Hva er selvtekt og hvor langt kan man gå ved å benytte selvtekt. Selvtekt er en handling som vanligvis er straffbar, men som ikke er straffbar dersom den innenfor lovens rammer gjøres for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand og det er urimelig å måtte vente på myndighetene.
Du kan f.eks. i de fleste tilfeller gripe fatt i noen fysisk og hive dem ut av ditt hjem dersom de har tatt seg ut uten tillatelse. Det du derimot ikke kan gjøre er å gå bort til dem etter de er kastet ut å slå, sparke, dytte eller annet da den tilstanden som er ulovlig opprettet (innbruddet/inntrengelsen) er gjenopprettet. Du kan nok også holde en tyv fast frem til politiet kommer, men du kan ikke «straffe» tyven ved å utsette han for vold utover det som er nødvendig for å holde han fast.
Straffeloven § 19.Selvtekt
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.
Straffeloven kapittel 4 inneholder bestemmelser om foretaksstraff.
27.Straff for foretak
Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet, jf. § 20.
Med foretak menes selskap, samvirkeforetak,2 forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse,3 bo eller offentlig virksomhet.
Straffen er bot.4 Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13
Med foretak menes
selskaper
foreninger og andre sammenslutninger
enkeltpersonforetak
stiftelser
boer
offentlig virksomhet
Adgangen til å straffe foretak gjelder generelt for alle brudd på straffesanksjonerte atferdsnormer. Særlig praktisk er brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven og forurensningsloven og bestemmelser som regulerer finansmarkedene og finansinstitusjoners virksomhet.
Et foretak kan bare straffes dersom den som overtrer straffebudet handlet på vegne av foretaket. Det innebærer at både lovbryteren og handlingen må ha en viss tilknytning til foretaket. Området for hvilke handlinger foretaket er strafferettslig ansvarlig for, er noe snevrere enn området for foretakets erstatningsrettslige ansvar, men straffansvaret omfatter en større personkrets. Lovbryteren kan for eksempel være ansatt i foretaket eller arbeide som selvstendig oppdragstaker.
I § 28 er momenter som skal tillegges vekt ved vurderingen av om foretaksstraff skal ilegges, listet opp. De samme momentene skal vektlegges ved utmålingen av straffen. Oppregningen er ikke uttømmende.
§ 28.Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff
Ved avgjørelsen om et foretak skal straffes etter § 27, og ved utmålingen av straffen, skal det blant annet tas hensyn til
a)
straffens preventive virkning,
b)
lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld,
c)
om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet,
d)
om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser,
e)
om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet,
f)
foretakets økonomiske evne,
g)
om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og
h)
om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff
Eksempler på tilfeller der det ble idømt foretaksstraff:
Borgating lagmannsrett (LB-24663): Et enkeltpersonforetak ble ilagt foretaksstraff for ulovlig import av kniver, jf. våpenloven § 33 og § 6 a, jf. våpenforskriften § 53 og § 9. Det var tale om import av 18 kniver fra USA. Lagmannsretten kom til at 10 kniver ble rammet av forbudet. To kniver ble ansett for å være stiletter, seks kniver (spring assisted) ble ansett for å være springkniver. To beltespennekniver ble ansett for å være gjenstander uten aktverdig formål og som framsto som voldsprodukter. De resterende åtte knivene ble ikke vurdert å være uten aktverdig formål, og ble derfor ikke rammet av forbudet
Nord-møte tingrett (TNOMO-2017-61318): Et firma ble dømt til en bot stor kr 400 000 for brudd på kulturminneloven, etter å ha påført Tingvoll middelalderkirke ugjenopprettelige skader i forbindelse med restaureringsarbeider.
Utdrag fra dommen:
Kulturminneloven § 3 ble overtrådt av noen som har handlet på vegne av Kulturminnecompagniet AS. Retten finner at Kulturminnecompagniet AS skal illegges foretaksstraff, jfr straffeloven § 27. Retten viser til type og omfang av skade, utvist skyld og hensynet bak straffebestemmelsen. Selv om det er tale om et uaktsomt lovbrudd er de allmennpreventive hensynene fremtredende. Det er samlet sett tale om alvorlig svikt hos en profesjonell aktør
Et tyveri vil i hovedsak karakteriseres og straffes som naskeri hvis det er av mer bagatellmessing karakter.
Bestemmelsen om naskeri er inntatt i straffeloven § 323 og betegnes i den nye straffeloven som «mindre tyveri»:
§ 323.Mindre tyveri
Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.
Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.
Et tyveri vil straffes etter naskeribestemmelsen når straffeskylden er liten fordi
det gjelder en ubetydelig verdi
forholdene for øvrig tilsier det
Det er et absolutt vilkår at det dreier seg om «ubetydelige verdier». Hvor grensen skal trekkes beror i hovedsak på pengeverdien. Retningslinjer fra lovforarbeider og praksis på området tilsier at verdier mellom kr 500 – kr 2000 kan karakteriseres som naskeri.
Når det gjelder «forholdene for øvrig» skal det ses hen til omstendighetene ved handling. Har for eksempel vedkommende benyttet samme fremgangsmåte tidligere og slik sett utøver et kriminelt handlingsmønster?
De viktigste eksemplene på at tyveri straffes som naskeri er mindre tyverier fra butikker.
Formålet med love er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen, jf motorferdselloven § 1.
Med motorferdsel menes i motorferdsellove bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy (§ 2).
Formålet med love er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen, jf motorferdselloven § 1.