ekteskap

Hva skjer med gjeld ved skilsmisse?

av

Inngåelse av ekteskap og skilsmisse endrer ikke gjeldsforpliktelsene man har.

Det er imidlertid kompliserte regler for hvordan det gjøres fradrag for gjeld ved skilsmisseoppgjør, men utgangspunktet er ganske enkelt: Gjelden følger tingene lånet er brukt til å kjøpe.

Hvis man ikke har særeie og heller ikke skjevdeler noe (det vil si at alt likedeles) skal det gjøres fradrag for all gjeld i felleseiemidler.

Dette innebærer at hvis du har en bolig som er felleseie, og denne er verd 2 millioner og har et lån på 1 million, så har ektefellen krav på 500 000 som følge av at du får beholde boligen, i og med at det er nettoverdien på 1 million som skal likedeles.

Hvis du har særeiemidler gjøres det fradrag for gjelden i særeiet hvis gjelden knytter seg til særeiemidlene.

For forbrukslån og studielån gjøres det forholdsmessig fradrag.

Har du spørsmål om hva dette innebærer for ditt skilsmisseoppgjør? Ta kontakt for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Gjeldsfradrag er regulert i ekteskapsloven § 58

 

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer​ skal som utgangspunkt deles likt​ etter at det er gjort fradrag for gjeld​ etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld,​ kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie,​ eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.​
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

Felleseie, særeie, sameie og eneeie

av

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.

Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil  som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.

Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.

Verdistigning av bolig i ekteskap

av

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 % av eiendommens verdi var belånt ved inngåelsen av ekteskapet har den som eide boligen altså rett til å skjevdele 25 % av boligens verdi.

Hvis boligen er skaffet mens ektefellene var gift, så skal verdien av boligen i utgangspunkt likedeles. Hvis lånet på boligen er nedbetalt med skjevdelingsmidler som for eksempel arv, så vil den som har nedbetalt lånet ikke kunne kreve skjevdelt verdistigningen av boligen. Han kan imidlertid kreve en inflasjonsjustering av beløpet.

 

Hva er skjæringstidspunktet i ekteksapsloven?

av

Det er bare de midler ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som inngår i skiftet. Midler som ektefellene har skaffet etter dette tidspunkt inngår ikke i delingsgrunnlaget. Hvis eiendeler eller verdier går tapt etter skjæringstidspunktet, skal de likevel deles. Det kan ikke kreves fradrag for gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet jf. ekteskapsloven § 60 siste ledd. Skjæringstidspunktet er satt til tidspunktet for samlivsbruddet eller hvis samlivet/ekteskapet opphører på annen måte. Dette følger av ekteskapsloven § 60.

 

Ektepakt som tar hensyn til at død og skilsmisse er ulike situasjoner.

av

Folk som inngår ekteskap og som allerede har barn fra før av, ønsker ofte at den andre ektefellen skal få så mye som mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Samtidig ønsker de at hver av ektefellene skal få beholde sitt hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse. Ofte vil en god løsning da være å opprette en ektepakt der man avtaler særeie i live, felleseie ved død, men at bare førstavdødes felleseie blir særeie ved død. Det er så mulig å avtale at felleseie ikke skal skjevdeles ved død. Det er videre mulig å opprette gjensidig testament for å sikre at mest mulig tilkommer den andre ved et dødsfall. På grunn av reglene om pliktdelsarv er det ikke mulig for ektefeller med barn å avtale at den andre ektefellen skal overta alt ved død, med mindre barna fraskriver seg retten til arven. Med løsningen som er skissert overfor sikrer man likevel at den gjenlevende ektefellen sitter igjen med 5/6 av ektefellenes eiendeler hvis man forutsetter at begge ektefellene eier like mye.

Dette kan vises med et eksempel. La oss si at Peder og Kari begge har særkullsbarn og eier hver 1 200 000. Hvis Peder dør blir hans særeie omgjort til felleseie. Kari beholder fortsatt sitt særeie som særeie. Peders 1 200 000 skal likedeles mellom dødsboet og Kari. Kari får dermed 600 000 fra Peders rådighetsdel. Fra dødsboet har Kari krav på 1/3 av 600 000 på grunn av testamentet. Det vil si 200 000.

Kari får derfor beholde 1 200 000 som er hennes særeie, 600 000 fra likedelingen av felleseie og 200 000 i testamentsarv. Hun får altså 2 000 000 mens Peders barn får 400 000. Hvis Kari hadde dødd først ville Peder sittet igjen med 2 000 000. Hvis ekteskapet hadde blitt oppløst ved skilsmisse ville begge beholdt 1 200 000 som var deres særeie.

Testament og ektepakt kan skrives på samme dokument, men husk at formkravene for vitnene ikke er de samme for ektepakt og testament.

Ring oss