Må man være ektefeller eller samboere for å opprette felles testament?

Felles testament er testament opprettet av to eller flere personer i fellesskap. En særlig form for felles testament er gjensidig testament som er et testament der to eller flere personer testamenterer til fordel for hverandre.  Om felles og gjensidig testament står følgende i arveloven § 49 tredje ledd: Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).​ Det er ikke et vilkår etter arveloven…

Continue reading »

Hva skjer med arven hvis avdøde er uten arvinger og ikke etterlater seg testament?

Kapittel VII i arveloven inneholder bestemmelser for disponering av formuen når avdøde ikke har arvinger og det ikke er skrevet testament. Tidligere fastsatte arveloven § 46 at «Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven til staten». Bestemmelsen ga uttrykk for statens arverett. Statens arverett ble imidlertid avviklet ved lovendring i 2015. Det følger nå av § 46 første ledd: «Har avdøde ikkje slektningar,​ ektemake​ eller sambuar som arvar han,​ og har han ikkje gjort testament om…

Continue reading »

Endringer i arveloven

Arveloven har ikke endret seg stort siden 1972 hvis vi ser bort fra en styrking av samboers arverett de siste årene. Rettstilstanden nå er at pliktdelsarven til barn står sterkt og at særkullsbarn står særdeles sterkt (da de ikke må akseptere uskifte.) Her kan du lese hele forslaget til ny arvelov: NOU 2014: 1 Ny arvelov  Den største forandringen som foreslås er at livsarvingenes arverett svekkes til fordel for ektefelle/partner. Konkret foreslås det at barna skal ha rett til halve arven i stedet for 2/3…

Continue reading »