arv

Verdistigning av bolig i ekteskap

av

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 % av eiendommens verdi var belånt ved inngåelsen av ekteskapet har den som eide boligen altså rett til å skjevdele 25 % av boligens verdi.

Hvis boligen er skaffet mens ektefellene var gift, så skal verdien av boligen i utgangspunkt likedeles. Hvis lånet på boligen er nedbetalt med skjevdelingsmidler som for eksempel arv, så vil den som har nedbetalt lånet ikke kunne kreve skjevdelt verdistigningen av boligen. Han kan imidlertid kreve en inflasjonsjustering av beløpet.

 

Hva er skjæringstidspunktet i ekteksapsloven?

av

Det er bare de midler ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som inngår i skiftet. Midler som ektefellene har skaffet etter dette tidspunkt inngår ikke i delingsgrunnlaget. Hvis eiendeler eller verdier går tapt etter skjæringstidspunktet, skal de likevel deles. Det kan ikke kreves fradrag for gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet jf. ekteskapsloven § 60 siste ledd. Skjæringstidspunktet er satt til tidspunktet for samlivsbruddet eller hvis samlivet/ekteskapet opphører på annen måte. Dette følger av ekteskapsloven § 60.

 

Ektepakt som tar hensyn til at død og skilsmisse er ulike situasjoner.

av

Folk som inngår ekteskap og som allerede har barn fra før av, ønsker ofte at den andre ektefellen skal få så mye som mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Samtidig ønsker de at hver av ektefellene skal få beholde sitt hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse. Ofte vil en god løsning da være å opprette en ektepakt der man avtaler særeie i live, felleseie ved død, men at bare førstavdødes felleseie blir særeie ved død. Det er så mulig å avtale at felleseie ikke skal skjevdeles ved død. Det er videre mulig å opprette gjensidig testament for å sikre at mest mulig tilkommer den andre ved et dødsfall. På grunn av reglene om pliktdelsarv er det ikke mulig for ektefeller med barn å avtale at den andre ektefellen skal overta alt ved død, med mindre barna fraskriver seg retten til arven. Med løsningen som er skissert overfor sikrer man likevel at den gjenlevende ektefellen sitter igjen med 5/6 av ektefellenes eiendeler hvis man forutsetter at begge ektefellene eier like mye.

Dette kan vises med et eksempel. La oss si at Peder og Kari begge har særkullsbarn og eier hver 1 200 000. Hvis Peder dør blir hans særeie omgjort til felleseie. Kari beholder fortsatt sitt særeie som særeie. Peders 1 200 000 skal likedeles mellom dødsboet og Kari. Kari får dermed 600 000 fra Peders rådighetsdel. Fra dødsboet har Kari krav på 1/3 av 600 000 på grunn av testamentet. Det vil si 200 000.

Kari får derfor beholde 1 200 000 som er hennes særeie, 600 000 fra likedelingen av felleseie og 200 000 i testamentsarv. Hun får altså 2 000 000 mens Peders barn får 400 000. Hvis Kari hadde dødd først ville Peder sittet igjen med 2 000 000. Hvis ekteskapet hadde blitt oppløst ved skilsmisse ville begge beholdt 1 200 000 som var deres særeie.

Testament og ektepakt kan skrives på samme dokument, men husk at formkravene for vitnene ikke er de samme for ektepakt og testament.

Oppbevaring av testament

av

Etter arveloven kapittel VIII må et testament opprettes i bestemte former for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vinter, som også må undertegne testamentet mens testator er til stede. Det er imidlertid ingen krav etter arveloven hvor testamentet oppbevares. Som testator står du dermed fritt til å velge hvor testamentet oppbevares. De vanligste løsningene er å oppbevare testamentet hjemme, i bankboks, hos en slektning eller hos en advokat. Det ikke mange er klar over er at testamentet kan oppbevares hos tingretten. Dette er også den sikreste formen for oppbevaring. Da sikrer du deg både mot at det endres, at det holdes tilbake eller at ingen er oppmerksom på dokumentet den dagen arven skal fordeles.

Alle kan levere inn et testament i tingretten i distriktet der man bor. Oppbevaring av testament koster per dags dato 839 kroner. Oversikten over innleverte testament er landsdekkene. Det medfører at når et dødsfall registreres, vil det automatisk bli undersøkt om det er registrert et testament på fødselsnummeret.

Det er viktig å presisere at retten ikke kan hjelpe deg med selve opprettelsen av testament eller vurdere dets innhold og gyldighet. Tingretten kontrollerer kun om det foreligger nødvendig påtegning av vitner, samt testators fødselsnummer. Tingrettens personale kan heller ikke være testamentsvitner. Det er dermed viktig å ta kontakt med en advokat for hjelp til opprettelse av testament.

Du finner mer informasjon om oppbevaring av testament hos tingretten her. En hensiktsmessig løsning for oppbevaring av testamentet er at original testament oppbevares hos tingretten, mens det gis en kopi av testamentet til familien.

Trenger du hjelp til opprettelse av testament, eller har du et testament du ønsker en vurdering av?  Ta kontakt via vårt kontaktskjema så hjelper vi deg gjerne!

Salg av fast eiendom som er arvet – diskontinuitet

av

Skatteetaten har avgitt en bindende forhåndsuttalelse vedrørende salg av arvet eiendom.

Saken gjaldt spørsmål om arv av to leiligheter/seksjoner var omfattet av reglene om diskontinuitet. Skattedirektoratet konkluderte med at vilkårene for diskontinuitet var oppfylt, jf. skatteloven § 9-7 femte ledd. Inngangsverdien på leilighetene/seksjonene til arvingene skulle derfor oppjusteres til markedsverdi på dødsfallstidspunktet for arvelater.

Du kan lese hele uttalelsen her: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/bfu/salg-av-fast-eiendom-som-er-arvet—diskontinuitet/

Testament skrevet i utlandet

av

Et testament som er skrevet i utlandet, kan være gyldig i Norge. Hvis testamentet følger de norske testamentseglene er det i utgangspunktet gyldig i Norge. Eksempler på norske testamentsegler er kravet til skriftlighet og kravet til vitnebekreftelser.

Er testamentet ikke gyldig etter de norske reglene, vil det fortsatt kunne være gyldig i Norge. Vilkårene følger av arveloven § 54:

§ 54.1 Jamvel om eit testament ikkje oppfyller formkrava i dette kapitlet, skal det likevel reknast for gyldig når det gjeld form dersom det fyller formkrava i loven

a. på den staden der testamentet vart gjort,
b. i ein stat der testator var statsborgar anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, eller
c. på den staden der testator hadde sin bustad anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, eller
d. på den staden der testator hadde domisil anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, såframt lovgjevinga i denne staten legg ulikt innhald i domisil og bustad, og testator etter den framande lovgjeving det gjeld, vert rekna for å ha domisil der, eller
e. på den stad ein fast eigedom ligg, så langt det gjeld denne eigedomen.

Testamentsvitner

av

testament

Når du skriver testament er kravet at det skal være to vitner tilstede. Vitnene skal være tilstede samtidig som du skriver under testamentet. Vitnene skal skrive under på at de har vært tilstede samtidig og sett at du har skrevet under testamentet i deres nærvær. Vitnene må vite at det er et testament de bevitner og de må være ønsket som vitner av testator.

 

Arveloven § 49.
Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske.

Har vitna gitt testamentet påskrift om at reglane i første ledd er følgde, er dette prov nok, når ikkje særlege tilhøve gir grunn til å tvile på innhaldet i påskrifta.

Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).

Arveloven§ 50.
Testamentsvitna bør i påskrift på dokumentet opplyse om testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Påskrifta bør innehalde yrket og adresse til vitna. Testamentet bør også daterast.

Pliktdelsarv

av

pliktdelsarvSlik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue.

Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik:

  • 29.1To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.2Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Uskifte – hva kan gjenlevende ektefelle disponere over?

av

Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo fritt kan disponere over alt som tilhører boet. Enkelte disposisjoner kan imidlertid gjenlevende ektefelle ikke gjøre uten samtykke fra arvingene. Et eksempel følger av arveloven § 19:

  • 19.1Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.2

Hvis gjenlevende ektefelle har disponert over boet på en måte som ikke er forenelig med arveloven § 19, kan arvingene kreve at disposisjonen omstøtes. Her må en være oppmerksom på at det løper en frist på ett år for å reise søksmål.

Gjensidig testament

av

To eller flere personer kan opprette et testament der de tilgodeser hverandre. Testamentet som opprettes er et gjensidig testament.

Så lenge partene som inngår i testamentet lever, kan det gjensidige testamentet endres eller tilbakekalles etter reglene i kapittel 8 i arveloven. Et vilkår for endring eller tilbakekalling for gjensidige testament er imidlertid at den eller de andre partene får kunnskap om endringene eller tilbakekallet før den som har gjort endringene eller tilbakekalt testamentet er død, jf. arveloven § 57 tredje ledd.

Adgangen til å gjøre endringer eller å tilbakekalle det gjensidige testamentet blir sterkt begrenset når en av partene dør og arven overtas av den eller de andre. Arveloven åpner imidlertid for at endring kan gjøres:

  • Arveloven § 58.Har attlevande ektemake1tatt over arven etter eit gjensidig testament2som fastset noko om fordelinga av arven når båe er døde, kan attlevande ektemake tilbakekalle eller endre det som er fastsett om at arven eller ein del av den skal gå til arvingane til attlevande ektemake etter loven. Men attlevande ektemake kan ikkje tilbakekalle eller endre det som er fastsett om arverett til andre arvingar.Attlevande ektemake kan likevel tilbakekalle eller endre alt som er fastsett om arv til nokon som er innsett til arving etter særskilt ønske frå den attlevande ektemake, eller som ein må gå ut frå er innsett etter slikt ønske.

Selv om bestemmelsen legger opp til at det er gjenlevende ektefelle som har adgang til å gjøre endringer eller tilbakekalle testamentet, er det lagt til grunn i juridisk teori at bestemmelsen også kan anvendes analogisk for samboer og søsken.

Ring oss