Stiftelsestilsynet – Advokatfirmaet Wulff

Stiftelsesklagenemnda: En viktig instans for klagebehandling i stiftelsessaker

24. juni 2023 av Advokaten

inntekts- og formuesgrenser, fri rettshjelp, juridisk hjelp, rettssak, rettshjelploven, inntektsgrense, formuesgrense, økonomisk støtte, juridisk rådgivning, offentlig salærsats, rettferdighet for alle, likhet for loven, rettshjelpskalkulator, Statsforvalteren, advokat, rettshjelpordning, juridiske kostnader, rettferdighetssystemet, tilgang til rettssystemet, rettshjelpstjenester, økonomisk bistand, kvalifisere for fri rettshjelp, rettshjelpberettiget, rettshjelpsordning, lavinntekt, begrenset formue, juridisk støtte, fri rettshjelpsordning, endringer i rettshjelpsgrensene, rettslig hjelp, fri rettshjelp i Norge, rettferdig rettssystem.

Når det gjelder stiftelser, er det avgjørende å ha et velfungerende system for å håndtere klager og tvister. Stiftelsesloven § 7 a gir oss en innsikt i rollen og betydningen av Stiftelsesklagenemnda.

Stiftelsesklagenemnda – Avgjørelse av klager på enkeltvedtak:
Stiftelsesklagenemnda er en sentral instans som har myndighet til å behandle klager på enkeltvedtak truffet av Stiftelsestilsynet i henhold til stiftelsesloven og andre relevante lover som dekningsloven, arveloven og samvirkelova, med mindre det følger noe annet av spesifikke lovbestemmelser. Det er viktig å merke seg at Departementet ikke har instruksjons- eller omgjøringsrett overfor Stiftelsesklagenemnda i enkeltsaker.

Departementet som klageinstans og partsinnsyn:
Som klageinstans for Stiftelsestilsynets og Stiftelsesklagenemndas avgjørelser om partsinnsyn etter forvaltningsloven, samt avgjørelser i saker etter offentleglova, spiller Departementet en viktig rolle i å sikre en rettferdig og gjennomsiktig klageprosess i stiftelsessaker. Dette gir en ekstra instans for partene å appellere avgjørelser og sikrer at deres rettigheter og interesser blir ivaretatt.

Sammensetning og arbeid i Stiftelsesklagenemnda:
Stiftelsesklagenemnda består av en leder og to medlemmer, alle med personlig oppnevnte varamedlemmer. Kongen oppnevner medlemmene for en periode på opptil fire år, og gjenoppnevning kan finne sted. Nemnda har også et sekretariat som utfører saksforberedelser og administrativt arbeid.

Beslutningsprosess og avgjørelser:
For at Stiftelsesklagenemnda skal kunne treffe vedtak, kreves det tilstedeværelse av alle medlemmene. Avgjørelser blir truffet ved alminnelig flertall. Dette sikrer at beslutninger blir tatt kollektivt og at ulike perspektiver blir tatt i betraktning.

Sakskostnader og forskriftsgivning:
Stiftelsesklagenemnda fungerer også som klageinstans for Stiftelsestilsynets avgjørelser angående sakskostnader i henhold til forvaltningsloven § 36. Det er verdt å merke seg at nemndas avgjørelser om sakskostnader ikke kan påklages. Departementet har også myndighet til å gi forskrifter som regulerer Stiftelsesklagenemndas sammensetning, organisering og arbeid, samt bestemmelser om nemndas sekretariat. Dette bidrar til å sikre en effektiv og ryddig klagebehandling i samsvar med gjeldende lover og retningslinjer.

Finansiering og overgangsregler:
Stiftelsesklagenemnda finansieres gjennom den årlige avgiften som stiftelsene betaler i henhold til forskrift fastsatt i medhold av § 7 tredje ledd. Dette sikrer at nemnda har de nødvendige ressursene til å utføre sitt arbeid på en uavhengig og profesjonell måte. Videre kan Departementet gi nærmere overgangsregler for behandlingen av klager som ble fremsatt før lovendringen trer i kraft, slik at kontinuiteten og rettferdigheten opprettholdes under overgangsperioden.

Konklusjon:
Stiftelsesklagenemnda spiller en avgjørende rolle i klagebehandling knyttet til enkeltvedtak truffet av Stiftelsestilsynet. Med sin uavhengighet og kompetanse sikrer nemnda en rettferdig og objektiv behandling av klagesaker i samsvar med gjeldende lover og regler. Gjennom riktig sammensetning, kollektive beslutningsprosesser og nødvendig finansiering bidrar Stiftelsesklagenemnda til å opprettholde integriteten og tilliten til stiftelsessystemet. Ved å sikre en grundig og rettferdig klageprosess bidrar nemnda til en tryggere og mer transparent drift av stiftelsene, til fordel for samfunnet som helhet.

Stiftelsestilsynet: Rollen og Betydningen i Stiftelsesforvaltning

14. juni 2023 av Advokaten

Stiftelsestilsynet, en nøkkelinstitusjon i Norge, har som hovedoppgave å føre tilsyn med stiftelser. Denne artikkelen vil forsøke å belyse Stiftelsestilsynets oppgaver og dets betydning for stiftelsesforvaltning.

Et av hovedelementene i Stiftelsestilsynets arbeid er drift av stiftelsesregisteret. Ifølge stiftelsesloven § 8 skal alle stiftelser være registrert i dette registeret. Dette bidrar til å opprettholde et systematisk og oppdatert oversikt over alle stiftelser i landet, noe som er avgjørende for effektiv forvaltning og kontroll.

Den andre hovedoppgaven til Stiftelsestilsynet er å føre tilsyn og kontroll med at stiftelsenes forvaltning skjer i samsvar med stiftelsenes vedtekter og stiftelsesloven. Dette er avgjørende for å sikre at stiftelser opererer innenfor lovens rammer og i tråd med deres vedtekter, som igjen beskytter formålet med stiftelsen og sørger for at den lever opp til sitt mandat.

For å gjennomføre disse oppgavene effektivt, har Stiftelsestilsynet rett til å innhente nødvendig informasjon fra stiftelsene, deres tillitsvalgte, ansatte, og revisorer. Dette betyr at revisorenes taushetsplikt ikke gjelder i forhold til Stiftelsestilsynet, noe som sikrer at tilsynet har tilgang til all nødvendig informasjon for å utføre sine oppgaver.

Det er også verdt å merke seg at Stiftelsestilsynet har myndighet til å treffe vedtak med hjemmel i stiftelsesloven. Dette gir tilsynet kraft til å iverksette tiltak når det er nødvendig for å sikre at stiftelsene overholder sine forpliktelser.

Stiftelsestilsynet er også gitt myndighet til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret, uten hinder av taushetsplikt, når det er nødvendig for å løse oppgaver etter stiftelsesloven, arveloven og dekningsloven. Dette gir tilsynet ytterligere ressurser for å sikre effektiv forvaltning og tilsyn.

En annen viktig aspekt ved Stiftelsestilsynets arbeid er at det kan kreves gebyr for registrering av stiftelser i Stiftelsesregisteret, og stiftelsene kan ilegges en årlig avgift. Disse gebyrene og avgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg, noe som sikrer at tilsynet har finansielle ressurser til å utføre sine oppgaver.

Gjennom disse funksjonene spiller Stiftelsestilsynet en avgjørende rolle i å sikre at stiftelser opererer i tråd med lovens krav, oppfyller sine forpliktelser og lever opp til deres mandat. Ved å opprettholde et systematisk stiftelsesregister, utføre regelmessig tilsyn og kontroll, og iverksette tiltak når det er nødvendig, bidrar Stiftelsestilsynet til å opprettholde integriteten i stiftelsessektoren. Dette er avgjørende for å sikre at stiftelsene fungerer effektivt og at de tjener sine formål på en ansvarlig og lovlig måte.

Kongen har dessuten rett til å gi forskrift om Stiftelsestilsynets organisasjon og virksomhet, samt om registrering av stiftelser. Dette gir en ytterligere mekanisme for å sikre at tilsynets arbeid er tilpasset den rådende konteksten og behovene i stiftelsessektoren.

Til syvende og sist er Stiftelsestilsynet en viktig aktør i å opprettholde tilliten til og effektiviteten av stiftelsessektoren. Ved å sikre at stiftelsene oppfyller sine forpliktelser og opererer i tråd med loven, bidrar tilsynet til å fremme en ansvarlig, gjennomsiktig og effektiv stiftelsessektor. Dette er avgjørende for å sikre at stiftelser kan fortsette å spille sin viktige rolle i samfunnet, fra å støtte viktige samfunnsprosjekter til å bidra til velferd og utvikling.

Dermed er det klart at Stiftelsestilsynet, med dets brede mandat og omfattende myndighet, er en nøkkelspillere i å sikre at stiftelsesektoren i Norge opererer med integritet, effektivitet og i tråd med loven.

Erstatningsansvar i stiftelser: En gjennomgang av Stiftelsesloven §56

17. mai 2023 av Advokaten

erstatningsansvar i stiftelser, Stiftelsesloven §56, ansvarlige parter, forsettlig skade, uaktsom skade, erstatningskrav, lemping av erstatningsansvar, skadeserstatningsloven §5-2, grad av uaktsomhet, økonomisk evne, forsvarlig utførelse av oppgaver, ansvarlig styremedlem, verv i relevante organer, daglig leder, revisor, gransker, forsvarlig forvaltning, tillit og trygghet, stiftelsesmidler, stiftelsesformål, kompetanse til å fremme erstatningskrav, Stiftelsestilsynet, forsvarlig stiftelsesdrift, mekanisme for ansvar, god forvaltning.

Stiftelser spiller en viktig rolle i samfunnet, og som enhver annen organisasjon kan de møte utfordringer og problemer. Stiftelsesloven er utformet for å gi retningslinjer og reguleringer for stiftelsers drift og ansvar. I denne bloggposten skal vi se nærmere på Stiftelsesloven §56, som omhandler erstatningsansvar i stiftelser. Vi vil utforske hvem som kan holdes ansvarlige og hvilke betingelser som må oppfylles.

Stiftelsesloven §56 – Erstatningsansvar:
Stiftelsesloven §56 gir en klar bestemmelse om erstatningsansvar i stiftelser. Ifølge denne bestemmelsen kan stiftelsen kreve at styremedlemmer, personer med verv i organer nevnt i §36, daglig leder, revisor og gransker erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har påført stiftelsen i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver.

Dette innebærer at de nevnte aktørene kan bli holdt personlig ansvarlige dersom de har handlet bevisst uaktsomt eller med forsett, og dette har ført til økonomisk tap for stiftelsen. Erstatningsansvaret gjelder for handlinger eller forsømmelser som skjer i forbindelse med utførelsen av deres oppgaver knyttet til stiftelsen.

Lemping av erstatningsansvar:
Erstatningsansvaret i henhold til Stiftelsesloven §56 kan lempes etter skadeserstatningsloven §5-2. Dette betyr at det kan vurderes om det er grunnlag for å redusere det opprinnelige erstatningsansvaret basert på ulike faktorer, for eksempel graden av uaktsomhet eller den enkeltes økonomiske evne til å betale erstatningen.

Stiftelsesloven §57 – Kompetanse til å fremme erstatningskrav:
Stiftelsesloven §57 fastsetter hvem som har kompetanse til å fremme erstatningskrav på vegne av stiftelsen. Ifølge første ledd er det styret som har denne kompetansen. Det betyr at det er styrets ansvar å vurdere om det er grunnlag for å fremme erstatningskrav etter §56.

Annet ledd av §57 regulerer tilfeller der erstatningskravet skal rettes mot ett eller flere styremedlemmer. Dersom de aktuelle styremedlemmene anses å være inhabile i henhold til reglene i §37, skal de øvrige styremedlemmene ta stilling til om kravet skal fremmes. Hvis erstatningskravet er rettet mot så mange styremedlemmer at styret ikke er vedtaksdyktig i henhold til §32 og §37, kan den eller de som har myndighet til å velge styret, fremme kravet.

Stiftelsestilsynet har imidlertid også muligheten til å fremme erstatningskrav mot styrets medlemmer på vegne av stiftelsen, uavhengig av styrets vurdering.

Konklusjon:
Erstatningsansvar i stiftelser er en viktig del av Stiftelsesloven, og Stiftelsesloven §56 fastsetter klare retningslinjer for hvem som kan holdes ansvarlige og under hvilke omstendigheter. Styremedlemmer, personer med verv i relevante organer, daglig leder, revisor og gransker kan bli holdt personlig ansvarlige for tap de forsettlig eller uaktsomt har påført stiftelsen under utførelsen av sine oppgaver.

Det er viktig å merke seg at erstatningsansvaret kan lempes i henhold til skadeserstatningsloven §5-2, og ulike faktorer som graden av uaktsomhet og økonomisk evne kan tas i betraktning. Styret har kompetansen til å fremme erstatningskrav, med mulighet for at Stiftelsestilsynet kan ta over ansvaret hvis nødvendig.

Erstatningsansvaret i stiftelser er en mekanisme som sikrer at de som har oppgaver og ansvar innenfor stiftelsesdriften, utfører dem på en forsvarlig og ansvarlig måte. Dette bidrar til tillit og trygghet for både stiftelsen og dens interessenter, og sikrer en god forvaltning av stiftelsens midler og formål.