Hva gjelder servituttloven?

Wikipedia definerer en servitutt slik: En servitutt (av latin: servitus = slaveri, avhengig stilling) er en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen. Servitutten kan være tidsbegrenset eller evigvarende. En servitutt kalles også for en heftelse på den eiendom den hviler. Definisjonen av hva servituttloven gjelder fremgår av servituttloven § 1 (servituttlova): Kva lova gjeld. Servituttloven § 1. Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett. Når anna ikkje er…

Continue reading »

Kan en ferdselsservitutt stiftet før bilens tid i dag gi rett til bilkjøring?

Dette er et spørsmål om hvilke fremkomstmåter servitutten gir adgang til. For å besvare spørsmålet må en se hen til stiftelsesgrunnlaget for servitutten. Servitutter stiftes i de fleste tilfeller gjennom avtale. Innholdet i servitutten, herunder hvilken fremkomstmåte man er berettiget til, må fastslås gjennom en tolkning av avtalen. For tolkningen vil det være av betydning hva formålet med ferdselsretten er og hvor viktig den er for rettighetshaveren. Dette må holdes opp mot belastningen for den tjenende eiendommen. Høyesterett har i flere sentrale avgjørelser kommet til…

Continue reading »

Tinglysning av servitutter

Et servitutt er en begrenset rettighet på en eiendom. Servitutter kan både være positive, som innebærer at man har lov til å gjøre noe på eiendommen som man ellers ikke ville hatt lov til. Eller de kan være negative, som innebærer at eieren av eiendommen er avskåret fra å gjøre noe som han ellers ville hatt lov til. Servitutter varierer veldig i omfang. Noen eksempler er hugstrett, rett til å bygge inntil grensen til naboen, beiterett, veirett, bebyggelse på naboens eiendom og bruksrett. For at…

Continue reading »