Hva koster det å oppbevare et testament hos tingretten?

Hvis du har laget et testament selv eller en advokat skal lage et testament for deg kan du velge (frivillig) å oppbevare testamentet hos din lokale domstol (i Oslo er det Oslo byfogdembete.) Tidligere var det gratis å oppbevare testamentet ditt i domstolen men nå (pr desember 2018) koster det kr. 904 å oppbevare testamentet hos domstolen. Dette er en engangskostnad og ikke en løpende utgift. Du blir vanligvis fakturert beløpet etterskuddsvis. Dersom du vil endre testamentet eller erstatte det så påløper det på nytt…

Continue reading »

Kan jeg bestemme at arv jeg etterlater meg skal være mottakers særeie?

Ja, du kan bestemme at arv du etterlater deg skal være mottakers særeie. Det følger av arveloven § 31 at du kan bestemme dette. Dette er selvfølgelig veldig praktisk i mange tilfeller. Foreldre ser at barnets forhold er ustabilt eller av andre grunner nok ikke er varig og velger å bestemme at familiehytta skal holdes utenfor en eventuell deling dersom det skulle bli et samlivsbrudd.   Arveloven § 31.  Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

Continue reading »

Kan avdødes særkullsbarn kreve skjevdeling ved arveoppgjøret med gjenlevende ektefelle?

Det følger av ekteskapsloven § 59 første ledd at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor delingen. Dette er hovedregelen om skjevdeling ved ektefelleskifte. La oss si at Per i 2017 arver en hytte av sin mor til en verdi av kr 1 000 000. Ved en eventuell skilsmisse i 2018  kunne Per krevd verdien skjevdelt, men la…

Continue reading »

Hva skjer med arven hvis avdøde er uten arvinger og ikke etterlater seg testament?

Kapittel VII i arveloven inneholder bestemmelser for disponering av formuen når avdøde ikke har arvinger og det ikke er skrevet testament. Tidligere fastsatte arveloven § 46 at «Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven til staten». Bestemmelsen ga uttrykk for statens arverett. Statens arverett ble imidlertid avviklet ved lovendring i 2015. Det følger nå av § 46 første ledd: «Har avdøde ikkje slektningar,​ ektemake​ eller sambuar som arvar han,​ og har han ikkje gjort testament om…

Continue reading »

Lov om oppheving av arveavgiftsloven

Arv og gaver som ytes etter 01.01.2014 skal det ikke beregnes arveavgift for. Dette følger av at arveavgiftsloven ble opphevet i egen lov:   I Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) oppheves. Opphevelsen gis virkning for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere. Opphevelsen gis likevel virkning for: a. Arv etter forsvunne personer når dødsformodningsdagen i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23.…

Continue reading »

Endringer i arveloven

Arveloven har ikke endret seg stort siden 1972 hvis vi ser bort fra en styrking av samboers arverett de siste årene. Rettstilstanden nå er at pliktdelsarven til barn står sterkt og at særkullsbarn står særdeles sterkt (da de ikke må akseptere uskifte.) Her kan du lese hele forslaget til ny arvelov: NOU 2014: 1 Ny arvelov  Den største forandringen som foreslås er at livsarvingenes arverett svekkes til fordel for ektefelle/partner. Konkret foreslås det at barna skal ha rett til halve arven i stedet for 2/3…

Continue reading »