensyn til de stedlige forhold

En forutsetning for at angrerettloven kommer til anvendelse er for det første at det er tale om et forbrukerkjøp. En annen viktig forutsetning som er gjenstand for en del misforståelser er at loven bare kommer til anvendelse der avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler. Du har angrerett når:

  • kjøpet har blitt gjort over internett eller via telefon (og næringsdrivende har lagt opp til at salget skal skje på den måten).
  • kjøpet foregikk hjemme, på gaten eller stand – og du handlet for over 300 kroner.

Unntak fra angrerettlovens er nedfelt i § 2:

§ 2.Unntak fra lovens virkeområde

Loven gjelder ikke for:

a) avtaler om salg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester fra salgsautomater og automatiserte forretningslokaler,
b) avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom og avtaler som gjelder rettigheter i fast eiendom,​med unntak av utleie.​ Som salg av fast eiendom regnes også salg av adkomstdokumenter med tilknyttet leierett eller borett i bolig,​
c) avtaler som omfattes av lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv. (tidspartloven),​
d) avtaler om pakkereiser, jf. pakkereiseloven​ § 6,
e) avtaler om persontransporttjenester. Kravene i § 16 får likevel anvendelse,
f) avtaler som er inngått med ekomtilbyder gjennom offentlig tilgjengelige betalingstelefoner for bruk av disse, eller som er inngått for bruk av én enkelt telefon-, Internett-, eller telefaksforbindelse opprettet av en forbruker,
g) avtaler om salg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester​ utenom faste forretningslokaler​ når den samlede kontraktssummen, inkludert frakt- og tilleggskostnader som forbrukeren skal betale, er 300 kr eller mindre

Det vil si at hvis du handler en turbukse på XXL butikken i byen har du ikke en ubetinget angrerett på kjøpet. Dette fordi du handlet i et fast forretningslokale. Kjøper du imidlertid turbuksen på XXL sine nettsider kommer angrerettlovens bestemmelser til anvendelse så fremt kjøpet er over 300 kr.

De fleste butikker har i dag en ordning med enten bytteregler eller åpent kjøp. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ikke er en lovbestemt rett men vil avhenge av den enkelte butikk sine regler. Du bør derfor ta en titt på kvitteringen hvilke betingelser butikken opererer etter for bytte og retur av varer.

 

Når kommer forbrukerkjøpsloven til anvendelse?

av

Forbrukerkjøpsloven § 1 fastsetter lovens alminnelige virkeområde:

§ 1.Alminnelig virkeområde​

Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.

Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.​

Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren. Ansvaret gjelder ikke når selgeren selv opptrer i næringsvirksomhet.

Loven gjelder bytte av ting så langt den passer

Det er fire momenter det må ses nærmere på i vurderingen om kjøpet reguleres av forbrukerkjøpsloven:

  1. Kjøper må regnes som forbruker. Fysiske personer kan etter loven være forbruker. Det vil si at kjøp foretatt av et selskap ikke vil regnes som forbrukerkjøp. For eksempel der Ola Nordmann har  aksjeselskapet Kontorbistand AS hvor han på vegne av selskapet kjøper en datamaskin til kontoret.
  2. Den fysiske personen må videre ikke hovedsaklig opptre i næring. Det vil si at kjøpet er til privat bruk. At kjøpet hovedsakelig må gjelde privatbruk tar sikte på kjøp med blandede formål. Eksempelet over kan endres slik at Ola Nordmann kjøper datamaskinen i eget navn for han tenkt å bruke den hjemme også. Avtalen vil være en forbrukeravtale hvis datamaskinen «hovedsaklig» skal brukes privat, det vil si 50 %. Det kan være en vanskelig grensedragning. La oss si Ola bruker datamaskinen på jobb, men tar den med seg hjem på kvelden for å surfe nettaviser. Bruken hjemmet fremstår til sammenligning mer beskjeden enn på jobb. I et slikt scenario er det dermed nærmest å karakterisere kjøpet i næringsvirksomhet og slik sett ikke et forbrukerkjøp.
  3. Et tredje moment er at selger må opptre i næring. Det vil at at dersom Ola kjøper datamaskin av en privat person regnes det ikke som forbrukerkjøp. Da er det kjøpsloven som kommer til anvendelse.
  4. Et fjerde moment er hva avtalen gjelder. Med forbrukerkjøp menes salg av «ting». Forbrukerkjøpsloven § 2 fastsetter lovens anvendelsesområdet i noen særlige forhold:

§ 2.Lovens anvendelse i noen særlige forhold
Loven gjelder for

a) bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp)​
b) levering av vann
c) kjøp av fordringer eller rettigheter
d) avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi.

Loven gjelder ikke for

a) kjøp av fast eiendom​
b) avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom​
c) avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi. Kapittel 5 om forsinkelse gjelder likevel ved forsinket oppstart av levering av elektrisk energi.
d) avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser.​

Ring oss