Skiftetakst, også kjent som arvetakst, refererer til en juridisk bindende verdifastsettelse av gjenstander, vanligvis satt til objektets omsetningsverdi. Omsetningsverdi eller markedsverdi er ingen fast størrelse, men skal reflektere den prisen markedet til enhver tid er villig til å betale.
Skiftetakst blir brukt i forskjellige kontekster, for eksempel ved ekteskapsbrudd, opphør av samboerforhold, ved skifte av dødsbo, ved konkurs, i forbindelse med odelsrett og pant, og mer. Det er mest vanlig å bruke skiftetakst når sameiere ikke kan bli enige om verdifastsettelsen av gjenstander.
Tidligere ble det henvist til Skifteloven § 125 for regler rundt både privat og offentlig skifte, men det er viktig å merke seg at Skifteloven er nå opphevet og gjelder ikke lenger. I stedet har Arveloven og Skiftelovens bestemmelser blitt innarbeidet i annen lovgivning. I denne prosessen kan skiftetakst kreves, og det hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Det er en relativt kostbar prosess og kostnaden må bæres av partene eller boet. Hvis mulig, bør man derfor se på andre løsninger for verdifastsettelse, som å bruke takstmann eller legge gjenstander ut for salg for å få bekreftet hva markedet er villig til å betale.
En rettskraftig skiftetakst er endelig i den forstand at det bare kan kreves ny skiftetakst etter reglene om gjenåpning i Tvisteloven kapittel 31.
Begjæring om skiftetakst fremsettes i prosesskrift eller muntlig overfor tingretten, jf. Skjønnsprosessloven § 8, jf. Tvisteloven § 12-1.
Det er flere spesifikke situasjoner hvor skiftetakst kan bli brukt, inkludert:
- Skiftetakst ved ekteskapsbrudd
- Skiftetakst ved opphør av samboerforhold
- Skiftetakst ved dødsbo
- Skiftetakst ved konkurs
- Skiftetakst ved odelsrett
For hver av disse situasjonene er det viktig å være oppmerksom på de relevante lovene og prosedyrene, og søke råd fra en juridisk profesjonell hvis nødvendig. Selv om Skifteloven ikke lenger er i kraft, er mange av prinsippene rundt skiftetakst fortsatt relevante og anvendelige.