Strafferett

Samtykke til vold og andre krenkelser

av

14

Dersom den som har opplevd en kroppskrenkelse, grov kroppskrenkelse, kroppsskade eller grov korppsskade (strl § 274, første ledd) har samtykket til at dette er gjort mot seg så er vedkommende ikke fornærmet etter straffeloven og de aktuelle straffebud kommer ikke til anvendelse.

Dersom drap eller kroppsskade som nevnt i § 274, andre ledd er påført så kommer straffebudene til anvendelse, men straffen kan bli mildere.

 

Straffeloven § 276.​ Samtykke fra den fornærmede

Straff etter §§ 271, 272, 273 og 274 første ledd kommer ikke til anvendelse når den handlingen er rettet mot, har samtykket.

Dersom noen med eget samtykke er drept eller påført betydelig skade på kropp eller helse,​ kan straffen for gjerningspersonen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd.

Når er et skadeverk grovt i straffelovens forstand?

av

 

Om et skadeverk er grovt eller simpelt/ordinært kan bero på flere omstendigheter og har stor betydning for hvilken straff en kan forvente. Det kan være det objektivt lette å bevise slik som omfanget av skaden, men det kan også være det subjektivt vanskelige å bevise slik som om motivasjonen for skadeverket er fornærmedes hudfarge, seksuelle legning, religion osv. Skadeverk og grovt skadeverk er regulert i straffeloven §§ 351 og 352.

 

Straffeloven § 351.​ Skadeverk

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen.

For skadeverk straffes også den som uberettiget endrer, gjør tilføyelser til, ødelegger, sletter eller skjuler andres data.

Straffeloven § 352.​ Grovt skadeverk

Grovt skadeverk straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om skadeverket er grovt skal det særlig legges vekt på

a) skadeverkets art og objekt, for eksempel om det er rettet mot gjenstander til alminnelig nytte​ eller pryd, eller som har historisk, nasjonal eller religiøs verdi,​
b) om skaden er av et stort omfang,
c) om det var motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne,​ og
d) om det er begått ved flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.

Skadeverk som innebærer ødeleggelse av gjenstand som har en betydelig historisk, nasjonal eller religiøs verdi, eller som innebærer en svært omfattende ødeleggelse av eiendom, regnes som særlig grovt skadeverk. Det samme gjelder skadeverk som har til følge​ slik ødeleggelse, tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse,​ eller nærliggende fare for slike følger. Særlig grovt skadeverk straffes med fengsel inntil 15 år.

Skadeverk som nevnt i første ledd og som er forøvd ved grov uaktsomhet,​ straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Grovt uaktsomt skadeverk som nevnt i annet ledd straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

av

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav på 400 for hvert påbegynte døgn etter dette. Du vil videre ha krav på erstatning for tap du har lidt, eller fremtidig tap som følge av etterforskningen etter straffeprosessloven § 444.

I saker om erstatning etter straffeforfølgelse har du krav på fri rettshjelp uten behovsprøving og uten egenandel. Dette innebærer at det er nok for deg å be advokaten din eller oss om å skrive søknaden for deg, og så får du hjelp til dette uten å måtte betale noe.

 

Overføring til et annet fengsel

av

En innsatt kan overføres til et annet fengsel uten selv å ha søkt når:

a) det er sannsynlig at innsatte har begått eller vil begå en straffbar handling,
b) det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen,
c) dette er nødvendig for å hindre at innsatte, til tross for at adferdssamtale er gjennomført, fortsetter å påvirke miljøet i fengslet på en særlig negativ måte,
d) overføring er nødvendig for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengslet,
e) bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold eller plassmangel gjør det nødvendig,
f) når særlige forhold foreligger som gjør overføring nødvendig av hensyn til en tilsatt eller vedkommendes tjenesteutøvelse eller omstendighetene for øvrig gjør det påkrevet, eller
g) det er nødvendig for å unngå en uheldig sammensetning av innsatte.

Dette fremgår av straffegjennomføringsloven § 14, første ledd.

Utlån av straffesaksdokumenter

av

Dokumentinnsyn i straffesaksdokumenter er regulert i Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) kapittel 16 og i straffeprosessloven § 242.

Etter § 16-2 i påtaleinstruksen har forsvareren rett til kopi av saksdokumentene til sin klient.

Det følger av § 16-3 at dokumentene leses opp for mistenkte eller han kan lese dem selv i politiets eller forsvarerens nærvær.

Etter § 16-4 regulerer fornærmede eller etterlattes rett til kopi av sakens dokumenter, samt bistandsadvokatens rett til kopi av sin klients forklaring. I forarbeidene heter det

Fornærmede har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter reglene i den nye strpl. § 242 første ledd. Det er ikke her noe vilkår at fornærmede har sluttet seg til forfølgningen, jf. den nye strpl. § 404, jf. § 415 tredje ledd, eller at han har fremmet borgerlige krav i saken, jf. den nye strpl. § 3. Men utvalget antar at fornærmedes rett til kopi av saksdokumentene bør begrenses til de dokumenter som er nødvendige for å vareta hans interesser i saken, jf. første ledd. Retten til kopi vil f.eks. ikke gjelde dokumenter som bare inneholder personopplysninger om siktede eller dokumenter som nevnt i utkastets § 14-3 annet punktum, jf. nedenfor om denne paragrafens tredje punktum.

Dette praktiseres ikke strengt. I mange sammenhenger får bistandsadvokaten samme dokumentene som forsvarer.

 

§ 16-2.Forsvarerens rett til kopi av saksdokumentene

Etter anmodning skal politiet så langt råd er gi forsvareren kopi av dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med i saken. Dersom politiet finner det hensiktsmessig, kan i stedet de originale saksdokumentene lånes ut til forsvareren. Det skal i så fall settes en tidsfrist for utlånet. Er det sterke hensyn som taler mot å oversende saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren på annen forsvarlig og hensiktsmessig måte.

Retten til kopi i første ledd gjelder ikke dokumenter som omhandlet i kapittel 8A.

§ 16-3.Gjennomføringen av mistenktes rett til å gjøre seg kjent med saksdokumentene

Dokumenter som mistenkte har rett til å gjøre seg kjent med i saken, leses opp for ham eller han gis anledning til selv å lese dem i politiets eller forsvarerens nærvær.

Når det anses ubetenkelig, kan politiet tillate at mistenkte gis kopi av dokumentene.

Utlån av politidokumenter

av

Mange straffesaksklienter ønsker å ta med seg kopier av straffesaksdokumenter i saken mot dem som forsvarer besitter. Som utgangspunkt er dette ikke lov og dersom det skal tillattes må advokaten be politiet om lov for de enkelte dokumenter det er snakk om. De fleste gangene jeg er kjent med er det gitt avslag.

Det er derfor ofte praktisk å ha en forsvarer/advokat som har kontorsted i samme by som du selv bor i eller er en del i. Det gir deg en bedre mulighet til å komme innom og lese dine dokumenter i fred og ro over en kopp kaffe. Dersom du har en forsvarer på en annen kant av landet blir dette vanskeligere, selv om du kan lese dokumentene hos politiet i de fleste tilfeller.

I sivile saker stiller dette seg annerledes da klienten kan få kopi av alle dokumentene i saken.

Endring/tilpasning i besøksforbud

av

Det er ofte at besøksforbud er mot en ekspartner som en har felles barn med. I mange av disse sakene hvor disse har felles mindreårige barn sammen vil utøvelsen av en samværsavtale vanskeliggjøres av et besøksforbud. Besøksforbudet er dersom annet ikke sies også et kontaktforbud som stenger all kommunikasjon mellom partene, også gjennom tredjemenn.

Har man en avtale om samvær fra fredag til søndag så er overleveringen søndag vanskelig, det er vanskelig å formidle beskjeder om sykdom, klær eller annet som er viktig. Ofte vil politiet eller tingretten (dersom politiet ikke endrer besøksforbudet) endre besøksforbudet slik at man kan kommunisere på en spesifikk måte om barnet. Det kan f.eks være greit å gi beskjeder til en spesifikk tredjemann eller man kan si at SMSer om barnet ikke skal være omfattet. Det kan derfor i slik situasjoner være verdt å bringe besøksforbudet inn for retten selv om man egentlig aksepterer ikke å ha kontakt med den andre.

 

Gjennomføring av straff i andre land med dom avsagt i Norge

av

Hjemmelen for at Norge kan sende domfelte til soning i andre land enn Norge er Straffegjennomføringsloven § 1a

  • Selv om en innsatt soner i et annet land har den innsatte samme rettigheter og plikter som en innsatt i Norske fengsel. Dette med de presiseringer som fremkommer av § 1a, 3. ledd.
  • Tilbudet til den ansatte skal altså ikke være dårligere enn dersom den innsatte var i et norsk fengsel.

 

Straffegjennomføringsloven § 1 a. Straffegjennomføring i annen stat

Etter beslutning av kriminalomsorgen kan domfelte som er dømt til ubetinget fengselsstraff, gjennomføre straffen i en annen stat som Norge har inngått avtale med.

Domfelte som gjennomfører straff i en annen stat etter første ledd, er å anse som innsatt i fengsel i Norge og skal, med de presiseringer som følger av tredje ledd, ha de rettigheter og plikter som følger av dette.

Kriminalomsorgen skal sørge for at domfelte som gjennomfører straff i en annen stat etter første ledd, får tilbud om helsehjelp som er likeverdig med det tilbudet domfelte ville hatt krav på ved straffegjennomføring i Norge. Statens helsetilsyn fører tilsyn med kriminalomsorgens forpliktelser etter bestemmelsen her. Helsetilsynsloven gjelder tilsvarende. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7 om klage gjelder for kriminalomsorgens forpliktelser etter bestemmelsen her. Kriminalomsorgen skal på anmodning gi Statens helsetilsyn og Fylkesmannen opplysninger som disse finner nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver etter bestemmelsen her. Opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Kongen kan gi utfyllende forskrift og fastsette de unntak fra §§ 4, 7, 8 første ledd og 27 som er nødvendige for at straff skal kunne gjennomføres i en annen stat etter første ledd.

Straffeutmåling – varetektsfradrag

av

Dersom den domfelte har sittet i varetekstfengsel før dommen avises, har han krav på å få dette fratrukket i straffen. Dette følger av straffeloven § 83. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Dette betyr at selv om man løslates samme dag som pågripelsen skjer, så skal det gis 1 dag fradrag. Dersom man sitter pågrepet mer enn 4 timer, skal man ha 2 dager fradrag.

Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon​ utover 4 timer skal det gis ytterligere fradrag som svarer til 1 dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon.

Dette betyr at man i enkelte saker opplever at straffen kan anses utholdt i sin helhet ved domsavsigelsen, selv om frihetsberøvelsen har vart noe kortere enn den fastsatte straffen. I sjeldne tilfeller kan det skje at en person på grunn av varetektsfradraget har sonet lenger enn straffen som idømmes. I slike tilfeller snakker vi da om oversoning, noe som kan gjøre at den domfelte får krav på erstatning.

Ring oss