oppdragstaker – Advokatfirmaet Wulff

Fortrinnsrett for lønnskrav i konkursbehandling

9. februar 2024 av Advokaten

konkursloven, fortrinnsrett, lønnskrav, feriepenger, arbeidstaker, oppdragstaker, næringsdrivende, juridisk, dekningsloven, daglig leder, styremedlem, arbeidssøkende, tilmelding, inntekt, erklæring, konkursbo, beskyttelse, rettigheter, plikter, juridisk rådgivning, økonomiske interesser, konkursprosess, lønnsdekning, oppsigelsestid

I konkursens kaos og usikkerhet er det avgjørende å forstå hvilke lønnskrav som er fortrinnsberettiget og hva som ikke er. Dette kan ha stor innvirkning på arbeidstakeres økonomiske situasjon under og etter en arbeidsgiverkonkurs. I dette innlegget skal vi belyse dette viktige aspektet av konkurslovgivningen.

Fortrinnsretten

Fortrinnsretten som er nedfelt i dekningsloven, gjelder utelukkende for arbeidstakeres lønns- og feriepengekrav. Dette betyr at kun de ansatte har rett til denne spesielle formen for beskyttelse i tilfelle arbeidsgiverens konkurs. Kravene fra selvstendige oppdragstakere eller andre næringsdrivende faller utenfor dette regelverket.

Grensen mellom arbeidstakere og oppdragstakere

Å avgjøre om man er en arbeidstaker eller en selvstendig oppdragstaker kan være komplisert. Det er ikke alltid klart hvor skillet går, og i enkelte tilfeller kan det være gjenstand for juridisk tvist.

For eksempel, hvis du innehar posisjonen som daglig leder i selskapet, vil kravet ditt på lønn og feriepenger ikke være fortrinnsberettiget etter dekningsloven § 9-3. Dette gjelder også for styremedlemmer som ikke er valgt som representanter for de ansatte. Selv om du er valgt som styremedlem for de ansatte, vil kravet på lønn og feriepenger være fortrinnsberettiget, men eventuelle krav på styrehonorar vil uansett ikke ha fortrinnsrett.

Arbeidssøking

Det er også viktig å merke seg at hvis du ikke er i arbeid etter at konkursen er åpnet, har du plikt til å melde deg som arbeidssøkende innen 14 dager. Unnlater du dette, risikerer du å miste retten til å få lønnen din dekket som et fortrinnsberettiget krav i oppsigelsestiden, i henhold til dekningsloven § 7-11 fjerde ledd.

Du er også forpliktet til å ta tilstrekkelig arbeid og være registrert som arbeidssøker i hele søknadsperioden hvis du ikke har fast arbeid. Dersom konkursboet gir deg arbeid i oppsigelsestiden, trenger du imidlertid ikke å melde deg arbeidsledig.

Inntekt og erklæring

Krav på lønnsdekning i oppsigelsestiden skal reduseres med andre inntekter du mottar i stedet for din tidligere stilling hos arbeidsgiveren. Bostyreren vil sannsynligvis kreve at du leverer en erklæring om dine inntekter. Nye lønnskrav vil ikke bli innsendt på dine vegne før du har levert denne erklæringen. Erklæringen sendes normalt inn etter hver lønningsdag.

God meglerskikk – Sikring av integritet og tillit i eiendomsmegling

22. august 2023 av Advokaten

nødtestament, arveloven § 46, gyldighet, nødsituasjon, testamentprosedyrer, nødssituasjon, formelle krav, muntlig nødtestament, skriftlig dokumentasjon, ensom signatur, ekstraordinære omstendigheter, testamentregler, testators ønsker, testamentsvitner, vitner til stede, gyldige testamenter, testamentopprettelse, arverett, testamentpraksis, nødtestamentbegrensninger, testatorrettigheter, arveplanlegging, juridisk rådgivning, testamentvaliditet, nødssituasjonstestament, arvelov, testamentgjeld, arv og dødsboskifte, arvearbeid, testamentariske disposisjoner

I eiendomsmeglingsbransjen spiller god meglerskikk en avgjørende rolle for å sikre integritet, tillit og rettferdighet i transaksjoner. Lov om eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven) har bestemmelser som regulerer meglernes adferd og plikter. I denne sammenhengen er § 6-3 av spesiell betydning, da den fastsetter kravene til god meglerskikk.

Først og fremst pålegger § 6-3 oppdragstakeren å handle i samsvar med god meglerskikk og ta vare på interessene til både kjøper og selger. Det er viktig at oppdragstakeren ikke utfører handlinger som kan svekke tilliten til deres integritet og uavhengighet. Dette kravet gjelder for hele virksomheten og ikke bare for et spesifikt oppdrag. Det er en generell forpliktelse til å handle på en profesjonell og etisk måte i alle situasjoner.

En annen viktig aspekt ved god meglerskikk er at oppdragstakeren skal gi kjøper og selger nødvendige råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomføringen av denne. Dette bidrar til at partene har relevant informasjon og kan ta informerte beslutninger i eiendomstransaksjonen. Det er en sentral plikt for oppdragstakeren å være en pålitelig og kompetent rådgiver for begge parter.

Videre er det fastsatt et forbud i henhold til § 6-3 mot å inngå avtale om eiendomsmegling dersom dette er betinget av en avtale om noe annet enn eiendomsmegling. Dette sikrer at eiendomsmeglingsoppdrag ikke brukes som en forutsetning eller pressmiddel for andre avtaler. Oppdragstakeren skal opptre på en nøytral og uavhengig måte, uten å knytte oppdraget til andre forretningsmessige betingelser.

I tillegg er det et klart forbud mot koblingssalg i henhold til § 6-3. Dette innebærer at oppdragstakeren ikke kan inngå avtaler som involverer eiendomsmegling som resultat av koblingssalg. Dette forhindrer at meglingsoppdrag blir bundet opp til andre transaksjoner som kan påvirke integriteten og objektiviteten til oppdraget.

Lov om eiendomsmegling har som formål å regulere og sikre en profesjonell og ansvarlig praksis i eiendomsmeglingsbransjen. Kravene til god meglerskikk, som beskrevet i § 6-3, er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Ved å overholde disse bestemmelsene kan meglere opprettholde integriteten, bygge tillit og sikre at eiendomstransaksjoner utføres på en rettferdig og pålitelig måte.

Samordning av internkontroll i flervirksomhetsmiljøer: Ansvar og samarbeid

9. august 2023 av Advokaten

Når flere virksomheter opererer på samme arbeidsplass, inntrer spørsmålet om samordning av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, kjent som internkontroll. Internkontrollforskriften, som regulerer dette arbeidet, gir i sin § 6 detaljerte retningslinjer for hvordan slike samordningssituasjoner skal håndteres.

Først og fremst skal de berørte virksomhetene, når det er nødvendig, skriftlig avtale hvem av dem som skal være ansvarlig for å samordne internkontrollen for felles aktiviteter eller områder. Dersom en slik avtale ikke kommer i stand, kan tilsynsmyndighetene trå til og fastsette hvem som skal ha dette ansvaret. Videre kan tilsynsmyndighetene omgjøre en allerede inngått avtale, dersom de mener at hensynet til helse, miljø eller sikkerhet krever en annen ansvarsplassering.

Når det gjelder situasjoner hvor en virksomhet engasjerer oppdragstakere til å utføre arbeid på virksomhetens eget område eller anlegg, skal oppdragstakers egen internkontroll legges til grunn for de aktiviteter som omfattes av oppdraget. Dette gjelder uavhengig av om oppdraget utføres av oppdragstakeren personlig, ved egne ansatte eller andre. Oppdragsgiver har et ansvar for å informere om fellesregler og sikre at eventuelle mangler blir korrigert, eller nødvendige tilpasninger foretatt i sin egen eller oppdragstakers internkontroll.