Det er som regel ikke vanskelig å få skyldneren til å møte hos bostyrer for å fortelle om driften til selskapet. Det er likevel greit å vite at skyldneren ikke selv kan velge om han bidrar eller ikke. Han har en plikt til å gi informasjon som hjelper bostyreren å få oversikt over og behandle relevante tema i konkursboet.
Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 101. Skyldnerens plikt til å skaffe opplysninger m v.
Etter at det er avsagt kjennelse om åpning av konkurs, plikter skyldneren å gi tingretten, bostyreren, bostyret og revisor alle opplysninger om sine økonomiske forhold og om sin forretningsførsel før og under konkursen. Skyldneren skal også hjelpe til med å fremskaffe korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen, og for øvrig yte nødvendig bistand for å sikre boets eiendeler og fastslå omfanget av dets forpliktelser. I nødvendig utstrekning skal skyldneren også bistå bostyreren i forbindelse med oppfyllelsen av meldeplikten etter § 85 første ledd nr. 8.
For øvrig gjelder reglene i § 18 annet ledd tilsvarende.
Skattemyndighetene skal på forlangende fra retten eller bostyreren gi opplysninger om skyldnerens formues- og inntektsforhold.
Om regnskapsførers og revisors bistandsplikt gjelder § 18a tilsvarende.
Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 18. Skyldnerens opplysningsplikt.
Skyldneren har plikt til å bistå tingretten, gjeldsnemnda og revisor med å skaffe alle opplysninger av betydning for gjeldsforhandlingen, herunder om sin forretningsførsel, sine økonomiske forhold og sine fremtidsutsikter.
Retten kan der den finner det påkrevd, pålegge skyldneren å gi opplysning som nevnt i første ledd, selv om skyldneren derved må åpenbare en forretnings- eller driftshemmelighet. Retten kan i så fall bestemme at opplysningen bare skal gis til den selv eller til ett eller flere av gjeldsnemndas medlemmer.
Har du kjøpt en eiendom og banken sier at du må ha hjelp fra advokat eller megler for at oppgjøret skal tas? Dette skyldes som regel at advokaten har en forsikring som er god å ha når det er store pengesummer som skal flyttes på.
Marita Pedersen hos oss bistår kjøpere og selgere med eiendomsoppgjør når de har funnet hverandre uten bruk av megler. Ta kontakt for oppgjørshjelp nå: 751 75 800
Nabovarsel er varsel til naboene om at det planlegges og iverksette tiltak. Naboene blir da gitt anledning til å gjøre innvendinger hvis de mener tiltaket vil være til skade eller ulempe for deres eiendom. Bestemmelser om nabovarsel finnes i naboloven og plan- og bygningsloven.
Naboloven § 6:
Når nokon vil gå i gang med planting, graving, bygging, industriverksemd eller anna tiltak som kan verta til skade eller ulempe på granneeigedom, skal han varsla grannen i rimeleg tid føreåt.1
Er det ikkje råd å finna den som skal varslast eller er det uvisst kor mange som skal ha varsel, skal det lysast ut i minst eitt blad som er mykje lest på staden. Same varslingsmåten kan nyttast når det av andre grunnar er vanskeleg å få varsla grannen direkte på vanleg måte.
Grannevarsel er ikkje påkrevd når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnd i § 10 første stykket bokstav (b)
Plan- og bygningsloven § 21-3:
Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varsling unnlates.
Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere. Kommunen kan likevel kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke er varslet, dersom den finner at vilkårene for unnlatt varsling ikke er oppfylt. Kommunen kan også kreve at andre eiere eller festere enn de som er nevnt i første ledd, skal varsles.
Ved riving skal søkeren også varsle dem som har pengeheftelser5 i eiendommen.
Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad om rammetillatelse og søknad om tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m som ikke er avklart i rammetillatelsen, eller endringssøknad om det samme.
Det kreves ikke nabovarsel som nevnt i første ledd når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved planbehandlingen, og naboer og gjenboere ble varslet i samsvar med § 12-10 tredje ledd. Er det mer enn 5 år siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om nabovarsling
Etter naboloven skal naboene varsles innen rimelig tid før tiltaket iverksettes, men det stilles ikke særlige krav til varslet. Nabovarslet bør imidlertid ha et slikt innhold at naboen gjøres godt kjent med tiltaket og kan ta en vurdering av hvorvidt det vil kunne bli til skade eller ulempe for eiendommen.
Etter plan- og bygningsloven skal grunnlagsmaterialet for søknaden til kommunen legges ved varslet. Det er i rettspraksis lagt til grunn at varsel etter plan- og bygningsloven også anses som et varsel etter naboloven.
Hvis varsel etter naboloven unnlates, kan det få konsekvenser ved vurderingen av om retting etter naboloven § 10 skal skje.
En dom skal fullbyrdes med en gang den er rettskraftig. Dette fremkommer av § 452, med det unntak at dersom annet er bestemt, så skal den ikke det.
I praksis er det slik at det er domskontoret hos politiet som sender den rettskraftige dommen over til kriminalomsorgen som da innkaller til f.eks fengselssoning. Dessverre kan en oppleve at dommer som er rettskraftige blir liggende lenge på domskontoret hos politiet før de oversendes kriminalomsorgen. For den det gjelder kan dette føles som en soningskø, mens det i realiteten er sendrektighet hos politiet.
Straffeprosessloven § 452.
En dom skal fullbyrdes straks den er rettskraftig, når ikke annet er særskilt bestemt. Det samme gjelder en kjennelse som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten.
Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en begjæring om gjenåpning tatt til følge, kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.
Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring med straffesaker. Har du behov for hjelp i din sak kan du kontakte oss på 751 75 800
Hva er gravferdstønad og hvem kan få gravferdstønad?
Lov om folketrygd (folketrygdloven) har i kapittel 7 bestemmelser om stønad ved gravferd.
Folketrygdloven § 7-2. Gravferdsstønad
Når et medlem i trygden dør, ytes det behovsprøvd gravferdsstønad med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget (full gravferdsstønad). Stønaden kan ikke settes høyere enn de faktiske utgiftene til begravelsen.
Gravferdsstønad etter første ledd gis uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år. For øvrig settes stønaden ned etter følgende regler:
a)
Når den avdøde ikke var gift, reduseres stønaden med formue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet.
b)
Når den avdøde var gift, reduseres stønaden med summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet, etter at et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra.
Formue som nevnt i andre ledd bokstav a og b skal være den formue som framgår av siste fastsetting av formues- og inntektsskatt.
Når et medlem nedkommer med et eller flere dødfødte barn, ytes det stønad til dekning av nødvendige utgifter til gravlegging. Stønaden kan likevel ikke overstige full gravferdsstønad.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for et medlems ektefelle og barn som blir forsørget av medlemmet og oppholder seg i Norge.
Departementet gir forskrifter om ytterligere vilkår for gravferdsstønaden.
Det følger av Forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) kapittel 2 hva som er den maksimale erstatningsplikten for utenrettslige inndrivingskostnader.
§ 2-2. Maksimalsatser for enkle saker
Maksimale beløpssatser for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader er for det enkelte krav:
for krav t.o.m. kr
2 500
0,5
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
10 000
1
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
50 000
2
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
250 000
4
ganger inkassosatsen
for krav over kr
250 000
8
ganger inkassosatsen
Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.
Med krav menes hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn. Det skal likevel aldri tas hensyn til renter som er påløpt etter at fordringshaveren har engasjert en inkassator til å drive inn kravet.
Ved beregningen av maksimalsatsene anvendes inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes.
§ 2-3. Maksimalsatser for tyngre saker
Dersom skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring, jf. annet ledd, med mer enn 28 dager, er de maksimale beløpssatsene for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader for det enkelte krav:
for krav t.o.m. kr
2 500
1
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
10 000
2
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
50 000
4
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
250 000
8
ganger inkassosatsen
for krav over kr
250 000
16
ganger inkassosatsen
Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.
Maksimalsatsene etter første ledd kommer bare til anvendelse dersom betalingsoppfordringen tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.
§ 2-2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Les i forskriften for å få med deg unntak og presiseringer
Bestemmelsen om grovt tyveri er nedfelt i straffeloven § 322 og supplerer § 321 som omhandler grunnvilkårene for når man anser handlingen å være et tyveri. Som man kan se i bestemmelsen er det ikke bare verdien på det som blir stjålet som har betydning, men også om gjerningspersonen har gjort innbrudd har opptrådt profesjonelt eller om handlingen er særlig farlig eller samfunnsskadelig.
Straffeloven § 322.Grovt tyveri
Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om
a)
det gjaldt en betydelig verdi,
b)
gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus,
c)
det har et profesjonelt preg, eller
d)
det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.
Hvilke opplysninger som kommer på politiattesten er avhengig av hvilken type politiattest du trenger. Politiregisterloven skiller mellom ordinær- , uttømmende, utvidet- og begrenset politiattest.
Politiregisterloven § 40 om ordinær politiattest: 1. Med mindre annet er særskilt angitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov, skal det utstedes ordinær politiattest.
2. Med mindre annet fremgår av nr. 5, 6 eller 7, skal det i ordinær politiattest oppgis a) dom på betinget og ubetinget fengsel, b) dom på forvaring, eventuelt sikring, c) dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, d) dom på ungdomsstraff, e) dom på rettighetstap, f) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 6 måneder, og g) dom på overføring til tvungent psykisk helsevern5 eller tvungen omsorg, eventuelt sikring.
3. Med unntak av tilfellene omhandlet i nr. 4, skal det i ordinær politiattest ikke oppgis a) betinget dom hvor fastsetting av straff utstår, b) påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven6 §§ 69 og 70, c) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel inntil 6 måneder, d) forenklet forelegg, e) overføring til behandling i konfliktråd,8 jf. straffeprosessloven § 71a, eller f) overføring til barneverntjenesten.9
4. Er det i samme reaksjonsileggelse ilagt reaksjoner som er omhandlet både i nr. 2 og 3, kan den samlede reaksjonen angis i attesten.
5. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis reaksjoner som er ilagt ved dom avsagt eller forelegg vedtatt mer enn 3 år før utstedelsen, med mindre annet følger av nr. 6, 7 eller 8. Varig rettighetstap oppgis alltid.
6. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis a) dom på betinget fengsel eller bot, dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 2 år før utstedelsen av attesten, eller b) dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff, dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 5 år før utstedelsen av attesten.
7. På ordinær politiattest skal oppgis dom på a) ubetinget fengsel over 6 måneder, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, b) forvaring, eventuelt sikring, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, c) samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, der den subsidiære fengselsstraff er over 6 måneder og samfunnsstraffen er gjennomført mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, d) rettighetstap, som er opphørt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, og e) overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg,6 eventuelt sikring, dersom reaksjonen opphørte mindre enn 10 år før politiattesten utstedes. Tilsvarende skal opphør av slik reaksjon anmerkes på attesten.
8. Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, sikring, forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, tas alle dommene med i politiattesten, selv om bare en av dem skal oppgis etter tidsfristen i nr. 7. 9. Kongen gir i forskrift nærmere regler om anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest
Politiregisterloven § 41 om uttømmende og utvidet politiattest:
§ 41.Uttømmende og utvidet politiattest 1. På uttømmende politiattest skal det anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd. Tidsbegrensningene i § 40 gjelder ikke. På uttømmende politiattest skal det likevel ikke anmerkes a) overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven1 § 71a første og annet ledd, dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd 2 år etter at det er inngått godkjent avtale, ungdomsplan eller plan i konfliktrådet, b) forenklet forelegg, og c) reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd, og som heller ikke har begått nye lovbrudd. Kongen gir i forskrift nærmere regler om blant annet hvor lenge lovbrudd begått i ung alder skal anmerkes på uttømmende politiattest og hva som skal anses som alvorlig og gjentatte lovbrudd.
2. På politiattest som nevnt i nr. 1 og § 40 kan verserende saker bare anmerkes dersom det følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov (utvidet politiattest). Anmerkes verserende saker, skal politiattesten gi en kort forklaring på hva den verserende saken gjelder, hva slags straffebud saken gjelder og hvor langt saken har kommet i den påtalemessige behandlingen
En begrenset politiattest tar kun med bestemte typer
lovbrudd. Det er formålet og lovhjemmelen som avgjør hvilke typer lovbrudd
attesten skal vise.
En begrenset politiattest kan være både uttømmende og utvidet, eller den kan være ordinær, eller en kombinasjon av disse. En barneomsorgsattest, jf. politiregisterloven § 39, er en begrenset politiattest.
Når et straffbart forhold er anmeldt til politiet vil det som regel til fornærmede eller fornærmedes advokat komme et brev med tittelen «Bekreftelse på anmeldt forhold.»
I brevet vil det fremgå sakens referansenummer. Altså saksnummeret hos politiet. Dette er greit å ha når man skal be om dokumentene i saken. Videre vil det komme frem hva slags straffbart forhold det er kodet som. Altså en henvisning til straffeloven med kort beskrivelse. Videre vil det fremkomme hvilken politistasjon som etterforsker saken, hvem som er ansvarlig etterforsker, hvem som er påtaleansvarlig jurist, gjerningssted og gjerningsdato. Det vil også fremkomme at det kan fremlegges erstatningskrav og hvordan dette skal håndteres.
I fjor ble domstolenes aktørportal obligatorisk å bruke i sivile saker. Åtte måneder senere har aktørportalen 10 000 brukere.
Neste trinn er utvidelse med mer funksjonalitet også i straffesaker, slik at advokatene får tilgang til mer saksinformasjon som møter og frister, samt mulighet til å sende inn dokumenter. Dette vil forenkle saksgangen i straffesaker.
