De fleste boliger selges med forbeholdet “som den er”. Formuleringen viser til avhendingsloven § 3-9 og bestemmelsen lyder: “Endå om eigedomen er selt «som han er» eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følgjer av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles.“
Forbeholdet innskrenker de mulighetene man som kjøper har til å påberope seg mangler etter overdragelsen. Dersom man skal påberope seg mangler på en eiendom som er solgt som den er vil dette måtte knyttes til manglende eller uriktige opplysninger gitt av selger, eller dersom eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn man hadde regnet med.
Hva som regnes som vesentlig er en skjønnsmessig vurdering som har flere momenter. I tillegg har rettspraksis vist at det krever en viss verdimessig terskel for at noe skal være vesentlig. Det er viktig å vite at selv om utbedringskostandene overstiger denne terskelen så er det ingen automatikk i at forholdet utgjør en mangel.