Ekteskapsloven

Må en ektepakt tinglyses?

av

En ektepakt må ikke tinglyses for at den skal være gyldig mellom ektefellene, men dersom den skal stå seg mot krav fra andre så må den tinglyses.

Skal ektepakten få rettsvern mot f.eks. den enes kreditorer så er det viktig at man har husket på å tinglyse ektepakten.

Ektepakten sendes til: Ektepaktregisteret, 8910 Brønnøysund

Hva koster det å tinglyse en ektepakt?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 1516,-

Hva koster det å bestille en kopi av ektepakt i Ektepaktregisteret?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 181,-

 

Ekteskapsloven § 55. Tinglysing.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Formkrav for ektepakt

av

Det er mange grunner til å velge å inngå en ektepakt, men hva er formkravene?

  1. Ektepakten må være skriftlig.
  2. Ektepakten må inngås i nærværet av to vitner som begge ektefellene godtar og som er tilstede samtidig og underskriver ektepakten eller vedkjenner seg sin tidligere underskrift.
  3. Både vitnene og ektefellene skal være tilstede samtidig ved undertegning.
  4. Vitnene må være myndige. Man kan ikke benytte seg av barn under 18 år. Vitnene må også være ved full sans og samling.

 

Ekteskapsloven § 54. Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

Har du behov for hjelp til å lage en ektepakt? kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Gaver mellom ektefeller

av

Hvorfor er det nødvendig å ha en bestemmelse i loven om gaver mellom ektefeller? Det er ingen andre bestemmelser om gaver mellom venner eller samboere, så hvorfor en bestemmelse om gaver mellom ektefeller?

  • Gaver mellom ektefeller vil ofte være et sentralt tema i skifteoppgjør hvor den ene hevder det er hans eiendel, mens hun hevder at hun har fått eiendelen i gave.
  • Lovbestemmelsen gjelder ikke for «vanlige gaver» – slik som bursdagsgaver og julegaver innenfor en verdi som er vanlig eller som nok går igjen. Er det vanlig med en julegave hvert år til en verdi på kr. 10.000 så er det nok en «vanlig» gave.
  • Overfører han derimot halve huset som han eide før ekteskapet til henne og hun mener det er en gave, mens han mener at det skulle kompenseres eller at det av andre grunner er slik at det ikke var ment som gave, sier § 50 i ekteskapsloven at gaven ikke er gyldig hvis den ikke har skjedd i ektepakts form.

 

Ekteskapsloven § 50. Gaver.

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.

Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.

Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Trenger du hjelp til å utforme en ektepakt? Kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Trenger vi ektepakt?

av

En ektepakt er en avtale om en annen fordeling ved ekteskapets opphør enn det som følger av ekteskapsloven. Videre må gaver mellom ektefeller gis i form av ektepakt for å være gyldige. Dere trenger derfor ikke ektepakt hvis lovens normalordning passer bra for dere. Utgangspunktet ved lovens normalordning er at hver beholder det de har med seg inn i ekteskapet og det de har arvet, mens resten deles likt.

Trenger du å sette opp en ektepakt eller har du spørsmål om du trenger en ektepakt? Kontakt oss på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Formkravene for ektepakt er regulert i ekteskapsloven § 54

§ 54.​ Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge,​ må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige​ og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.​

Skjevdeling av aksjer

av

Ekteskapsloven § 59 gir rett til å kreve skjevdeling av verden av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.

Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles. Det er den verdien vedkommende reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet. Eventuell gjeld skal altså trekkes fra.

Avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten kan også kreves holdt utenfor delingen. Det må trekkes en grense mellom avkastning av kapital og verdier som skyldes arbeidsinnsats fra ektefellens side. Denne grensen kan by på bevismessige problemer. Hvordan skal man feks skille verdiøkning som skyldes arbeid fra den ene parten og verdiøkning grunnet andre årsaker?

Man kan også få bevismessige problemer i de tilfeller hvor det har skjedd en ombytting av verdier, altså at verdier som stammer fra avkastning har blitt brukt til å kjøpe andre formuesobjekter. For å få skjevdelt ombyttede verdier må det være en klar forbindelse ved at den opprinnelige skjevdelingsposten er skutt inn eller ombyttet i eiendeler som finnes på skjæringstidspunktet.

For begge disse problemstillinger kreves det sannsynlighetsovervekt, og det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden . Rettspraksis uttaler at  en konkrete pengestrømmen ikke nødvendigvis må følges i detalj gjennom alle ombyttinger. Prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelder også her. Det bør altså ikke stilles strengere krav til bevis enn det som teoretisk sett kan oppfylles.

Denne problemstillingen kan lede til at det må foretas en forholdsmessig fordeling mellom ektefellene. Dette betyr at skjevdelingskravet kan bli mindre enn hva det opprinnelig var, og det kan være lurt å være oppmerksom på denne problemstillingen dersom du har skjevdelingsmidler med deg inn i ekteskapet. Ved en eventuell skilsmisse er det du som har bevisbyrden for at midlene fantes før ekteskapets inngåelse, og at de finnes i behold ved ekteskapets opphør.

 

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800

Halvparten hver ved skilsmisse?

av

Nei, det er ikke slik at man nødvendigvis får halvparten hver ved skilsmisse. Du har i utgangspunktet krav på halvparten av de verdier som er skapt i ekteskapet, men du har krav på alt det du hadde med deg inn eller har arvet, og det samme har din ektefelle.

Hvis man ønsker en annen fordeling enn dette så må man inngå ektepakt.

Trenger du råd knyttet til ektepakt eller et skilsmisseoppgjør? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Hva skjer med gjeld ved skilsmisse?

av

Inngåelse av ekteskap og skilsmisse endrer ikke gjeldsforpliktelsene man har.

Det er imidlertid kompliserte regler for hvordan det gjøres fradrag for gjeld ved skilsmisseoppgjør, men utgangspunktet er ganske enkelt: Gjelden følger tingene lånet er brukt til å kjøpe.

Hvis man ikke har særeie og heller ikke skjevdeler noe (det vil si at alt likedeles) skal det gjøres fradrag for all gjeld i felleseiemidler.

Dette innebærer at hvis du har en bolig som er felleseie, og denne er verd 2 millioner og har et lån på 1 million, så har ektefellen krav på 500 000 som følge av at du får beholde boligen, i og med at det er nettoverdien på 1 million som skal likedeles.

Hvis du har særeiemidler gjøres det fradrag for gjelden i særeiet hvis gjelden knytter seg til særeiemidlene.

For forbrukslån og studielån gjøres det forholdsmessig fradrag.

Har du spørsmål om hva dette innebærer for ditt skilsmisseoppgjør? Ta kontakt for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Gjeldsfradrag er regulert i ekteskapsloven § 58

 

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer​ skal som utgangspunkt deles likt​ etter at det er gjort fradrag for gjeld​ etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld,​ kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie,​ eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.​
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

Har jeg krav på innsyn i ektefellen min sin bankkonto?

av

Inngåelse av ekteskap medfører et økonomisk fellesskap mellom partene. Partene har derfor plikt til gi hverandre opplysninger om økonomiske forhold. Denne plikter følger av ekteskapsloven § 39 som fastsetter en gjensidig opplysningsplikt mellom ektefellene.

§ 39.​Opplysningsplikt om økonomiske forhold.

Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling.

For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet​ eller forsikringsvirksomhet,​ og av andre som har midler til forvaltning

Første ledd fastsetter formålet med bestemmelse : Opplysningene må være nødvendige for å vurdere ektefellenes økonomiske stilling. I dette ligger det at innsyn av ren nysgjerrighet ikke gir grunnlag for innsyn. Bestemmelsen er dermed mest aktuelt i et skifteoppgjør eller for beregning av underholdningsbidrag.

Banklagenemnda har imidlertid tolket bestemmelsen slik at opplysningsplikten inntrer ved en henvendelse fra ektefellen og at det ikke ligger til banken å vurdere hvilke grunner ektefellen har for å be om informasjonen. Nemnda har også uttalt at selve kontoutskrifter ikke kan kreves fremlagt, men kun hva ektefellen har innestående på konto.

Skal det utføres et skifteoppgjør og ektefellen din nekter å opplyse om sine økonomiske forhold kan du ta direkte kontakt med banken for kopi av innestående på konto og utestående krav. Du kan også ta kontakt med ligningsmyndighetene for kopi av selvangivelsen.

 

Hva har du krav på ved skilsmisse?

av

I korte trekk har du krav på å ta med deg ut av ekteskapet det du hadde med deg inn. Det er et krav om at midlene må kunne «klart føres tilbake» til midler du hadde før dere giftet dere.

Verdien av det som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens tingene beholdes av eieren. Hvis du for eksempel har kjøpt en bil mens du var gift, har du krav på å beholde bilen, men du må betale halvparten av verdien av bilen til din tidligere ektefelle.

Det er en flere unntak og nyanser enn det som nevnes her. For gratis råd om hva du har krav på i din sak skriv til petter@advokatwulff.no eller skriv på vårt kontaktskjema.

 

 

 

De mest sentrale lovbestemmelsene om verdideling ved skilsmisse er ekteskapsloven § 58 og § 59:

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer​ skal som utgangspunkt deles likt​ etter at det er gjort fradrag for gjeld​ etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld,​ kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie,​ eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.​
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

 

§ 59.​ Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​ og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

Fremgangsmåten ved Inngåelse av ekteskap

av

Inngåelse av ekteskap (vigsel) er regulert i ekteskapslovens kapittel 3 og den konkrete fremgangsmåten under vigselen er regulert i ekteskapsloven § 11.

 

Ekteskapsloven § 11. Fremgangsmåten ved vigsel.

Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

 

Ring oss