dialog – Advokatfirmaet Wulff

Tilbakekalling av Konkursbegjæring

20. oktober 2023 av Advokaten

Konkursloven, med sitt intrikate nettverk av bestemmelser, strekker seg langt for å regulere konkursprosessen på en omfattende og grundig måte. I dette innlegget skal vi fokusere på en spesiell bestemmelse som potensielt kan ha stor innvirkning på prosessen – § 68 som omhandler tilbakekall av konkursbegjæringen.

Hva er tilbakekalling av konkursbegjæringen?

Tilbakekallingen av en konkursbegjæring er en juridisk mekanisme som tillater en part, enten det er skyldneren selv eller en fordringshaver, å trekke tilbake en tidligere innsendt begjæring om konkurs. Dette kan gjøres så lenge retten ikke har tatt en endelig beslutning om å åpne konkurs. Her bør vi være oppmerksomme på at begrepet “konkursbegjæring” inkluderer både begjæringer sendt inn av skyldneren selv og de som er fremsatt av en fordringshaver.

Rettslige Implikasjoner

Det å tilbakekalle en konkursbegjæring er ikke en handling uten konsekvenser. Den juridiske prosessen er nøye regulert, og det er visse frister og gebyrer som må tas i betraktning. For eksempel er det viktig å merke seg at rettsgebyrloven § 17 regulerer spørsmålet om gebyr for en tilbakekalt begjæring.

Videre må man være oppmerksom på frister dersom det skulle komme en ny begjæring etter at den opprinnelige begjæringen er trukket tilbake. Ifølge deknl § 1-2,4 ledd er det en tidsramme på 3 uker etter tilbakekallet der en ny begjæring kan innsendes.

Konsekvenser og Vurderinger

Tilbakekalling av en konkursbegjæring kan ha stor innvirkning på den videre prosessen. Det gir rom for revurdering, dialog og potensiell forhandling mellom partene involvert. Samtidig krever det en nøye vurdering av de rettslige implikasjonene, inkludert gebyrer og frister, før en beslutning om tilbakekalling tas.

Konkurslovens § 68 åpner opp for en interessant dynamikk i konkursprosessen ved å gi muligheten til å trekke tilbake en tidligere innsendt begjæring om konkurs. Dette gir partene muligheten til å revurdere situasjonen og potensielt komme til en løsning utenom den formelle konkursprosessen. Samtidig må man være oppmerksom på de juridiske aspektene knyttet til tilbakekalling, inkludert gebyrer og tidsfrister.

Hvorfor gjennomfører Mattilsynet inspeksjoner?

29. august 2023 av Advokaten

Mattilsynet utøver tilsyn for å håndheve gjeldende regelverk som spenner over et bredt spekter av aktiviteter, fra produksjon og omsetning av mat og kosttilskudd til behandling av biprodukter, dyrehold, planter, veterinærer, kosmetikk og mer. Det er de som driver disse aktivitetene som har ansvaret for å sikre overholdelse av regelverket. Inspeksjonene er et virkemiddel for å sikre at slike ansvarlige parter faktisk følger loven.

Uanmeldte inspeksjoner

En signatur i Mattilsynets tilnærming er deres tilbøyelighet til å gjennomføre uanmeldte inspeksjoner. Denne praksisen er ment å gi et autentisk bilde av hvordan virksomheter håndterer regelverket i deres daglige operasjoner. Dette sikrer at inspektørene observerer situasjonen slik den er uten forutgående forberedelser.

Dialog og informasjon

Når inspektørene ankommer, starter de med å presentere sine legitimasjonskort og forklarer hensikten med inspeksjonen. Dette gir den som blir inspisert, innsikt i hvorfor Mattilsynet er til stede og hva de skal se etter. Dette gir også rom for spørsmål og dialog, og det blir klargjort hvilke deler av regelverket som vil bli vurdert.

Din rett til å være medvirkende

En viktig rettighet for den som blir inspisert, er muligheten til å ha med en person etter eget valg under inspeksjonen. Dette gir et ekstra lag av trygghet og sikrer at inspeksjonen utføres på en rettferdig måte. Personen som blir med må imidlertid kunne møte innen rimelig tid for å unngå utsettelse av inspeksjonen.

Klage og samarbeid

Dersom du føler at inspeksjonen ikke er berettiget, har du rett til å klage, både muntlig og skriftlig. Dette gir deg en mulighet til å uttrykke dine bekymringer eller innvendinger mot inspeksjonen. Et samarbeidsvillig forhold er også en plikt du har. Du er pålagt å bistå inspektørene ved å gi adgang til områder og gi nødvendig informasjon for å lette inspeksjonsprosessen.

Inspektørens ansvar

Etter inspeksjonen har inspektørene ansvar for å dokumentere sine observasjoner. Dette inkluderer notater, bilder og videoer. Dette sikrer en transparent prosess der grunnlaget for deres beslutninger er klart forståelig og kan overprøves ved behov. Inspektøren vil også diskutere funnene med deg og gi informasjon om hva som vil skje videre.

Oppfølging og konsekvenser

Etter inspeksjonen vil Mattilsynet sende deg en oppfølgingsmelding. Dersom ingen avvik er funnet, vil du motta informasjon om dette. Dersom brudd på regelverket er identifisert, vil du motta en beskrivelse av observasjonene og en forhåndsvarsel om eventuelle tiltak som må iverksettes for å rette opp i situasjonen.

Mattilsynets rolle i veien videre

Mattilsynet er ikke bare der for tilsyn, men også som en ressurs for veiledning. Du har rett til å motta veiledning om regelverket og prosessen rundt inspeksjoner. Dette sikrer at du har en dypere forståelse av hva som forventes og hvordan du kan samarbeide for å opprettholde helse, sikkerhet og kvalitet i dine aktiviteter.

Arbeidsrettens rolle i løsning av tvister og søksmål

15. august 2023 av Advokaten

arbeidsrett i mosjøen, Arbeidsrett, rettstvister, søksmålsrett, Arbeidsretten, arbeidstvistloven, mekling, tariffavtaler, tvister, erstatningsansvar, fredsplikt, meklere, interessetvister, samarbeidsutvalg, allmenngjøring, tvisteløsning, arbeidsforhold, domsmyndighet, privat voldgift, dialog, forhandlinger, lovverk, konfliktløsning, juridisk vurdering, rettigheter, tvistehåndtering, arbeidsrelatert, domstol, rettssystem, arbeidsavtale, søksmålsberettiget

Arbeidslivet er preget av samarbeid og avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Likevel oppstår det av og til uenigheter og konflikter som krever en juridisk vurdering og avgjørelse. I slike tilfeller kommer Arbeidsretten inn i bildet som en spesialisert domstol for arbeidsrelaterte tvister. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i Arbeidstvistloven som omhandler Arbeidsrettens domsmyndighet og søksmålsrett.

I henhold til § 34 i Arbeidstvistloven har Arbeidsretten ansvar for å behandle ulike typer rettstvister. Dette omfatter tvister som nevnt i § 1 bokstav i, som dreier seg om tvister om fredsplikt i arbeidsforholdet, samt tvister om erstatningsansvar etter § 9. Det er viktig å merke seg at Arbeidsretten ikke behandler tvister om erstatningsansvar etter § 9 når saken kun er anlagt mot arbeidstakere som nevnt i § 9 andre ledd.

Videre fastslår loven at tvister knyttet til tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsordninger behandles etter en annen lov, nemlig lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg. Arbeidsretten skal heller ikke behandle tvister relatert til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i medhold av SE-loven § 3 eller SCE-loven § 3. Det viser at det finnes spesifikke lovverk som regulerer disse områdene.

Dersom partene ønsker det, kan de avtale privat voldgift for tvister nevnt i § 8 første ledd og § 9. Dette gir partene muligheten til å løse tvister utenfor domstolssystemet.

Når det gjelder søksmål, regulerer § 35 i Arbeidstvistloven hvem som har søksmålsrett i tilfelle en tariffavtale er inngått mellom en fagforening, dens underavdelinger og medlemmer på den ene siden, og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening, dens underavdelinger og medlemmer på den andre siden. Her fastslås det at kun den overordnede fagforeningen eller arbeidsgiverforeningen, eller den enkeltstående arbeidsgiver, har søksmålsrett.

Imidlertid kan den overordnede fagforeningen eller arbeidsgiverforeningen overdra sin søksmålsrett til en underavdeling som har undertegnet tariffavtalen. Dette må gjøres skriftlig og meldes til Arbeidsretten og den andre part i tariffavtalen. Overdragelsen kan gjelde en enkelt tvist eller hele tariffperioden. I tilfelle overdragelse kan den aktuelle underavdelingen saksøkes direkte og alene av den annen søksmålsberettigede parten i tariffavtalen.

Før en sak kan bringes inn for Arbeidsretten, kreves det at partene har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre forhandlinger om tvisten. Dette understreker betydningen av dialog og forhandlinger som et første steg i løsningen av tvister.

I søksmål mot foreninger eller personer nevnt i § 9 andre ledd, skal også navngitte medlemmer av foreningen stevnes ved siden av foreningen. Dette sikrer at alle relevante parter blir involvert i søksmålet.

Arbeidsretten er underlagt Domstolloven og tvisteloven, som gjelder for domstolene generelt. Disse lovene gjelder også for Arbeidsretten så langt de passer og ikke strider mot bestemmelsene i Arbeidstvistloven.

Det er viktig å være klar over disse bestemmelsene når man er involvert i en arbeidsrelatert tvist eller ønsker å bringe en sak inn for Arbeidsretten. Loven er utformet for å sikre rettferdig og effektiv håndtering av slike tvister, samtidig som den fremmer dialog og forhandlinger som et viktig verktøy for konfliktløsning.