daglig leder – Advokatfirmaet Wulff

I konkursens kaos og usikkerhet er det avgjørende å forstå hvilke lønnskrav som er fortrinnsberettiget og hva som ikke er. Dette kan ha stor innvirkning på arbeidstakeres økonomiske situasjon under og etter en arbeidsgiverkonkurs. I dette innlegget skal vi belyse dette viktige aspektet av konkurslovgivningen.

Fortrinnsretten

Fortrinnsretten som er nedfelt i dekningsloven, gjelder utelukkende for arbeidstakeres lønns- og feriepengekrav. Dette betyr at kun de ansatte har rett til denne spesielle formen for beskyttelse i tilfelle arbeidsgiverens konkurs. Kravene fra selvstendige oppdragstakere eller andre næringsdrivende faller utenfor dette regelverket.

Grensen mellom arbeidstakere og oppdragstakere

Å avgjøre om man er en arbeidstaker eller en selvstendig oppdragstaker kan være komplisert. Det er ikke alltid klart hvor skillet går, og i enkelte tilfeller kan det være gjenstand for juridisk tvist.

For eksempel, hvis du innehar posisjonen som daglig leder i selskapet, vil kravet ditt på lønn og feriepenger ikke være fortrinnsberettiget etter dekningsloven § 9-3. Dette gjelder også for styremedlemmer som ikke er valgt som representanter for de ansatte. Selv om du er valgt som styremedlem for de ansatte, vil kravet på lønn og feriepenger være fortrinnsberettiget, men eventuelle krav på styrehonorar vil uansett ikke ha fortrinnsrett.

Arbeidssøking

Det er også viktig å merke seg at hvis du ikke er i arbeid etter at konkursen er åpnet, har du plikt til å melde deg som arbeidssøkende innen 14 dager. Unnlater du dette, risikerer du å miste retten til å få lønnen din dekket som et fortrinnsberettiget krav i oppsigelsestiden, i henhold til dekningsloven § 7-11 fjerde ledd.

Du er også forpliktet til å ta tilstrekkelig arbeid og være registrert som arbeidssøker i hele søknadsperioden hvis du ikke har fast arbeid. Dersom konkursboet gir deg arbeid i oppsigelsestiden, trenger du imidlertid ikke å melde deg arbeidsledig.

Inntekt og erklæring

Krav på lønnsdekning i oppsigelsestiden skal reduseres med andre inntekter du mottar i stedet for din tidligere stilling hos arbeidsgiveren. Bostyreren vil sannsynligvis kreve at du leverer en erklæring om dine inntekter. Nye lønnskrav vil ikke bli innsendt på dine vegne før du har levert denne erklæringen. Erklæringen sendes normalt inn etter hver lønningsdag.

Stiftelser spiller en viktig rolle i samfunnet, og som enhver annen organisasjon kan de møte utfordringer og problemer. Stiftelsesloven er utformet for å gi retningslinjer og reguleringer for stiftelsers drift og ansvar. I denne bloggposten skal vi se nærmere på Stiftelsesloven §56, som omhandler erstatningsansvar i stiftelser. Vi vil utforske hvem som kan holdes ansvarlige og hvilke betingelser som må oppfylles.

Stiftelsesloven §56 – Erstatningsansvar:
Stiftelsesloven §56 gir en klar bestemmelse om erstatningsansvar i stiftelser. Ifølge denne bestemmelsen kan stiftelsen kreve at styremedlemmer, personer med verv i organer nevnt i §36, daglig leder, revisor og gransker erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har påført stiftelsen i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver.

Dette innebærer at de nevnte aktørene kan bli holdt personlig ansvarlige dersom de har handlet bevisst uaktsomt eller med forsett, og dette har ført til økonomisk tap for stiftelsen. Erstatningsansvaret gjelder for handlinger eller forsømmelser som skjer i forbindelse med utførelsen av deres oppgaver knyttet til stiftelsen.

Lemping av erstatningsansvar:
Erstatningsansvaret i henhold til Stiftelsesloven §56 kan lempes etter skadeserstatningsloven §5-2. Dette betyr at det kan vurderes om det er grunnlag for å redusere det opprinnelige erstatningsansvaret basert på ulike faktorer, for eksempel graden av uaktsomhet eller den enkeltes økonomiske evne til å betale erstatningen.

Stiftelsesloven §57 – Kompetanse til å fremme erstatningskrav:
Stiftelsesloven §57 fastsetter hvem som har kompetanse til å fremme erstatningskrav på vegne av stiftelsen. Ifølge første ledd er det styret som har denne kompetansen. Det betyr at det er styrets ansvar å vurdere om det er grunnlag for å fremme erstatningskrav etter §56.

Annet ledd av §57 regulerer tilfeller der erstatningskravet skal rettes mot ett eller flere styremedlemmer. Dersom de aktuelle styremedlemmene anses å være inhabile i henhold til reglene i §37, skal de øvrige styremedlemmene ta stilling til om kravet skal fremmes. Hvis erstatningskravet er rettet mot så mange styremedlemmer at styret ikke er vedtaksdyktig i henhold til §32 og §37, kan den eller de som har myndighet til å velge styret, fremme kravet.

Stiftelsestilsynet har imidlertid også muligheten til å fremme erstatningskrav mot styrets medlemmer på vegne av stiftelsen, uavhengig av styrets vurdering.

Konklusjon:
Erstatningsansvar i stiftelser er en viktig del av Stiftelsesloven, og Stiftelsesloven §56 fastsetter klare retningslinjer for hvem som kan holdes ansvarlige og under hvilke omstendigheter. Styremedlemmer, personer med verv i relevante organer, daglig leder, revisor og gransker kan bli holdt personlig ansvarlige for tap de forsettlig eller uaktsomt har påført stiftelsen under utførelsen av sine oppgaver.

Det er viktig å merke seg at erstatningsansvaret kan lempes i henhold til skadeserstatningsloven §5-2, og ulike faktorer som graden av uaktsomhet og økonomisk evne kan tas i betraktning. Styret har kompetansen til å fremme erstatningskrav, med mulighet for at Stiftelsestilsynet kan ta over ansvaret hvis nødvendig.

Erstatningsansvaret i stiftelser er en mekanisme som sikrer at de som har oppgaver og ansvar innenfor stiftelsesdriften, utfører dem på en forsvarlig og ansvarlig måte. Dette bidrar til tillit og trygghet for både stiftelsen og dens interessenter, og sikrer en god forvaltning av stiftelsens midler og formål.

Fortrinnsrett for lønnskrav i konkursbehandling

Erstatningsansvar i stiftelser: En gjennomgang av Stiftelsesloven §56