Trenger man en ektepakt?

Trenger man en ektepakt?

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

  1. Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
  2. Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
  3. Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
  4. Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
  5. Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.

Hva er skifte?

Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Skifte betyr deling og brukes i for å beskrive delingen delingen som skjer ved opphører av ekteskap eller ved fordeling av arv i forbindelse med død eller skifte av uskifte.

hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes. Felleseie er et begrep for alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie er bare det som er bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver eller arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. I de fleste sakene er privat skifte det som har mest for seg ved skifte mellom ektefellene, men begge kan begjære offentlig skifte, og i enkelte saker kan offentlig skifte være fornuftig.

Hvis ekteskapet oppløses ved død kan kan den gjenlevende under gitte forutsetninger sitte i uskifte, eller velge å skifte. Når et skifte innebærer både fordelingen etter ekteskapet og fordelingen av dødsboet kalles det for et sammensatt skifte. Gangen i et sammensatt skift er at det først gjøres en fordeling mellom gjenlevende og dødsboet etter ekteskapslovens regler før dødsboet gjøres opp etter arvelovens regler.

Prosessen med å gjøre opp et dødsbo kalles også skifte. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge hvorvidt de ønsker å overta boet til privat skifte, eller om de ønsker offentlig skifte. Om offentlig eller privat skifte er fornuftig avhenger av om det er tvist, hva tvisten gjelder, samt gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er rimeligst og er derfor som hovedregel å foretrekke.

Hvordan sikre lengstlevende ektefelle med ektepakt og testament?

Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles.

Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være en god løsning ved død. Videre kan en ektepakt som er designet for å være en god løsning ved skilsmisse, være en dårlig løsning ved den ene ektefellens død.

Det finnes metoder for å sikre ektefellene ved død, uten at det får stor betydning for oppgjøret ved skilsmisse. En kombinasjon av testament og ektepakt som bestemmer særeie i livet, felleseie ved død, vil ofte være en god løsning. Det er imidlertid viktig å tenke på hva slike avtaler har å bety for eventuelle skjevdelingskrav.

Bruk av likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie.

Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet, er boligen ved ekteskapets slutt fullt ut skjevdelingsmidler etter ekteskapsloven § 59. Har han i ekteskapet bruk lønnen sin, som er likedelingsmidler til å øke verdien på eiendommen, er verdiøkningen fullt ut gjenstand for likedleing etter ekteskapsloven § 59.

Bruker han derimot likedelingsmilder til å øke verdien på særeie, er det imidlertid ingen automatikk i at verdiøkningen blir likedelingsmidler. Etter ekteskapsloven § 63 kan det imidlertid kreves vederlag for de midlene som er brukt.

Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 som gjaldt frem til ekteskapsloven slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.

Skilsmisseadvokat på Helgeland

Skilsmisse og nettokrav

Både likedeling etter ekteskapsloven § 58 og skjevdeling etter ekteskapsloven 59 er nettokrav. Det innebærer at det man kan kreve likedelt fra den annen parts rådighetsdel er verdien med fratrekk for gjeld.

Skjevdelingskravet og også et nettokrav hvilket innebærer at det bare er nettoverdien som klart kan føres tilbake til før ekteskapet, arv eller gave som kan skjevdels.

Hvis en bolig var fullt ut belånt ved inngåelsen av ekteskapet vil det ikke være et skjevdelingskrav da det ikke er brakt inn en nettoverdi i ekteskapet. Er boligen delvis belånt er hovedregelen at den andelen av verdien som var belånt ved ekteskapets inngåelse skal likedeles. Hvis boligen øker i verdi som følge av oppussing under ekteskapet vil denne verdien være likedelingsmidler, da dette ikke er en verdi som kan føres tilbake til før ekteskapet.

Advokat Helgeland

Hva betyr felleseie ved en skilsmisse?

Hvis man er gift og ikke har skrevet ektepakt, og ikke har mottatt arv der det er bestemt at arven skal være særeie, så er alt av eiendeler felleseie. Det at noe er felleseie betyr ikke at ektefellene eier dette sammen. Felleseie betyr at verdien av midlene som utgangspunkt skal likedeles. Eier du en bil til en verdi av 100 000 har du altså rett til å beholde bilen, men du må betale ektefellen halve verdien hvis du ikke kan gjøre gjeldende skjevdelingskrav. Skjevdelingskrav kan gjøres gjeldende for midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet eller til arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Har du spørsmål i forbindelse med skilsmisse, kontakt oss her for gratis konsultasjon.

Forloddskrav etter ekteskapsloven

Ekteskapsloven § 61 inneholder regler om eiendeler man kan holde utenfor skifte etter ekteskapet. I motsetning til retten til å få beholde eiendeler etter §§ 66 og følgende innebærer et forloddskrav at ektefellen får beholde både tingen og verdien av tingen.

I det følgende vil det gis en gjennomgang av hovedreglene om forloddskrav:

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav a) kan man holde utenfor deling “Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. ” 

Dette er typisk klær eller lignende. Hjelpemidler i forbindelse med skade eller sykdom som trygdebil eller krykker vil kunne holdes utenfor etter denne bestemmelsen.

Etter § 61 bokstav b) kan man holde utenfor “Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere.”

Dette innebærer at trygde-, pensjon, og forsikrings-rettigheter som gir krav på utbetalinger i fremtiden og som ikke kan realiseres i forbindelse med skilsmissen, vil kunne holdes utenfor delingen. Grunnen til denne regelen er at hvis ektefellen med disse rettighetene måtte kjøpe ut den andre ektefellen, så ville det raskt stilt han i likviditetsproblemer. Videre kan disse rettighetene ses på som noe som tjenes ved utbetaling, altså etter ekteskapet er opphørt.

Etter bokstav c) kan en ektefelle holde utenfor “Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter”

Regelen har likhetstrekk med bokstav a). Forskjellen er at bokstav c) retter seg mot eiendeler av personlig karakter, mens vurderingstemaet etter bokstav a) er mer hva tingen er brukt til. Bokstav c) gir også anledning til å holde utenfor rettigheter av rent personlig karakter. Verdien av arbeidsavtalen eller et medlemskap en klubb eller forening kan altså holdes utenfor deling.

Bokstav d) gir rett til å holde utenfor erstatning for fremtidig erverv og men- og oppreisningerstatning ved personskade. Bakgrunnen for denne regelen er at erstatningssummen knytter seg til tap i fremtiden og traumer og nedsatt livskvalitet som personen må leve med også etter ekteskapet.

Bokstav e) gir rett til å holde barnas ting utenfor deling. Det er den med den daglige omsorgen for barna som får denne retten.

Forskjellen mellom ekteskap og samboerskap ved samlivsbrudd – Likedeling

Ved endt samboerskap er utgangspunktet at hver part beholder sine eiendeler og verdien av disse eiendelene. Ved endt ekteskap har partene også rett til å beholde sine eiendeler. Verdien av eiendelene skal imidlertid som utgangspunkt likedeles. Har du en bil som er verd 100 000 får du altså beholde bilen, men må betale 50 000 til ektefellen, fordi verdien likedeles.

Likedelingsregelen i ekteskapsloven § 58 gjelder imidlertid ikke for verdier man hadde med seg inn i ekteskapet og verdier man har mottatt i arve eller gave fra andre enn ektefellen.

Ekteskapet innebærer altså at alt av verdier som skapes i ekteskapet skal deles likt. Et samboerskap medfører ingen slik likedelingsregel. Hvis man ønsker å gifte seg uten at likedelingsregelen skal gjelde så kan man inngå ektepakt.

Har du spørsmål om delingen ved samlivsbrudd så kan du kontakte oss her for gratis konsultasjon.

Advokat skilsmisse

I forbindelse med skilsmisse kan det være fornuftig å snakke med advokat. Selv om man skilles som venner er det greit å vite hva man har krav på. Når et samliv gjøres opp kan det dreie seg om betydelige summer.

Det kan også være greit å vite hva man ikke har krav på. Kanskje den andre ikke fremstår som så urimelig hvis man vet at han bare krever det han faktisk har krav på.

Det er også mulig å dra til advokat sammen og be advokaten om råd i forbindelse med skifte etter ekteskapet. Hvis det er en begynnende konflikt og uenigheter så kan dette være en grei løsning for å få avklart hvem som har juridisk rett.

Ønsker du eller dere en gratis konsultasjon med advokat kan dere kontakte oss her.

Skjevdeling av aksjer

Ekteskapsloven § 59 gir rett til å kreve skjevdeling av verden av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.

Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles. Det er den verdien vedkommende reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet. Eventuell gjeld skal altså trekkes fra.

Avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten kan også kreves holdt utenfor delingen. Det må trekkes en grense mellom avkastning av kapital og verdier som skyldes arbeidsinnsats fra ektefellens side. Denne grensen kan by på bevismessige problemer. Hvordan skal man feks skille verdiøkning som skyldes arbeid fra den ene parten og verdiøkning grunnet andre årsaker?

Man kan også få bevismessige problemer i de tilfeller hvor det har skjedd en ombytting av verdier, altså at verdier som stammer fra avkastning har blitt brukt til å kjøpe andre formuesobjekter. For å få skjevdelt ombyttede verdier må det være en klar forbindelse ved at den opprinnelige skjevdelingsposten er skutt inn eller ombyttet i eiendeler som finnes på skjæringstidspunktet.

For begge disse problemstillinger kreves det sannsynlighetsovervekt, og det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden . Rettspraksis uttaler at  en konkrete pengestrømmen ikke nødvendigvis må følges i detalj gjennom alle ombyttinger. Prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelder også her. Det bør altså ikke stilles strengere krav til bevis enn det som teoretisk sett kan oppfylles.

Denne problemstillingen kan lede til at det må foretas en forholdsmessig fordeling mellom ektefellene. Dette betyr at skjevdelingskravet kan bli mindre enn hva det opprinnelig var, og det kan være lurt å være oppmerksom på denne problemstillingen dersom du har skjevdelingsmidler med deg inn i ekteskapet. Ved en eventuell skilsmisse er det du som har bevisbyrden for at midlene fantes før ekteskapets inngåelse, og at de finnes i behold ved ekteskapets opphør.

 

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800

Ring oss