År: 2019

Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

av

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50.
I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13:


§ 6-13.​ Sakskostnader

(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:
a)gebyr​ for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​ § 7-7,
b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,​
c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt,
d)et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
e)et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.​


(2) Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso)​ regnes ikke som sakskostnader etter denne paragrafen.


(3) Krav om erstatning fra staten etter § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksrådet settes fram for tingretten.


(4) Kongen kan gi forskrift om normalsatser for rettshjelp etter første ledd bokstav d

Er du usikker på om du har en sak eller ikke? Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema for en gratis vurdering av din sak eller ring oss på 751 75 800.

Forskjellen på et forloddskrav og skjevdelingskrav etter ekteskapsloven

av

Når noe holdes utenfor delingen som forloddskrav innebærer det at verdien av eiendelen må ses bort fra i det videre oppgjøret. Når en verdi skjevdeles vil det innebære at ektefellen beholder både verdien av tingen.

Denne forskjellen får betydning fradrag for gjeld, men ikke for eiendeler som holdes utenfor som forloddskrav etter ekteskapsloven § 61 bokstav b) eller c). Disse eiendelene skal behandles som skjevdelingsmidler når det gjelder fradrag for gjeld. Dette følger av ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b).

Dette får den konsekvens at gjeld knyttet til barnas eiendelers om kan kreves uttatt som forlodd etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) skal regnes som annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c).

Advokatfirmaet Wulff

Annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c)

av

En ektefelle som ikke krever noe skjevdelt eller har særeie kan fullt ut gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette innebærer at summen av all gjeld trekkes fra summen av alle verdier, og så deles den nettoen som gjenstår.

Hvis midler skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet ved skilsmisse og eller død, gjelder det bestemte regler for fradrag for gjeld. Gjelden skal trekkes fra de midler den er brukt til å anskaffe.

Det finnes imidlertid gjeld som ikke er brukt til å anskaffe ting. Dette er typisk forbruksgjeld som er brukt til sydentur eller studiegjeld. Denne gjelden skal deles forholdsmessig etter hvor stor netto likedelingsmidler og netto skjevdelingsmidler er.

Har man netto 100 000 likedelingsmidler og netto 50 000 skjevdelingsmidler vil det kunne gjøres fradrag for 2/3 av studiegjelden i likedelingsmidlene.

Advokatfirmaet Wulff

Skilsmisse og nettokrav

av

Både likedeling etter ekteskapsloven § 58 og skjevdeling etter ekteskapsloven 59 er nettokrav. Det innebærer at det man kan kreve likedelt fra den annen parts rådighetsdel er verdien med fratrekk for gjeld.

Skjevdelingskravet og også et nettokrav hvilket innebærer at det bare er nettoverdien som klart kan føres tilbake til før ekteskapet, arv eller gave som kan skjevdels.

Hvis en bolig var fullt ut belånt ved inngåelsen av ekteskapet vil det ikke være et skjevdelingskrav da det ikke er brakt inn en nettoverdi i ekteskapet. Er boligen delvis belånt er hovedregelen at den andelen av verdien som var belånt ved ekteskapets inngåelse skal likedeles. Hvis boligen øker i verdi som følge av oppussing under ekteskapet vil denne verdien være likedelingsmidler, da dette ikke er en verdi som kan føres tilbake til før ekteskapet.

Advokat Helgeland

Hva betyr rådighetsdel i forbindelse med oppgjør etter ekteskap?

av

Rådighetsdel er et uttrykk som brukes for å beskrive det ektefellen eide ved skjæringstidspunktet.

En ektefelle har som utgangspunkt rett til å beholde eiendelene på sin rådighetsdel etter ekteskapsloven § 66, men må ofte fordele verdien av eiendelene etter reglene om likedeling i ekteskapsloven § 58.

Når noe går til likedeling etter ekteskapsloven § 58 innebærer det at verdien av tingen på personens rådighetsdel skal deles likt mellom ektefellene. Når noe går til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 innebærer det at verdien tingen ikke skal deles.

Advokatfirmaet Wulff på Helgeland



Når skal partistøtte innberettes?

av
innberetning partistøtte

Grensene for når partistøtte skal innrapporteres følger av partiloven § 18.

Partiloven § 18. Regnskapsplikt, bokføringsplikt, innberetningsplikt mv.

(1) Alle politiske partier og partiledd som er nevnt i § 1 tredje ledd annet punktum har regnskapsplikt og bokføringsplikt etter denne loven og forskrift gitt med hjemmel i loven.
(2) Partier og partiledd som nevnt i første ledd skal avgi årlige innberetninger om inntekter og kostnader i perioden 1. januar til 31. desember samt eiendeler og gjeld per 31. desember. Innberetningen skal gis senest fem måneder etter regnskapsårets avslutning.
(3) Partier eller partiledd som i løpet av året har hatt samlede inntekter på under 12 000 kroner etter fradrag av all offentlig støtte, er unntatt fra regnskapsplikt, bokføringsplikt og innberetningsplikt etter første og annet ledd. Disse plikter å gi en erklæring (forenklet innberetning) om at inntektene for året har vært under dette nivået. For øvrig gjelder de samme regler i loven for slike erklæringer som for innberetninger etter annet ledd.
(4) Alle partier og partiledd har i valgår plikt til særskilt å innberette bidrag over 10 000 kroner som er mottatt i perioden 1. januar til og med fredag før valgdag. Innberetningen skal skje innen fire uker etter at bidraget er mottatt. Bidrag mottatt senere enn fire uker før utløp av innberetningspliktig periode i første punktum skal være innberettet innen utløpet av fredag før valgdag.
(5) Innberetninger etter denne paragraf sendes det sentrale registeret for ordningen.

Hvilke konsekvenser har det å være hjemme med barna?

av

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter.

Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan,
på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge av lavere inntekt.

Et annet problem, som ikke løftes av Lunde, er at mange velger å bo sammen uten å gifte seg. I en slik situasjon vil den som velger å være hjemme med barna som utgangspunkt ikke ha krav på deler av verdien av den andres eiendeler ved samlivsbrudd.

Når to personer lever som samboere endrer det som utgangspunkt ikke formuesforholdet mellom partene. Hvis de gifter er imidlertid utgangspunktet likedeling av verdiene som skapes i ekteskapet. Når den ene ektefellen er hjemme med barna og den andre har inntekt og kan opparbeide seg formue, er det rimelig at denne formuen deles.

Det er imidlertid de færreste som gifter seg for å inngå en juridisk avtale. For mange samboere er derfor en samboerkontrakt et godt alternativ.

Å være hjemme med barn uten å gifte seg er derfor økonomisk høyrisikosport. Det finnes imidlertid noe som kan gjøres for å redusere denne risikoen. Dette er forsikringer og ekteskap eller samboerkontrakt.

Den andre siden av mynten, er at det i barnefordelingssaker vektlegges av domstolene hvem som har hatt hoveddelen av omsorgen for barne frem til samlivsbrudd. I og med at norske domstoler er varsomme med i idømme delt bosted blir det som regel enten mor eller far som får den daglige omsorgen for barna hvis saken skulle havne i rettsystemet. I en slik situasjon vil den forelderen som har vært ute i arbeid stille dårligere enn den som har vært hjemme med barna. Barnefordelingssaker avgjøres imidlertid konkret, og det er flere andre faktorer som spiller inn.

Advokatfirmaet Wulff

Gjelder det et krav om «kontrareklamasjon» i norsk rett?

av

Kontrareklamasjon vil si at den som mener det er reklamert for sent, selv påberoper seg dette. Det er ingen bestemmelser i hverken kjøpsloven eller de øvrige kontrakslovene som stiller kontrareklamasjon som vilkår.

De ulovfestede reglene om passivitet kan imidlertid tilsi at en part mister retten til å påberope at reklamasjonen er for sent fremsatt. Det kan for eksempel fremstå klanderverdig at det ikke er protestert mot reklamasjonen og at retten slik sett må anses tapt.

Et annet scenario er hvis for eksempel selger ikke bestrider at reklamasjonen er for sent fremsatt ved første henvendelse, men går inn i dialog med kjøper om misligholdet. Rettspraksis har i slike tilfeller lagt til grunn at dersom selger går inn i en «realitetsdiskusjon» av hvorvidt det er mislighold eller kravets størrelse kan ikke selger senere påberope seg at reklamasjonen ikke var rettidig.

Det er imidlertid slått fast det at virkelig må ha skjedd en reell diskusjon/dialog. Det er ikke tilstrekkelig at selger har avvist reklamasjonen som grunnløs uten spesifikt å nevne at det er for sent fremsatt.

Fast forsvarer

av
faste forsvarere domstol

Hva er en fast forsvarer og hvordan fungerer fast-forsvarer-ordningen?

Alle tingretter (og lagmannsretter) har oppnevnte advokater som fungerer som faste forsvarere for disse domstolene. Det vil i praksis si at tingretten (av og til lagmannsretten) oppnevner den faste forsvareren som advokat for en tiltalt dersom denne ikke selv har noen ønsker om advokat. Også politiet pleier å forholde seg til fast-forsvarer-ordningen når en arrestert ønsker å snakke med en advokat.

Ordninger med faste forsvarere følger av straffeprosessloven § 101 og utdypes i Forskrift om faste forsvarere og bistandsadvokater.

En fast forsvarer oppnevnes for 6 år og pleier vanligvis å få forlenget perioden med ytterligere 6 år (se forskriftens § 2). Etter 12 år velges en annen advokat.

Øvre aldersgrense for en fast forsvarer er 70 år (forskriftens § 4) og det er en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 mnd (forskriftens § 3.)

Ønsker du hjelp i din straffesak? Ring oss på 751 75800 eller chat med oss her på nettsiden.

Hva er et prosesskriv?

av

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form.

Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12:

§ 12-1.Generelt om prosesskriv

(1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter​ skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere​ og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13.
(2)​ Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning,​ tilsvar,​ anke,​ begjæring om oppfriskning​ og begjæring om gjenåpning​9 ved personlig oppmøte i retten. For andre prosessfullmektiger​10 enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Retten setter prosesshandlingen opp som prosesskriv. Hvis frammøte for retten ikke lar seg gjøre eller er urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at den muntlige henvendelsen skjer som fjernavhør.​§ 21-10 annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Dersom en ansatt ved domstolen som ikke er dommer, yter bistand som nevnt i annet ledd, bør prosesskrivet forevises en dommer før det undertegnes.
(4) En dommer som har gitt bistand etter annet ledd, kan ikke delta i den videre behandling av saken


§ 12-2.Utforming av prosesskriv

(1) Prosesskriv skal nevne
-domstolen,
-sakens nummer,
-partene,
-prosessfullmektigene og
-bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4.
(2) Prosesskriv skal være undertegnet.​
(3) Prosesskriv skal tjene til å klarlegge tvistespørsmålene og redegjøre for partenes syn på behandlingen av saken.
(4) Prosesskriv skal utformes og ekspederes slik at hensynet til orden i kontakten mellom retten og partene ivaretas


§ 12-3.Innsending av prosesskriv

(1) Prosesskriv med bilag sendes til retten.
(2) Mellom parter som er representert ved advokat,​1 skal prosesskriv med bilag sendes direkte til motparten samtidig som det sendes til retten.
(3) Blir prosesskriv med bilag sendt som papirdokument, skal det sendes så mange eksemplarer at retten kan beholde ett


§ 12-4.Forkynnelse av prosesskriv

Retten sørger for at prosesskriv som innleder en sak,​1 bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjørelse,​2 forkynnes​3 for motparten

Ring oss