Sakskostnader ved tvistløsning i Husleietvistutvalget

Matrikkelstyresmakter, Eiendomsforvaltning, Matrikkelloven, Sentral Matrikkelstyresmakt, Lokal Matrikkelstyresmakt, Departementets myndighet, Eiendomsinformasjon, Oppmålingsforretninger, Matrikkeloppdatering, Eiendomsregistrering, Norsk eiendomsforvaltning, Eiendomsdataforvaltning, Eiendomsressurser, Matrikkelansvar, Matrikkelorganisering, Nasjonal eiendomsregister, Eiendomsforvaltningslover, Matrikkelressurser, Eiendomsinformasjonsintegritet, Matrikkelhåndtering, Matrikkelstyring, Eiendomsinformasjonsstandarder, Matrikkeloppdateringsveiledning, Eiendomsdatakontroll, Matrikkelansvarlighet, Lokal eiendomsforvaltning, Sentralisert matrikkelstyring, Kommunal eiendomsregistrering, Matrikkelressursdeling, Eiendomsdatakvalitet.

Når tvister mellom leietaker og utleier oppstår, kan Husleietvistutvalget være et viktig organ for å løse konflikter på en rask og effektiv måte. I dette innlegget vil vi se nærmere på hvordan sakskostnader håndteres i forbindelse med Husleietvistutvalgets behandling av saker.

§ 18 i Forskrift om Husleietvistutvalget regulerer spørsmål knyttet til sakskostnader. Her kommer det fram at staten dekker Husleietvistutvalgets kostnader, slik at partene ikke selv må bære utgiftene til utvalgets arbeid.

Videre fastslår forskriften at det skal betales et saksbehandlingsgebyr til staten for Husleietvistutvalgets behandling av tvister. Saksbehandlingsgebyret er avhengig av hvilken part som fremsetter klagen. Dersom klagen settes fram av utleier, er saksbehandlingsgebyret lik ett rettsgebyr. Setter derimot leier fram klagen, blir gebyret 0,2 ganger rettsgebyret. Det er viktig å merke seg at saksbehandlingsgebyret må være innbetalt før saken kan tas til behandling.

Når tvisten blir forlikt, bærer hver av partene sine egne sakskostnader, med mindre det er avtalt noe annet mellom dem.

Dersom tvisten ikke blir forlikt, er det Husleietvistutvalget som fastsetter hvem som skal bære sakskostnadene, inkludert saksbehandlingsgebyret. Avgjørelsen om kostnadsfordeling baseres på prinsippene i tvisteloven § 20-2, § 20-3 og § 20-4. Dersom en part får medhold fullt ut eller i det vesentlige, kan vedkommende tilkjennes erstatning fra motparten for nødvendige kostnader knyttet til saken. Advokatutgifter er en type kostnader som kan erstattes, men de anses kun som strengt nødvendige kostnader når begge parter har vært bistått av advokat. Videre begrenses erstatningen for advokatutgifter til inntil 20 prosent av sakens tvistesum, med en øvre grense på kr 2 500 og maksimalt kr 50 000. Dersom en part er merverdiavgiftspliktig, kan også merverdiavgiften av kostnaden erstattes.

Dersom en part er uenig i Husleietvistutvalgets avgjørelse om kostnadsfordeling, kan vedkommende anke avgjørelsen til tingretten. Ankefristen er én måned etter at avgjørelsen er forkynt.

Husleietvistutvalget spiller en viktig rolle i å løse tvister mellom leietakere og utleiere. For partene er det viktig å være klar over hvordan sakskostnader håndteres i forbindelse med utvalgets behandling av saker. Ved å forstå reglene knyttet til kostnadsfordeling, kan man bedre forberede seg på en eventuell tvist og sikre en rettferdig prosess.

Ring oss