Ekteskapsloven

Rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeie

av

Ekteskapsloven gir ektefellene adgang til å avtale at hele eller deler av formuen skal holdes utenfor deling ved samlivsbrudd. Slike avtaler må gjøres i ektepaktsform for å være gyldige.

Ekteskapsloven åpner imidlertid for at til tross for ektepakt om særeie kan en ektefelle få rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeiemidler:

§ 74.​Rett til bolig og innbo.

Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende

Etter bestemmelsen kan en ektefelle enten tilkjennes den andres særeie eller gis bruksrett til boligen. Vilkåret er for begge tilfeller at det foreligger «sterke grunner». Ordlyden taler for at det er høy terskel og må ses i sammenheng med at partene som utgangspunkt har avtalt at midlene skal holdes utenfor delingen.

I vurderingen av hvorvidt ektefellen bør tilkjennes boligen veier hensynet til barna tungt. Dersom den annen ektefelle har fått omsorgen for barna kan det være riktig å la dem fortsatt bli boende i sitt opprinnelige hjem. Dette hensynet kan imidlertid i stor utrekning ivaretas ved at ektefellen gis bruksrett til boligen.

Gaver mellom ektefeller

av

Du har lyst å gi din ektefelle en gave utover det vanlige. Altså ikke blomster, julegave eller annet i samme prisklasse, men f.eks halvparten av huset, halvparten av en hytte, en verdifull bil eller annet. Hvordan skal du da gå frem?

Det følger av ekteskapsloven § 50 at gaven da må skje ved ektepakt for å være gyldig.

 

Lov om ekteskap [ekteskapsloven] § 50. Gaver.

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.

Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.

Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Hos oss får du hjelp til å inngå ektepakt og til å få den registrert i Ektepaktregistret. Kontakt oss for avtale på 751 75 800

 

Felleseie, særeie, sameie og eneeie

av

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.

Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil  som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.

Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.

Fra særeie til felleseie

av

 

Har du og din ektefelle inngått ektepakt med fullt særeie, men ønsker nå felleseie?

Det er ikke uvanlig at man i løpet av ekteskapet ønsker å oppheve en tidligere inngått ektepakt. Det ikke mange vet er at for at endringen skal være juridisk bindende må den endres ved ny ektepakt. Dette følger av ekteskapsloven § 46 første ledd:

§ 46.Omgjøring og lemping av avtaler.

Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.​

Dette innebærer at samtlige vilkår for opprettelse av ektepakt må være oppfylt.

Det er et eget punkt i ektepakt blanketten fra Brønnøysundregisteret for gjenoppretting av felleseie for særeie:

Ta kontakt via vårt kontaktskjema for bistand i forbindelse med opprettelse eller endring av ektepakt.

Hva er en ektepakt?

av

En ektepakt er en type avtale mellom ektefeller. Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav til hvordan avtaler skal inngås. Avtaler kan inngås muntlig, skriftlig eller gjennom konkludent adferd.  Enkelte avtaler mellom ektefeller må imidlertid gjøres på en bestemt måte, som ektepakt.

Dette gjelder for det første gaver som er større en vanlig gaver. Hvis den ene ektefellen skal gi den andre ektefellen et hus eller en hytte eller noe annet som ektefeller ikke gir hverandre til vanlig, så må dette gjøres ved ektepakt. Disse reglene mer ment å hindre ektefeller fra å lure midler unna kreditorer.

For det andre må en avtale om særeie gjøres ved ektepakt. Særeie kan oppstå på ulike måter, som for eksempel ved at det er bestemt av arvelater, men hvis det skal avtales særeie mellom ektefellene så må denne avtalen gjøres ved ektepakt. Særeie innebærer at eiendeler skal være unntatt fra likedeling når ekteskapet oppløses.

 

Verdistigning av bolig i ekteskap

av

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 % av eiendommens verdi var belånt ved inngåelsen av ekteskapet har den som eide boligen altså rett til å skjevdele 25 % av boligens verdi.

Hvis boligen er skaffet mens ektefellene var gift, så skal verdien av boligen i utgangspunkt likedeles. Hvis lånet på boligen er nedbetalt med skjevdelingsmidler som for eksempel arv, så vil den som har nedbetalt lånet ikke kunne kreve skjevdelt verdistigningen av boligen. Han kan imidlertid kreve en inflasjonsjustering av beløpet.

 

Separasjon og skilsmisse

av

For å kunne kreve skilsmisse må ektefellene ha vært separert i ett år, eller det må ha gått to år siden samlivet opphørte. I tillegg kan personer som er utsatt for overgrep og tvangsekteskap kreve skilsmisse. Hvis man ønsker å skille seg raskest mulig bør man begjære separasjon til fylkesmannen. Separasjon kan begjæres uavhengig av om partene er enige.

Skjæringstidspunktet, det vil si det tidspunktet det skal tas utgangspunkt i når formuen mellom ektefellene skal deles, er det sentrale for det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene. Tidspunktet for skilsmisse er derfor uten betydning for den økonomiske fordelingen mellom ektefellene. Skilsmisse er imidlertid en forutsetning for å kunne inngå nytt ekteskap.

 

Hva er skjæringstidspunktet i ekteksapsloven?

av

Det er bare de midler ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som inngår i skiftet. Midler som ektefellene har skaffet etter dette tidspunkt inngår ikke i delingsgrunnlaget. Hvis eiendeler eller verdier går tapt etter skjæringstidspunktet, skal de likevel deles. Det kan ikke kreves fradrag for gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet jf. ekteskapsloven § 60 siste ledd. Skjæringstidspunktet er satt til tidspunktet for samlivsbruddet eller hvis samlivet/ekteskapet opphører på annen måte. Dette følger av ekteskapsloven § 60.

 

Når kan en ektefelle kreve at verdiene i et ekteskap blir fordelt?

av

Kapittel 12 i ekteskapsloven regulerer deling av formuen ved separasjon og skilsmisse.

Det følger av ekteskapsloven § 57 at en ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller:

  1. Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse.
  2. Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje.
  3. Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.
  4. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig.
  5. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd.

Er en ektefelle død etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført. I slike tilfeller kan også en ektefelles kreditor kreve delingen gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning.

Det vanligste er at en ektefelle krever deling av felleseiet når det er gitt bevilling eller det er avsagt dom for separasjon eller skilsmisse jf. bokstav a i bestemmelsen. At det kreves bevilling eller dom medfører at det ikke er rett til deling ved det faktiske samlivsbruddet. Partene kan selvsagt være enig om deling på dette tidspunktet, men dersom en part motsetter seg deling må det avventes.

Ektefellene kan imidlertid via ektepakt avtale at deling skal skje. Det følger av ekteskapsloven § 45 :

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at felleseie skal deles.

Rettsvirkningen av ektepakten vil være at en ektefelle ensidig kan forlange deling, jf. § 57 første ledd bokstav b.

Etter bokstav c kan en ektefelle kreve deling av felleseiet dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlige fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Kravet om vanskjøtsel forutsetter et klanderverdig forhold fra ektefellens side, som for eksempel overdrevent forbruk av alkohol, bruk av narkotika eller forbruk av spill. Vanskjøtsel i seg selv er imidlertid ikke tilstrekkelig. Vanskjøtsel må føre til alvorlig fare for at familien vil miste sitt felles hjem.

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker råd og veiledning i forbindelse med skifteoppgjøret.

 

Ektepakt som tar hensyn til at død og skilsmisse er ulike situasjoner.

av

Folk som inngår ekteskap og som allerede har barn fra før av, ønsker ofte at den andre ektefellen skal få så mye som mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Samtidig ønsker de at hver av ektefellene skal få beholde sitt hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse. Ofte vil en god løsning da være å opprette en ektepakt der man avtaler særeie i live, felleseie ved død, men at bare førstavdødes felleseie blir særeie ved død. Det er så mulig å avtale at felleseie ikke skal skjevdeles ved død. Det er videre mulig å opprette gjensidig testament for å sikre at mest mulig tilkommer den andre ved et dødsfall. På grunn av reglene om pliktdelsarv er det ikke mulig for ektefeller med barn å avtale at den andre ektefellen skal overta alt ved død, med mindre barna fraskriver seg retten til arven. Med løsningen som er skissert overfor sikrer man likevel at den gjenlevende ektefellen sitter igjen med 5/6 av ektefellenes eiendeler hvis man forutsetter at begge ektefellene eier like mye.

Dette kan vises med et eksempel. La oss si at Peder og Kari begge har særkullsbarn og eier hver 1 200 000. Hvis Peder dør blir hans særeie omgjort til felleseie. Kari beholder fortsatt sitt særeie som særeie. Peders 1 200 000 skal likedeles mellom dødsboet og Kari. Kari får dermed 600 000 fra Peders rådighetsdel. Fra dødsboet har Kari krav på 1/3 av 600 000 på grunn av testamentet. Det vil si 200 000.

Kari får derfor beholde 1 200 000 som er hennes særeie, 600 000 fra likedelingen av felleseie og 200 000 i testamentsarv. Hun får altså 2 000 000 mens Peders barn får 400 000. Hvis Kari hadde dødd først ville Peder sittet igjen med 2 000 000. Hvis ekteskapet hadde blitt oppløst ved skilsmisse ville begge beholdt 1 200 000 som var deres særeie.

Testament og ektepakt kan skrives på samme dokument, men husk at formkravene for vitnene ikke er de samme for ektepakt og testament.

Ring oss