Skilsmisse – skifte av felleseie

Skjevdeling ved skilsmisse (skifte)

av
Skjevdeling ved skilsmisse (skifte)

Skjevdeling er et tema som ofte blir diskutert i forbindelse med ekteskapsloven. Det er et tema som har betydning for mange, og som kan påvirke utfallet av en deling etter et samlivsbrudd. I denne artikkelen vil vi se nærmere på ekteskapsloven § 59, som regulerer skjevdeling.

Skjevdeling er en bestemmelse som gir ektefeller rett til å kreve at visse midler holdes utenfor delingen ved en skilsmisse eller separasjon. Det kan dreie seg om midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller midler som senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Det er imidlertid ikke alltid at retten til skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat. Det kan være situasjoner der ektefeller har delt felles økonomi, og at det derfor ikke vil være rettferdig om en av partene skal få beholde hele sin formue. I slike tilfeller kan retten til skjevdeling helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen av dette skal det legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Det er også situasjoner der en ektefelle kan gis rett til å holde hele eller deler av verdien av felleseie utenfor delingen. Dette kan være dersom det foreligger sterke grunner for det. Det kan for eksempel være at en ektefelle har bidratt til familien på en måte som ikke kan verdsettes på vanlig måte.

En viktig ting å merke seg er at dersom samlivet blir gjenopptatt etter en separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefeller blir behandlet likt ved en ny deling.

I praksis vil skjevdeling være et tema som må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det er derfor viktig å få hjelp fra en advokat som kan gi råd og veiledning om hva som vil være riktig i den enkelte situasjon.

Når kan en deling skje etter ekteskapsloven

av
Når kan en deling skje etter ekteskapsloven skilsmisseadvokat

Ekteskapet er en institusjon som binder to mennesker sammen i en juridisk og sosial avtale. Den norske ekteskapsloven regulerer mange aspekter ved ekteskap, og en av de mest sentrale bestemmelsene er deling av formuen i tilfelle ekteskapet oppløses.

Ekteskapsloven § 57 fastsetter de tilfellene hvor en ektefelle kan kreve deling av samlede formue som er felleseie. Det kan være når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse, når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje, eller når den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet.

Det er viktig å merke seg at hvis ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.

Videre kan deling også kreves når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig eller når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd. Hvis en ektefelle dør etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført.

Det er viktig å merke seg at også en ektefelles kreditor kan kreve deling gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning. Det er derfor viktig å være klar over delingsreglene i ekteskapsloven og sørge for å ha en klar og tydelig ektepakt hvis det er ønskelig.

Alt i alt gir § 57 i ekteskapsloven en klar oversikt over når deling av formuen skal skje, og dette er et viktig verktøy for å sikre at både ektefellen og arvingene får det de har krav på etter oppløsningen av ekteskapet.

Skiftetakst

av
separasjon, ekteskapsloven, rettsvirkning, atskillelse, kortvarige forsøk, norsk skilsmisse, utenlandsk separasjon, separasjonstid, samlivsbrudd, ekteskapsprosess, separasjonsguide, separasjonsregler, ektefelle, separasjonstiden, separasjonsbevilling, rettslig skritt, separasjon og skilsmisse, juridisk betydning, separasjonsprosessen, anerkjennelse av separasjon, statsforvalter, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, rettspraksis, administrativ praksis, adskilt liv, skilsmissekrav, ubetinget krav på skilsmisse, overgangsperiode, separasjonsmyker, samlivsutfordringer

Skiftetakst, også kjent som arvetakst, refererer til en juridisk bindende verdifastsettelse av gjenstander, vanligvis satt til objektets omsetningsverdi. Omsetningsverdi eller markedsverdi er ingen fast størrelse, men skal reflektere den prisen markedet til enhver tid er villig til å betale.

Skiftetakst blir brukt i forskjellige kontekster, for eksempel ved ekteskapsbrudd, opphør av samboerforhold, ved skifte av dødsbo, ved konkurs, i forbindelse med odelsrett og pant, og mer. Det er mest vanlig å bruke skiftetakst når sameiere ikke kan bli enige om verdifastsettelsen av gjenstander.

Tidligere ble det henvist til Skifteloven § 125 for regler rundt både privat og offentlig skifte, men det er viktig å merke seg at Skifteloven er nå opphevet og gjelder ikke lenger. I stedet har Arveloven og Skiftelovens bestemmelser blitt innarbeidet i annen lovgivning. I denne prosessen kan skiftetakst kreves, og det hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Det er en relativt kostbar prosess og kostnaden må bæres av partene eller boet. Hvis mulig, bør man derfor se på andre løsninger for verdifastsettelse, som å bruke takstmann eller legge gjenstander ut for salg for å få bekreftet hva markedet er villig til å betale.

En rettskraftig skiftetakst er endelig i den forstand at det bare kan kreves ny skiftetakst etter reglene om gjenåpning i Tvisteloven kapittel 31.

Begjæring om skiftetakst fremsettes i prosesskrift eller muntlig overfor tingretten, jf. Skjønnsprosessloven § 8, jf. Tvisteloven § 12-1.

Det er flere spesifikke situasjoner hvor skiftetakst kan bli brukt, inkludert:

  1. Skiftetakst ved ekteskapsbrudd
  2. Skiftetakst ved opphør av samboerforhold
  3. Skiftetakst ved dødsbo
  4. Skiftetakst ved konkurs
  5. Skiftetakst ved odelsrett

For hver av disse situasjonene er det viktig å være oppmerksom på de relevante lovene og prosedyrene, og søke råd fra en juridisk profesjonell hvis nødvendig. Selv om Skifteloven ikke lenger er i kraft, er mange av prinsippene rundt skiftetakst fortsatt relevante og anvendelige.

Betydningen av eierskap for verdifordelingen ved ekteskapets oppløsning

av
eierskap skilsmisse

Når et ekteskap tas slutt skal verdiene deles etter ekteskapslovens regler. Utgangspunktet for fordelingen etter disse reglene er at verdiene skal likedeles uavhengig av hvem som eier eiendelene.

Det oppstår likevel ofte situasjoner der eierskapet får betydning for verdifordeling.

For det første vil eierforholdene være avgjørende der ektefellene har avtalt fullt ut særeie. Der ektefellene har fullt ut særeie beholder ektefellene tingen og verdien av tingen de eier.

For det andre er eierskap av betydning for skjevdelingskrav. Det er ikke mulig å skjevdele midler på den andres rådighetsdel, så man kan ikke ha skjevdelingskrav i noe den andre ektefellen eier fullt ut.

For det tredje vil det ved fradrag for annen gjeld være av betydning hvor mye midler man har på sin rådighetsdel og dette får man ved eierskap til tingene.

Og for det fjerde vil det være av betydning der den ene ektefellen har mer passiva enn aktiva. I disse situasjonene vil ektefellen kunne overta eiendelen han og gjøre fullt ut fradrag for verdien slik at det ikke blir nødvendig å betale den andre ektefellen noe for eiendelen.

Hvordan beregne krav ved skilsmisse – Fradrag for gjeld

av

Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling av verdiene. Det er imidlertid flere forhold som kan gi skjevdeling. Den praktisk viktigste skjevdelingsregelen er midler ektefellen brakte med seg inn i ekteskapet eller har fått i arv eller gave jf. ekteskapsloven § 59. Dette innebærer ved kortvarige ekteskap er skjevdeling den praktiske hovedregelen.

Hvordan beregne krav ved skilsmisse - Fradrag for gjeld

Det er nettomidlene som skal deles. Dette innebærer at det må gjøres fradrag for gjeld. For at dette skal blir riktig må midlene til ektefellene holdes adskilt i oppsettet.

Tabellen nedenfor viser et ekteskap der ektefellene ikke har skjevdelingsmidler. Ektefellene kan da gjøre fullt ut fradrag for gjeld før fordeling etter ekteskaploven § 58 andre ledd. De eier halve huset hver som selges til kr. 4 000 000. Gjelden på boligen var kr. 3 000 000. Vi forutsetter her at partene ellers beholder det de selv eier

GjenstandMannenKvinnen
1/2 hus2 000 0002 000 000
Bil100 000
Hytte500 000
Huslån1 500 0001 500 000
Billån80 000
Forbrukslån300 000
Studielån300 000
Innbo50 00050 000
Netto1 050 000– 30 000

Ved salg av bolig vil megler gjøre opp boliggjelden som er sikret med pant i boligen. Ektefellen får da utbetalt kr. 500 000 hver fra megler etter salget. Kvinnen kan etter dette fremme et likedelingskrav mot mannen. Han sitter igjen med netto verdier til kr 1 050 000 som hun har krav på halvparten av. Hun kan derfor kreve at han betaler henne kr. 525 000.

Hun sitter igjen med netto gjeld på kr. 30 000 på sin rådighetsdel. Hun kan ikke kreve at mannen dekker gjelden hennes. Mannen kan ikke gjøre et likedelingskrav mot kvinnen da hun er netto i minus.

I neste tabell har jeg lagt til en sekundærbolig verd kr. 1 000 000 som mannen hadde med seg inn i ekteskapet på mannens side og kr. 570 000 i arv på kvinnens side. Oppgjøret blir da straks mer komplisert.

GjenstandMannenKvinnen
1/2 hus2 000 0002 000 000
Bil100 000
Hytte500 000
Sekundærbolig1 000 000
Kontanter fra arv570 000
Huslån1 500 0001 500 000
Billån80 000
Forbrukslån300 000
Studielån300 000
Innbo50 00050 000

For mannen blir regnestykket ikke så forskjellig fra sist. Han har netto kr 1 050 000 i likedelingsmidler og kr. 1 000 000 han kan skjevdele.

Når partene har skjevdelingsmidler kan det for annen gjeld bare gjøres forholdsmessig fradrag jf. ekteskapsloven § 58 tredje ledd. I dette tilfellet er «annen gjeld» forbrukslånet og studiegjelden.

Kvinnens likedelingsmidler består av huset innbo og bilen, og hun kan gjøre fullt ut fradrag for billånet og boliglånet jf ekteskapsloven § 58 tredje ledd. Det innebærer at hun har netto kr 570 000 i likedelingsmidler før fradrag for annen gjeld. Hun har også kr 570 000 i skjevdelingsmidler fra hytta. For annen gjeld skal det gjøres et forholdsmessig fradrag, og i og med at netto likedelingsmidler og netto skjevdelingsmidler er like mye kan hun kreve fradrag for halvparten av annen gjeld i likedelingsmidlene. Det er totalt kr 600 000 annen gjeld og fradraget blir da på kr 300 000. Til likedeling fra kvinnen går da 270 000.

Vi ser da at kvinnen kan gjøre et like stort krav mot mannen som i det første eksemplet, mens mannen her kan gjøre et krav på kr 135 000 fra kvinnen. Konsekvensene for likedeling ved at vi la til hytta som skjevdelingsmiddel hos kvinnen er at hun bare kan kreve netto kr 390 000 fra mannen istedet for kr 525 000 som i det første eksemplet.

Ønsker du hjelp til ditt skifte? Bruk dette kontaktskjemaet

Hvem eier huset? Samboere og ektefeller

av
eneeie sameie felleseie særeie

Et spørsmål som ofte oppstår i skiftesaker er hvem som eier partenes felles bolig. Er det den ene ektefelles om eier boligen alene, eller eier de den sammen?

Det er ikke slik som mange tror at det avgjørende er hvem som står som eier i grunnboken. Det er ikke noe i veien for at to parter kan eie en bolig sammen, selv om den bare står registrert på den ene. Det avgjørende er hva ektefellene eksplisitt eller implisitt har avtalt om eierskap. For ektefeller kompliseres dette ytterligere ved at gaver bare kan gis i ekteskaps form. En avtale om at halve huset gis i gave, uten at dette gjøres i ektepakt, vil derfor være ugyldig.

Tinglysningen danner imidlertid et utgangspunkt. Det skal svært mye til av bevis for at man skal anse at en av partene er eier alene hvis begge parter er tinglyst som eiere. En ektepakt med gave kan være et slikt bevis. Det skal ikke like mye til for å anse begge som eiere selv om bare den ene er tinglyst som eier, men tinglysningen danner også her et utgangspunkt.

Det sentrale vurderingstema er hvem som anskaffet eiendommen. Ble dette gjort sammen eller av en av ektefellene alene. Hvordan kjøpet ble finansiert er av stor betydning i denne sammenheng.

Det er derfor viktig hvem som er og har vært ansvarlig for boliggjelden. Hvis begge er ansvarlig for lånet og har vært det siden kjøpet, tilsier det at begge kan være eiere selv om bare den ene står tinglyst som eier.

Hvis det kan fastslås at den ene ektefellen anskaffet eiendommen alene, skal det mye til for at den andre skal anses som eier. Eiendomsretten må da enten være opparbeidet gjennom gave (som for ektefeller må gjøres i ektepakt), eller det må være et betydelig direkte eller indirekte bidrag til eiendommens verdi. Betydelig arbeid ved en stor utbygging eller restaurering, kan være et slikt bidrag. Videre kan arbeid i hjemmet og med felles barn som frigir tid til arbeid med boligen eller arbeid som gir inntekt som brukes på boligen være noe som kan føre til opparbeidelse. I tillegg til bidrag må boligen også ha vært et felles prosjekt.

Ønsker du hjelp i ditt skilsmisseoppgjør/skifte? Kontakt advokat Nilsskog her: Kontaktskjema

Skilsmisse der gjeld overstiger midlene

av
Advokat på Helgeland

Kravet på midler fra den andre ektefellen i forbindelse med likedeling etter ekteskapsloven § 58 forutsetter at det netto er midler til likedeling. Det vil si at hvis gjeld overstiger eiendelene på den ene ektefellens rådighetsdel vil det ikke være midler til deling. Ektefellen kan da beholde sine eiendeler uten å betale den andre noe for dette. I slike tilfeller vil eierforholdene være av stor betydning.

Betydningen av eierforhold ved skilsmisse etter en av ektefellenes død.

av
Skifteadvokater på Helgeland

Når et ekteskap tar slutt skal verdiene som hovedregel likedeles mellom ektefellene. Det er likevel flere grunner til at eierforhold kan være av betydning ved skifte etter endt ekteskap.

For det første gir eierskap rett til å beholde selve tingen etter ekteskapsloven § 66. Det er noen unntak fra dette etter ekteskapsloven § 67 for felles bolig og innbo, men det kreves her «særlige grunner» for at man skal få overta en annens eiendel. Eiendeler skal verdsettes til markedsverdi, og ofte er markedsverdien lav i forhold til bruksverdien av egne ting. Som eksempel kan man tenke en sofa som ble kjøpt for en måned siden. Hvis denne skal selges brukt vil man få begrenset igjen for denne og det er dette som er sofaens markedsverdi. For ektefellene kan det derfor være av stor betydning å få beholde sofaen selv om halve verdien av sofaen må betales til den andre ektefellen.

For det andre knyttes skjevdelingskrav og de fleste forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og § 63 seg til eiendeler som man selv eier. Det samme gjelder at man bare kan ha særeie i det man selv eier.

For det tredje vil eierforholdene være av betydning ved fradrag for annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav c.

Og for det fjerde vil eierskap være av betydning der en, eller begge av ektefellene har mer gjeld enn verdier. Ektefeller blir ikke ansvarlig for den andres gjeld, men det er mulig å gjøre fradrag i gjeld før likedeling. Hvis den andre ektefellen har mer gjeld enn verdier, går det ikke noe til likedeling fra denne, så denne vil ikke betale deg noe for eiendelene denne beholder.

Hvem er parter ved oppgjør etter ekteskapsloven?

av
barnearbeid norge

Alle ekteskap avsluttes. Enten ved skilsmisse eller ved død. Det er dermed tre ulike partskonstellasjoner som kan oppstå ved det økonomiske oppgjøret etter ekteskap.

Den første er oppgjør mellom to ektefeller. Ved skilsmisse lever begge parter og det må gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem.

Den andre mulige partskonstellasjonen er en ektefelle og et dødsbo. Hvis den ene dør, og den andre ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, blir det et oppgjør mellom den gjenlevende ektefelle og dødsboet til avdøde. Dette skifte gjennomføres etter de samme regler som for skifte mellom ektefeller, men etter skiftet er gjennomført må dødsboet skiftes. Denne type skifter kalles sammensatt skifte.

Den tredje mulige partskonstellasjonen er to dødsbo. Hvis den ektefellen som døde sist satt i uskifte frem til hun døde, vil det måtte skiftes mellom de to dødsboene før arven gjøres opp. Dette er uproblematisk hvis ektefellene bare hadde felles barn som arvinger og ikke har skrevet testament, da arvingene etter begge dødsboene da er de samme, og det er da ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det er skrevet testament eller arvingene er ektefellenes foreldre, eller en av ektefellene hadde særkullsbarn, så vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer, og det vil måtte skiftes mellom boene før dødsboene skiftes. Som utgangspunkt deles formuen i uskifteboet i to like store deler, men det er unntak fra dette ved særeie jf. arveloven § jf. arveloven § 26.

Praktisk eksempel på gjeldsfradrag ved skilsmisseoppgjør

av

Likedeling etter ekteskapsloven § 58 er et nettokrav. Det innebærer at det skal gjøres fradrag for gjeld før midlet går til likedeling. Et enkelt eksempel på dette er hvis mannen i ekteskapet har kjøpt et hus, som ble fullt ut lånefinansiert. Huset har steget noe i verdi, og noe gjeld er betalt ned slik at huset er verd 4 000 000 og gjelda er 3 000 000. I dette eksemplet har huset en nettoverdi på 1 000 000 som skal likedles mellom ektefellene ved skilsmisse eller død.

Hvis midler ikke holdes utenfor deling kan det kreves fullt fradrag for all gjeld. Dette gjøres ved at aktiva og passiva summeres opp, og summen går til likedeling. Det er alltid et poeng å holde rådighetsdelene fra hverandre, siden ekteskapet ikke medfører ansvar for den annens gjeld. Hvis vi tenker et eksempel der begge bare har likedelingsmidler, det vil si midler som er skapt i ekteskapet. Ektefellene eier 50% hver av en bolig som er verd 4 000 000. Det felles lånet på boligen er 3 500 000 som begge er ansvarlige for. Mannen har et studielån på 300 000, mens kvinnen ikke har annet lån enn boliglånet. Oppsettet blir da slik:

Eiendel/ gjeld

Bolig

Boliglån

Studielån

Netto

Mannen

2 000 000

1 750 000

300 000

– 50 000

Kvinnen

2 000 000

1 750 000

0

250 000

Som det følger av oversikten har mannen 50 000 mer gjelde enn verdier. Det går da 0 til likedeling fra mannen. Kvinnen blir ikke ansvarlig for gjelden til mannen. Kvinnen har 250 000 i nettomidler som skal likedeles.

Hvis ektefellene i dette eksemplet selger boligen og sitter igjen med 4 000 000 for den etter utgiftene til salget er det 500 000 som skal deles mellom ektefellene. Mannen beholder sine 250 000, mens kvinnen må dele disse. Dette innebærer at mannen får 375 000 fra salget, men kvinnen får 125 000.

Ring oss