Når er det fornuftig å avtale særeie i ektepakt?

Særeie innebærer et unntak for likedeling etter ekteskapsloven. Midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet kan skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, men det kan ofte oppstå tvister knyttet til verdistigning på skjevdelingsgjenstander.

Det er flere gode grunner til å avtale særeie. I det følgende skal tre av disse grunnene nevnes.

Den første gode grunnen er er hvis den ene parten har en bedrift og ønsker å holde bedriften utenfor deling. Hvis ektefelle A har en bedrift og ektefelle B dør, risikerer ektefelle A å måtte betale halve bedriftens verdi til ektefelle Bs arvinger. I en slik situasjon vil ektefellen risikere å komme i en situasjon der han eller hun må legge ned bedriften og det kan gå ut over egen og andres arbeidsplass.

Den andre gode grunnen er å hinder uklarheter ved et fremtidig oppgjør mellom ektefellene eller mellom ektefellene og arvingene. Det kan for eksempel være at den ene brakte en eiendom inn i ekteskapet og begge har pusset denne eiendommen opp. I en slik situasjon vil den delen av eiendommens verdi som knyttes til oppussingen være gjenstand for likedeling, mens det resterende er skjevdelingsmidler, forutsatt at eiendommen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet. I denne situasjonen kan det være fornuftig å avtale en eierandel til hver av ektefellene og at denne eierandelen er særeie. Avtales det ikke særeie risikeres det at den som brakte eiendelen inn kan skjevdele sin andel mens den andre må likedele sin andel.

Den tredje gode grunnen er hvis ektefellene ønsker å sikre hverandre på bekostning av arvinger. Gjennom ektepakt kan pliktdelsreglene i arveloven delvis omgås ved at det kan avtales særeie i live og at førstavdødes særeie blir felleseie ved død.

Særeie