Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte.
Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883.
Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet.
Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere av dine foreldre arver ektefellen alt.
Ønsker du at ektefellen skal få mer eller mindre enn det som er nevnt kan du ordne dette gjennom testament, ektepakt og livsforsikring.
Lurer du på om du trenger testament? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema. Vi kan også gi råd i forbindelse med arveoppgjør eller arvekonflikter.
Ektefellens arverett etter loven er regulert i arveloven § 6:
Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.
Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.
I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.
Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.