Avhendingsloven

Mangel ved fast eiendom solgt «som den er»

av

De fleste boliger selges med forbeholdet «som den er». Formuleringen viser til avhendingsloven § 3-9 og bestemmelsen lyder: «Endå om eigedomen er selt «som han er» eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følgjer av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles.«​

Forbeholdet innskrenker de mulighetene man som kjøper har til å påberope seg mangler etter overdragelsen. Dersom man skal påberope seg mangler på en eiendom som er solgt som den er vil dette måtte knyttes til manglende eller uriktige opplysninger gitt av selger, eller dersom eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn man hadde regnet med.

Hva som regnes som vesentlig er en skjønnsmessig vurdering som har flere momenter. I tillegg har rettspraksis vist at det krever en viss verdimessig terskel for at noe skal være vesentlig. Det er viktig å vite at selv om utbedringskostandene overstiger denne terskelen så er det ingen automatikk i at forholdet utgjør en mangel.

Selger har eierskifteforsikring

av

Det hender rett som det er at selger av en eiendom (vanligvis hus og hytte) har skaffet seg eierskifteforsikring og du som kjøper står og tenker om du skal gjøre et krav gjeldende. Eierskifteforsikringen er ikke noe annet enn et forehåndsvalg av advokat for selger hvor advokatens honorar er delvis dekket av forsikringen. Det har ingen betydning i seg selv for vurderingene om feil og mangler og du som kjøper står verken svakere eller sterkere fordi selger har tegnet en slik forsikring (det gjør forsåvidt ikke selgeren heller da det bare forteller oss hvem som utkjemper kampen for selger.)

Har du behov for bistand etter boligkjøp eller hyttekjøp står vi klare til å hjelpe deg. Kontakt oss på 751 75 800 og slå av en prat om din sak.

Ryddet og rengjort

av

Avhendingsloven har i § 2-2 en bestemmelse om at både rommene i boligen og eiendommen (hage osv) skal være ryddet når kjøperen overtar bruken. Rommene skal også være rengjorte. Det er altså en grunnleggende beskyttelse kjøperen har og som strengt tatt ikke trenger å være med i en avtale.

 

Avhendingsloven § 2-2. Klargjering for overtaking

Når kjøparen overtek bruken av eigedomen, skal romma vere rydda og reingjorte. Eigedomen skal også elles vere rydda.

Er det krav til skriftlige avtaler ved kjøp av eiendom etter avhendingsloven?

av

Nei, det er det ikke. Det er selvfølgelig mest vanlig at når man kjøper/selger objekter med så høy verdi som det eiendom som regel har, at dette gjøres med en skriftlig avtale. Det er likevel slik i avhendingsloven, nedfelt i § 1-3, at avtaler også kan gjøres muntlig. Merk likevel at dersom en av partene krever det skal avtalen settes opp skriftlig.

 

Avhendingsloven § 1-3. Avtaleform

Avtale om avhending av fast eigedom kan gjerast skriftleg eller munnleg. Er avtala gjort munnleg, skal ho setjast opp skriftleg når ein av partane krev det.

Trenger du hjelp til å sette opp kontrakt? kontakt oss på 751 75 800

Når gjelder avhendingsloven?

av

Når avhendingsloven gjelder (avgrenset mot f.eks bustadoppføringslova) fremgår av avhendingsloven § 1-1

Avhendingsloven § 1-1. Kva lova gjeld

(1) Lova gjeld avhending av fast eigedom når avhendinga skjer ved frivillig sal, byte eller gåve. Som fast eigedom vert rekna grunn og bygningar, og elles andre innretninger som er varig forbundne med grunnen. Lova gjeld og avhending av sameigepart i fast eigedom, av eigarseksjon (eigarleilegheit m. m.) og av tomtefesterett.

(2) Lova gjeld ikkje avtalar som er omfatta av lov av 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova).

(3) Ved samansett avtale som gjeld avhending av fast eigedom saman med oppføring av bygning eller anna yting frå seljaren, gjeld lova berre for avhendingsdelen. Dersom tillegget til avhendinga utgjer ein uvesentleg del, gjeld lova så langt ho høver likevel for heile avtala.

(4) Avtale om vidaresal av rett etter avtalar som nemnt i bustadoppføringslova § 1 første ledd bokstav b og § 1 a skal ikkje reknast som avhending av fast eigedom. Ved slikt vidaresal til ein forbrukar, kan vidareseljaren likevel ikkje krevje utbetalt vederlag for retten som overstig kjøpesummen i det opphavlege avtaleforholdet med entreprenøren (meirverdi), før kjøparen har overteke bustaden og fått rettsvern for dette ervervet. Dersom entreprenøren ikkje fullfører arbeidet, fell kjøparen si plikt til å betale slik meirverdi bort. Føresegnene i andre og tredje punktum kan ikkje fråvikast ved avtale.

(5) Ved byte vert kvar part rekna som seljar av den eigedomen parten let frå seg og kjøpar av den eigedomen som kjem i byte.

(6) Ved gåve gjeld berre §§ 1-3, 2-1, 2-3, 2-4 tredje ledd, 2-5 og 5-3 andre, fjerde og femte ledd. For givaren gjeld det som er fastsett for seljar, og for mottakaren det som er fastsett for kjøpar.
Ring oss