Felleseie er et begrep for det ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie oppstår bare ved ektepakt eller ved at det bestemmes fra giver eller arvelater.
Utgangspunktet er at felleseie skal likedeles, men dette er bare utgangspunktet. Alt som ektefellen kan føre tilbake til midler han hadde før ekteskapet kan skjevdeles. Videre kan arv og gave skjevdeles.
Når ekteskapet oppløses må felleseie skiftes, enten ved privat skifte eller offentlig skifte.
Skifte betyr deling og brukes i for å beskrive delingen delingen som skjer ved opphører av ekteskap eller ved fordeling av arv i forbindelse med død eller skifte av uskifte.
hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes. Felleseie er et begrep for alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie er bare det som er bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver eller arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. I de fleste sakene er privat skifte det som har mest for seg ved skifte mellom ektefellene, men begge kan begjære offentlig skifte, og i enkelte saker kan offentlig skifte være fornuftig.
Hvis ekteskapet oppløses ved død kan kan den gjenlevende under gitte forutsetninger sitte i uskifte, eller velge å skifte. Når et skifte innebærer både fordelingen etter ekteskapet og fordelingen av dødsboet kalles det for et sammensatt skifte. Gangen i et sammensatt skift er at det først gjøres en fordeling mellom gjenlevende og dødsboet etter ekteskapslovens regler før dødsboet gjøres opp etter arvelovens regler.
Prosessen med å gjøre opp et dødsbo kalles også skifte. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge hvorvidt de ønsker å overta boet til privat skifte, eller om de ønsker offentlig skifte. Om offentlig eller privat skifte er fornuftig avhenger av om det er tvist, hva tvisten gjelder, samt gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er rimeligst og er derfor som hovedregel å foretrekke.
Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle skjevdele «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.»
Det må altså foreligge verdier som stammer fra arv, gave eller fra før ekteskapet. Verdiene må klart kunne føres tilbake til slike midler. I dette ligger det at hvis midlene er blitt sammenblandet slik at midlenes identitet er tapt, så kan midlene ikke klart føres tilbake til før ekteskapet.
Ta kontakt med oss her hvis du lurer på om du har et skjevdelingskrav.
Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles.
Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være en god løsning ved død. Videre kan en ektepakt som er designet for å være en god løsning ved skilsmisse, være en dårlig løsning ved den ene ektefellens død.
Det finnes metoder for å sikre ektefellene ved død, uten at det får stor betydning for oppgjøret ved skilsmisse. En kombinasjon av testament og ektepakt som bestemmer særeie i livet, felleseie ved død, vil ofte være en god løsning. Det er imidlertid viktig å tenke på hva slike avtaler har å bety for eventuelle skjevdelingskrav.
Ved opphør av ekteskap skal det gjøres verdien av felleseiemidlene fordeles. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdier som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet skjevdeles. Hvis en eiendel er beheftet med lån ved inngåelsen av ekteskap kan bare den ikke-belånte andelen av eiendelen skjevdeles. Er en bolig verd kr. 1 000 000 og beheftet med kr. 800 000 i gjeld er det altså 1/5 av boligens verdi på skjæringstidspunktet som kan skjevdeles.
Når det gjelder borettslagsleiligheter med fellesgjeld skal det tas hensyn til fellesgjelden både ved inngåelsen av ekteskapet, men også ved beregningen av skjevdelingskravet på skjæringstidspunktet. Det er altså leilighetens antatte totalpris (Pris for andelen i borettslaget + fellesgjeld) er avgjørende.
Hvis den ene ektefellen ved inngåelsen av ekteskapet eier en borettslagsleilighet og andelen fellesgjeld knyttet til andelen i borettslaget er kr. 400 000, mens leilighetens totalpris er kr. 1 000 000 kan altså 3/5 av leilighetens totalpris ved ekteskapets slutt skjevdeles, mens den resterende nettoverdien skal likedeles. Er det ved ekteskapets slutt kr. 200 000 i fellesgjeld knyttet til andelen og leiligheten er verd kr. 2 000 000 kan altså kr. 1 200 000 av verdien skjevdeles. Det gjenstår da kr. 800 000 av totalprisen. Kroner 200 000 kan det gjøres fradrag for i likedleingsmidlene. Til likedeling går da kroner 600 000 og den andre ektefellen har da krav på kr. 300 000.
Har du spørsmål knyttet til skifteoppgjør kan du kontakte oss her for en gratis og uforpliktende vurdering av saken.
Ekteskapet medfører som utgangspunkt ikke et ansvar for den annens gjeld jf. ekteskapsloven § 40. Det er et lite praktisk unntak fra denne regelen i ekteskapsloven § 41.
Gjeld har imidlertid stor betydning ved spørsmål om hva som går til likedeling. Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis ektefellene eier en bolig sammen til en verdi av kroner 2 000 000 og dette er alt de eier og de har anskaffet boligen sammen med likedelingsmidler. Det er ikke lån knyttet til boligen. Hvis den ene har tatt opp kroner 1 000 000 i gjeld og den andre ikke har gjeld, vil det gå 1 000 000 til likedeling fra den ene og 0 til likedeling fra den andre.
Hvis den ektefellen som ikke har gjeld skal kjøpe den andre ektefellen ut av boligen, må han eller hun altså betale kroner 1 500 000. Hvis den som har kroner 1 000 000 i gjeld skal kjøpe den andre ut må han betale kroner 500 000. Selger de boligen på det åpne markedet til kroner 2 000 000 vil den som ikke har gjeld få kroner 500 000 av kjøpesummen, mens den som har gjeld får kroner 1 500 000 av kjøpesummen.
I eksemplet sitter altså den som ikke har gjeld igjen med like lite som den som har gjeld. Hvis partene hadde hatt skjevdelingsmidler eller at den med gjeld ikke hadde hatt like mye eller mer likedelingsmidler enn gjeld ville situasjonen blitt en annen.
Har du spørsmål knyttet til skilsmisseoppgjør kan du kontakte oss på kontaktskjema her. Eller ringe 751 75 800 mellom klokken 08.30 og 16.00 på hverdager.
Er du ikke jurist bør dette innlegget leses først. Ved spørsmål om gjelden kan trekkes fra likedelingsmidlene har det ingen betydning hvilken pantesikkerhet gjelden har.
Hvis kvinnen som eksempel har en bolig som er skjevdelingsmidler, og det blir tatt opp et lån i boligen for anskaffelse av en hytte som er likedelingsmidler, kan det gjøres fradrag for lånet som ble brukt til erverv eller anskaffelse av hytta i likedelingsmidlene. Dette innebærer at skjevdelingskravet knyttet til boligen er i behold selv om boligen er blitt belånt.
Hvis det er tatt opp forbruksgjeld på boligen vil det kunne gjøres forholdsmessig fradrag for dette som «annen gjeld», selv om lånet er pantesikret i boligen.
Trenger du hjelp i ditt skifte, ring 751 75 800
Som utgangspunkt vil begge ektefelle få mindre ved en skilsmisse hvis den ene av ektefellene har brukt opp likedelingsmidlene. Hvis den ene har brukt penger på en utilbørlig måte som har svekket delingsgrunnlaget kan det imidlertid kreves vederlag etter ekteskapsloven § 63 (2).
Det kan også kreves vederlag etter samme bestemmelse hvis ektefellen kort tid før ekteskapets slutt har brukt likedelingsmidler for å betale ned på gjeld som som ikke skal trekkes fra likedelingsmidlene etter § 58. Som eksempel kan tilfelle nevnes der en ektefelle dager før skjæringstidspunktet bruker midler på konto som er likedelingsmidler til å betale ned på studielån som det ikke fullt ut kan gjøres fradrag for i likedelingsmidlene. En slik disposisjon, hvis den fremstår motivert av det forestående skifte, vil fremstår som utilbørlig svekking av delingsgrunnlaget.
Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.
Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet, er boligen ved ekteskapets slutt fullt ut skjevdelingsmidler etter ekteskapsloven § 59. Har han i ekteskapet bruk lønnen sin, som er likedelingsmidler til å øke verdien på eiendommen, er verdiøkningen fullt ut gjenstand for likedleing etter ekteskapsloven § 59.
Bruker han derimot likedelingsmilder til å øke verdien på særeie, er det imidlertid ingen automatikk i at verdiøkningen blir likedelingsmidler. Etter ekteskapsloven § 63 kan det imidlertid kreves vederlag for de midlene som er brukt.
Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 som gjaldt frem til ekteskapsloven slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.
Skilsmisseadvokat på Helgeland
Etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) kan eiendeler som er kjøpt til særskilt bruk for barna holdes utenfor deling som forloddskrav av den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barna. Dette innebærer at det ikke skal gjøres et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.
Før ekteskapsloven ble vedtatt i 1991 var det en tilsvarende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke gav et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må altså anses å gjelde selv om det fører til et resultat som fremstår urimelig.
Midler på konto som er satt på barnas konto er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen står i en av ektefellenes navn skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig minnelig løsning i en slik situasjon er at det opprettes en egen konto for barnet som midlene settes inn på og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.